Transkript
Last ned ren tekst- NRK.
- Hjertelig velkommen til Tazte Priv med Bård og Harald.
- Dette er et skravleprogram for alle samfunn, alle lag, alle i alle aldre.
- Dette er for alle, og det er kanskje et program som derfor også mangler særpreg.
- Det mangler litt profil, men det må det gjøre, skal det være for alle.
- For hva er målgruppen vår? Absolutt alle.
- Uansett kjønn, legning, politisk ståsted, syn på raser, syn på spørsmålet om det er riktig
- at folk med diabetes skal få kunstig insulin og dermed overfører genfeilene sine.
- Her er det plass til alle uansett hvilke bisarre og sjuke synspunkter det var.
- Vi ekskluderer ingen.
- Jeg syns at nesten alle programmer på TV og radio er for smale og ekskluderende.
- For sært. De snobber seg til, bruker sånn fremmedord. Nå skal vi innenriks.
- Hallo, hva da? Innenriks? Jeg er ute. Jeg er ikke med.
- Væremeldingen? Det er klassisk eksempel. De gjør seg spesielle for å være spesielle.
- Jeg kjenner ikke til kartprinsippet i det hele tatt.
- De tar for gitt at du vet at du bor på den siden av landet hvor de peker.
- Vi skal være det stikk motsatte. Vi skal være for alle.
- Bård, kan vi gjøre en avtale? Hvis jeg på noe tidspunkt sier noe
- som på noen som helst måte virker ekskluderende på ett eneste individ,
- så slå meg hardt i ansiktet så blodet spruter.
- Heng det utafor NRK mens det samler seg masse kvinner der som roper ...
- Så skal jeg feire at jeg endelig har lært at jeg skal ikke ekskludere noen barn.
- Dette er en så bra samtale, for vi skal være strenge med oss selv.
- Det er fordi vi skal lage et program for alle. Det er noe av det vanskeligste som fins.
- Så vi må være strenge med oss selv. Strenge innad, men myke og koselige og friksjonsløse utad.
- Og vi har et fullstoppeprogram i dag. Det kommer mange gjester innom. Lena fra Døden på Oslo S.
- Jens A. Skomfjell kommer for å gi reistips. John Bernander kommer, sjefen vår.
- Leser fra dagboken sin. En spalte om hundelivsplager.
- Fire bergensrocker, hva sier du til det? Pølse er stappa mister!
- La det bli siste ord i første innslag: Pølse er stappa mister!
- Og det ekskluderer ingen av dem. Det kan jeg garantere.
- Innimellom så dukker det opp enere. Matematikeren Nils Henrik Abel
- gjorde revolusjonerende matematiske oppdagelser da han var 15 år gammel.
- Nå i studio har vi fått Nils Johan Brenna. Du kan jo fortelle selv hvor gammel du er.
- Jeg er tolv år om ei uke, så jeg nærmer meg 14 år med stormskritt, kan jeg si.
- Du nærmer deg 13 med stormskritt, da, egentlig. Ja. Først 13, men så 14 nærmere.
- Med stormskritt, det òg. Koselig at du vil komme helt fra helt Oslo. Du er et geni, ikke i matematikk.
- Du kan jo få fortelle selv hva du er geni i. Jeg er et geni innenfor fagfeltet.
- Kjønn og kultur.
- Ja ... Kjønn og kultur, ja. Det er litt spesielt ...
- Det er litt spesielt. Det er et fag.
- Her har du et semesteremne på Blindern. Universitetet i Oslo har studiekatalogen.
- Universitetet i Oslo kan du selv se, om kjønn og kultur.
- Her, ja. Det har du tatt et tivektdalskurs. Der står det: Semesterevn, kjønn og kultur.
- Målsetningen i det tverrfaglige kurset kjønn og kultur er å diskutere kontinuitet og endring
- kjønn i vesteuropeisk historie og kultur.
- Litt forenkla, men en veldig presis definisjon på kjønn- og kulturfaget.
- Det er geni. Du viste tidlig talent for dette faget.
- Da jeg var fem-seks år gammel, kunne jeg sitte i timevis
- og holde på med spørsmål knytta til kontinuitet og endring i oppfatninger
- av kjønn i vesteuropeisk historie og kultur. Som er kjønn- og kulturdefinisjonen.
- Har du fått disse interessene inn med morsmelken?
- Det vil jeg ikke si. Mamma er vanlig å arbeide på fabrikk.
- Og pappa er vanlig læregutt. Hvor da?
- På Rampa. Det er bortover bobla her.
- Bobla og rampa? Hvor da? Dette er lokale navn.
- Jeg er bare en liten gutt på tolv år. Må ikke glemme det. Jeg bruker lokale navn.
- Og moren din på Fredriksson fabrikk.
- Så de har ikke oppmuntra deg til kjønn og kultur?
- Du er geni på kjønn og kultur, men du er ikke så god i andre fag?
- Er du god i matte? Nei. Medioker.
- Midt på trøya sliter du ganske tøft. Jeg trenger ekstranundervisning stadig vekk.
- Men når det er kjønn og kultur, da er du i ditt ess.
- Men det er ikke en del av pensumet på ungdomsskolen?
- Nei, dessverre. Så det blir jo aldri noe til det, da....
- Du studerer vanlig undervisning, og sliter med det.
- Men en dag i uken drar du opp på universitetet og studerer kjønn og kultur.
- Ja, stemmer det en gang i uka, så kan jeg fordype meg i det jeg liker aller best, nemlig:
- Kontinuitet og endring i oppfatninger av kjønn i vesteuropeisk historie og kultur.
- Det liker du. Som fisken i vannet. Det sier pappa.
- Han sier det. På stampen. Ja da. Han så på Bobla.
- Du må være en slags maskot på dette faget? Nei, ikke lett til det. Det er altså ... få forelesninger.
- Jeg snakker ikke med noen. Jeg er ikke noe maskot i det hele tatt.
- Men du skal satse på dette her, da? Du skal bli professor?
- Det er ikke mulig, det. Det er bare et semesteremne.
- Hva har du tenkt å gjøre, da?
- Jeg har ikke så bra karakter heller, så jeg kommer nok til å begynne i læra.
- Jeg er borte på Stampen. Nede ved rampa der.
- Hva slags bransje er det på Rampen på Stampa, da?
- Det er noe løfting og industri og rustne kraner og mekanisk og ...
- Men ja ... jeg vet ikke.
- Du ler for du vet ikke hva det er? Det var et verksted, men det er ikke det heller.
- Så kjønn og kultur kommer ikke til å bli noe levevei?
- Nei, dessverre. Det er ikke okkurat å leve av kjønn og kultur i Norge i dag.
- Det er ille. Jeg tenkte å skulle gi deg en oppgave som du kunne løse her i studio.
- Ikke bli så glad, vær så snill. For det er vanskelig å få til.
- Det er ikke så lett å gi oppgaver. Ikke noe kultur?
- Nei, det er ikke så lett. Det er du vel enig i?
- Jeg er ganske flink til å si ord baklengs.
- Er du det? Men det kan vi teste på.
- Du sier et ord, så får vi si det baklengs. Ost. Tenk da.
- Ostepop. Det er ikke baklengsgeni.
- Få en til, da. Mel. Ostemel? Nei.
- Det er bare tanker for at du kommer, rett og slett.
- Det er bare kjønn og kultur jeg kan.
- Det har vært veldig endring, men også kontinuitet i oppfatninger av kjønn
- i vestlig-europeisk historie og kultur. Men det er du bra på.
- Nå er moren og faren din her. Hele Fredriksson fabrikk er her.
- Norge er jo et av verdens rikeste land. Men Runar Frigstad, du har nylig gitt ut
- boken Kulturelt forfall, hvor du går til angrep på kulturtilstanden i det moderne Norge.
- Det stemmer. Dette landet flommes over av oljepenger.
- Men har kulturen gavnet seg det? Tvert imot.
- Man sier landskap har blitt avskoget.
- På samme måte vil jeg si at Norge har blitt av kulturelt.
- Det står dårlig til med kulturen i Norge, ikke sant?
- Det er nettopp det jeg mener. Vi lever i et land hvor vår nasjonale kultur ...
- Er blitt starta av Sky Channel, Dynasti og Falcon Crest.
- Har du egentlig sett på TV i det siste?
- Ja. Jeg leser bladet Mediekritikk som kommer ut én gang hvert fjerde kvartal.
- En gang i året, da.
- Det er mulig. I Stavangs er vi mer opptatt av kvartalet nå, hvis du er opptatt av det.
- Har du noen eksempler på dette kulturelle forfallet, Runar Frigstad?
- Sarkastisk latter vi hører her? Ja, det er min sarkastiske latter.
- Den har jeg utviklet mens jeg studerte på kulturlinjen i Høgskolen i Rogaland.
- Eller H.I.Rog, som det kalles. På administrativ sleng, som jeg har fått med meg.
- Kom med noen eksempler på det kulturelle forfallet.
- Et alvorlig eksempel på det kulturelle forfallet er den norske sangtradisjonen, som forfaller.
- Ta f.eks. Sankta Lucia, hvor folk synger sang...
- Sankta Lucia, dreit opp i lia. Når æ var ferdig, lukta det herlig.
- Og du knegga litt, eller? Nei, det var ikke knegging.
- Det var mer sarkastisk latter som foldet seg ut.
- Jeg føler at jeg var litt kneggete. Tvert imot.
- Du syns det er litt morsomt med denne sangen?
- Nei, tvert imot. Lyden du hører, kan ha vært grått. Jeg vet ikke, det får du spørre de på H.I. Roggorm,
- som nå sitter benket foran radioen. Du kan ringe etterpå.
- Så dette er altså et kulturelt forfall.
- Flere eksempler? En hel bok med eksempler.
- F.eks.: Deilig er den himmel blå. En vakker norsk salme hvor folk synger:
- Det var midt i julen natt, Tarzan var på fluejakt, flua hadde pil i bue søyta,
- Tarzan midt i huet, deilig er den himmel blå, flua den har daua nå.
- Nå knegga du? Nei. Jeg knekker aldri.
- Knegging er meg fremmed. Aldri knegget. Det var grå hulk, tror jeg det var.
- En ring før tre for det er sommertid fram til første november.
- Så det er altså disse sangene som er symptom på det kulturelle forfallet.
- Ikke bare sange, også sangleker. Den vakre, romantiske sangleken Bro, bro, brille.
- Syng den. Bro, bro, brille, klokka ringer elleve.
- Vet du hva folk synger nå? Det er mange som synger den sånn som dette her.
- Pull, pull, knulle. Kukken må snart hulle.
- Synger folk det? Dessverre.
- Høyt oppi H.I. Ruggs administrasjon synger dette her. Skjønner du?
- Så disse sangene er ... Er det så farlig at noen synger dem?
- Er det så farlig? Nå er du selv med på avkultur.
- Du hogger ned den siste kvisten på kulturlandskapet vi har bygd opp gjennom tusener.
- Hvordan syns du det er når folk er samla på torget for å feire H.I. Ruggs åtteårsjubileum,
- og så begynner folk å synge istedenfor Bæ, bæ, lille lam, så synger de kanskje ...
- Til slutt, da ... Du lo litt, jo.
- Tja. Til slutt synger de Bæ, bæ, lilla, mykpå-restaurant en gang til.
- Du synger veldig flott og har en god stemme.
- Ja, vi er med i koret på Hå i Rugg, og på julebord synger vi ofte.
- Det blir en veldig stemning. Takk for at du kommer unna friksa.
- Takk selv. Den var god. Om en time eller to ligger den i do.
- Det kunne godt ha spart deg der. Sug og svelg. God helg til det også.
- Der knegget du. Der var det en knegg, det.
- Da får vi ta første brev. Du kan lese. Kjære underlivsplaga.
- Jeg er en jente på tolv år. Jeg sitter ofte ved kjøkkenbordet og hører på
- om mamma og hennes venninne klager over problemet med underlivet.
- Men fordi jeg sjøl er så ung, så kan jeg ennå ikke ta del i dette kvinnesnakket.
- Så jeg lurer på: Kan jeg gjøre noe for å få underlivsplager, og dermed bli en del av dette?
- Dette var et koselig brev. Jeg blir varm i hjertet når jeg hører etter.
- For alle vi som er modne kvinner, husker vel hvordan det var
- å stå foran speilet og kle seg ut som moden kvinne?
- Late som man røyker og drikker kaffe og innkaster seg over plager i underlivet.
- Så nå - det's avie. Smerte og akking over uvettige mannfolk.
- Uten dette hadde ikke livet hatt noen retning eller fokus på meg.
- Kollega Ingvild Snorlæs, hva gjorde du for å komme i de voksnes,
- kvinnenes klage- og underlivsplagerekker?
- Jeg tok grusi-trusa. Å ...
- Grusi-trusa? Det var et veldig enkelt og billig råd.
- Det enkleste av det beste. Det var ikke så mange kilometerne
- før jeg fikk svi og plage. Jeg var så god i turn, så jeg turna litt.
- Litt spagat og litt så der.
- Du vil ikke tro hvilken oppmerksomhet jeg fikk fra de eldre kvinnene.
- Tenk at jeg som var så ung ... Hvor gammel var du?
- Ni somre og 14 vintre. Ok. Noen dobbeltvintre der oppe?
- Nei, nei, nei. Men fra den dagen av var jeg kvinne, stolt og bitter og vond med god grunn.
- Så du fikk sitte ved kvinnenes bord?
- Jeg fikk røyk og kaffe på min tier i sommer.
- Jeg trekker av den røyken mens man klager. Det er så smerte av det.
- Å røyke og klage, det er refrenget i Kvinnenes melodi.
- Hvordan kom du med i de plagde strekker?
- Kan jeg fortelle min historie i stikkordsform? Gjerne stikkordsform.
- Elleve år, sovner, sinnabikkja kommer. Langtid lege, masse plager. Røyk og kaffe.
- Det var fint. Nesten som et dikt. Det kunne blitt.
- De skjønner vel ikke sin egen besøkelsestid når det gjelder det.
- Men send inn spørsmål. Det må de gjøre til taztepriv@nrk.no.
- Det har lenge vært tabubelagt å snakke om problemer under livet.
- Nå har pendelen kanskje gått litt for langt den andre veien igjen.
- Det innrømmer vi gjerne. Men send inn spørsmål.
- Husk, ingen gidder å være venninne med dem som har et plagefritt underliv.
- Det kan vi skrive under på. Hvem vil det?
- Folk skal sende inn mailer og tekstmeldinger med spørsmål.
- Vi svarer ikke på det med en gang, men neste uke.
- Vi trenger tid på å tenke oss litt om.
- Vi leser det på kontorer utover uka.
- Det er jo interaktivt. Men sånn som samfunnet er blitt ...
- Der fikk vi et spørsmål! Jeg må ikke være der med en gang.
- Det er blitt jag og mas rundt det interaktive. Før var det ikke skrapelodd.
- Så var det pengelotteriet. Det kom i gang i slutten av måneden.
- Da kunne man rolig og voksen se noen numre. Har jeg vunnet 1000?
- Nei vel, selvfølgelig ikke. 500? Litt større sjanse? Se på med lesebrillene?
- Gå ned? Kanskje 50? Har jeg vunnet det? Da går det nesten oppi opp?
- Rolig rytme. Rolig rytme. Nå: skrapelodd.
- Nå gjør du narr ved hjelp av nynorsk, og det er bra.
- Bedre enn å onse? Onsestemme?
- Jeg tror faktisk det er bedre med.
- Vi har jo ofte oppfordret dere lyttere ... eller for oss, dere seere ...
- Oppfordret dere til å sende oss spørsmål som vi skal svare på.
- I forrige uke kom det inn: Dette er ikke tull. Ett spørsmål!
- Ett eneste spørsmål til Reisespalten vår, og det var et tullete spørsmål.
- Så vi spurte vår radiovenn og venn Christoffer Skei hvorfor vi fikser våre meldinger.
- Og han sa: Dere må spørre om noe.
- Konkret. Dere kan ikke be lytterne om å sende hvilket som helst spørsmål.
- Dere må be om noe konkret.
- Så til neste uke, lyttere, eller egentlig seere, som hører på radio,
- så vil vi at dere svarer oss på følgende spørsmål:
- Hvis du måtte spise et menneske, hvilken kjent norsk mann eller kvinne ville du ha spist da?
- Og hvorfor akkurat den? Send inn ditt svar med begrunnelse på taztepriv@nrk.no.
- Eller SMS med kodeord taztepriv 1987. Har ikke så stort tro på det siste der.
- Bård, hvilken kjent norsk person ville du aller helst ikke ha spist?
- Ikke ha spist. Jeg er ganske sikker på
- at Kåre Valebrokk ville ikke ha spist den.
- Det er veldig ekkelt. Det er veldig sant.
- Jeg tror når jeg har tatt hull på huden, så tror jeg det kommer sånn ...
- Jeg tror jeg vil ta hull på huden til Kåre Valebrokk først, og så surkler ...
- Ikke se... Altså, hvem har villet spise ...?
- Så send inn. Hvem ville de helst ha spist?
- Og velkommen i studio til deg, Einar Vågheim.
- Jeg takker for de vennlige hilsener. Jeg er glad for at jeg fikk komme hit.
- Det er veldig bra. Du er nynorskmann som er blitt kvitt dine indre demoner.
- Og det har du gitt ut en bok om. Ja, den heter Kolex...
- Nei, den heter: Kolleis eg vart kvitt mine indre demonar.
- Ja, akkurat. Hvilket forlag? Snøftus Forlag.
- Hva heter forlaget? Forlaget til Snøftus.
- Det eg vil nytte i høvet til å takke typografane, settarane, bokbindarane, bokprestane, pakkarane
- for at denne boka har vært mogleg.
- Nei, det er bra. Boka di handler om at du er blitt kvitt dine indre demoner.
- Ja, eg hadde i nokre år problem med demonar.
- De som plagga meg, ropte til meg. Stemmer, kommandoar, heslege utsagn
- og avskyelege fråsegn ...
- Men nå er du kvitt dem, og det må være en utrolig lettelse?
- Ja, eg er glad for at eg er kvitt demonane no.
- De stiller meg nekt, de stiller meg nekt!
- Kva, frøka Dom? Det må være ei lettelse å bli kvitt demonane.
- Boka er skrevet som ein hjelp til andre som er plaga av indre demonar.
- Og jeg håper at denne boka vil være til hjelp for alle de som strever med å bli kvitt sine dem...
- Nei, jeg vil ikke! Jeg vil ikke trekke tilbake boka her!
- Slangen skal smunge seg inn og spise rastappen og ... Nei, nei, jeg orker!
- Nei, jeg har ombestemt meg. Boka skal trekkes tilbake. Det er funnet ut.
- Skal boka trekkes tilbake? Akkurat gitt ut, jo. Snøftus Forlag og alt mulig?
- Det er rett og slett ...
- Hvorfor skal du trekke den tilbake?
- Det er en protest mot bokklubbanes egen makt.
- Ikke la meg få være! Jeg orker ikke!
- Vågheim, mitt inntrykk er at indre demoner er et større problem i nynorskmiljøet enn blant bokmålsfolk?
- Ja, det stemmer. Bokmålsfolk!
- De er fåfladiske med sine microwave-ovner og reality-programmer.
- Nei, demonene tar bare bolig i de som har dypere syn på sitt eget sjelsliv.
- La meg være i fred! La meg være i fred!
- De som ikke har demoner, syns jeg iblant synd på.
- Disse demonene dine virker nesten som du er stolt over dem.
- Påkaller du det litt selv? Søker du det, på en måte? Er jeg kritisk nå?
- Mine egne demoner? Nei! Umulig!
- Radioteateret har synt fra første episode av høyrespillet Demonene i Brasaville.
- Løselegg og rotete basert på Einar Vågheim:
- Du, dette er ...
- ... som demonene 1, 2, 3 og 4. Einar Vågheim.
- Dette er ikke Radioteateret.
- Innbiller du meg at det er noe på radio som ikke er radioteater?
- Jeg vet. Altså, det er det. Jeg misunner deg dine enkle forestillinger om verden.
- Du skal dreie på deg sjøl med Lufus ... Nei, jeg vil ikke det!
- Jeg misunner deg ditt enkle liv, Bokmålsmann. Jeg misunner deg.
- Musikk. Musikk. Jeg skal gå gjennom.
- Demonene sier det gjerne ved å høre på litt musikk.
- Er satan musikk de kanskje vil ha, eller?
- Nei, det er like best Anne Grete Preus' ballade om at det ofte er 1 mm nok.
- Det er det jeg tenker som for en til å tenke og sette ingen bra perspektiv, sier demonene.
- Hadde Grete Preus 1 mm nok, det har vi ikke, dessverre.
- Hva som helst av gitarkameratene nede.
- Det tikker jeg om.
- Og nå: Björn Afzelius.
- Ja, alle kjenner vel igjen denne vakre visa til Norgesvennen
- og den politiske trubaduren Björn Afzelius.
- Samfunnsengasjert visekunster med hjerte på venstre side.
- Velkommen i studio til deg, Björn Afzelius' sønn, Hasse Afzelius.
- Vi sier vel egentlig ikke Krinkaren, men ... Nei, ja, Krinkisen var det.
- Trille var det på Krinkisen.
- Ok, du har gått i din fars fotspor og er også blitt en politisk engasjert visesanger.
- Ja, å skape en bedre verden går for meg atskilt fra ønsket om å skape god musikk.
- Sto da politisk på venstresiden. Det gjør ikke du?
- Nei, jeg står på høyre side. Med viskunst. Høyre side.
- Langt ute? Ganske så langt ute på høyre side, ja.
- Noen anmeldere i Sverige har sagt at du er aller lengst ut på høyre side av alle i hele Sverige.
- Nå! Jeg sitter òg på høyre side ganske så ensom, da.
- Som viser noe av din høyreekstreme holdning?
- Ja, da står det her ...
- Du stemmer gitaren nå? Nei, jeg stemmer ikke gitaren.
- Det er min første låt. Den heter Handle ikke Jokobs makrell i gjødbutikken.
- Handle ikke makrell i tomat hos jødene? Det kan du si på Krinkis om du vil.
- Det heter ikke ...
- For det første: Du spiller jo bare din fars gamle sang,
- og verken jødebutikk eller makrell eller tomat er nevnt i sangen din.
- Ok ... Altså, fortsatt. Du stemmer gitaren. Du spiller den.
- Ja, nå spiller jeg! Du vrir på de skruene.
- Skruene, mener du. De skaper tone, lysner det? Det er skruene.
- Uten skruene så er gitaren død. Død og tråkig.
- Hvem har lært deg om dette med skruene ...?
- Sa han det helt konkret? Mellom linjene, så sa han det.
- Har du noen flere høyrevridde politiske ballader?
- Ja, nå skal jeg spille en skarplad
- Har slås over ras
- Miksen såkalt velsignlaser
- Den heter En kaka med bajs
- Jeg starter nå
- Allting kan gå i to, men mitt hjerte kan gå i tusen biter ...
- Du skjønner at det ikke kan være mer her på Krinkisen?
- Vi har fått besøk i studio. Vi er heldige. Og to gutter. To sjarmerende gutter. Dere kan jo presentere dere selv.
- Hvor er du kommet fra?
- Kommer fra Gammelstampen der. Bort Nordafork Mjørka, jeg.
- Jeg bor rett ved siden av.
- Du bor rett ved siden av. Men dere driver med musikk og kaller dere for ...
- To små kara.
- Og dere er i Oslo-helgen fordi dere har meldt dere på Grand Prix Junior.
- Ja, det stemmer. Hva slags musikk er dere spiller?
- Vi spiller litt sånn snakkete rapp.
- Hva slags musikalske forbilder har dere?
- Det engelske rappebandet The Streets. Det er snakkete rap.
- Ja! Og dere skal rappe en låt?
- Ja! Hva heter den låta?
- Den heter Grandmother in my face. Og det er på engelsk, ja.
- Men teksten er litt grov. Det skal nok gå bra. Går den på Grand Prix Junior, så går den her.
- Bestemors liv var en skam. Derfor sa hun: Faen ta meg i ansiktet!
- Jeg følte jeg måtte gjøre det, jeg klarte bare ikke å slutte.
- Så spurte hun meg om jeg kunne gjøre et siste stunt
- og ba meg kysse henne i rumpa hennes.
- Jeg er ingen lege, jeg anser meg selv som en danser.
- Men når jeg ser mellom beina til bestemor, skjønner jeg at hun hadde ...
- Dette var vi jo snakket til. Det var veldig grovt.
- Ja, på engelsk. Jeg har slått det opp i ordboka vår.
- Har du fått med deg denne på Melodi Grand Prix Junior?
- Vi skal spille på distriktsfinalen først.
- Ja, du må nok det. Lykke til til dere to små karer. Takk for at dere kom!
- Tusen takk. Håper vagina cancer blir en hit også i Norge framover.
- Ja, velkommen i studio til deg, selveste NRK-sjef John Bernander.
- Tusen takk. Det er koselig for meg å være her i radioen, for NRK lager ikke bare TV,
- men også radio. Alle som er klar over det, vi lager både radio og TV. Så det er koselig.
- Men du er ikke her i dag for å bable om NRKs tilbud, men du skal faktisk ... Du har med deg
- Dagboka di? Ja, det var det dere spurte om jeg kunne
- komme og lese fra dagboka, og etter å ha tenkt meg litt om, så ...
- Og så kom jeg fram til at det syns jeg ... Jeg skal være såpass sportisk.
- Det var vel egentlig du som henvendte deg til oss, for å være helt presis.
- Jeg spurte om dere kunne spørre meg om å lese fra dagboka, for å være helt nøyaktig.
- Hvis det er viktig for deg. Så nei da, jeg ville bare ha det.
- Men John Bernander, vær så god, du leser fra din dagbok. Kom igjen. Da skal jeg starte å lese.
- Ja, da kan jeg ta på brillene, så husker du.
- Kjære dagbok, lørdag 2. oktober.
- Råkne opp klokka syv til Radio Sørs program.
- God morgen alle sammen. God morgen far og mor.
- på selveste Radio Sør
- og selveste Ive Klevestad.
- Jeg bor på toppen av det høyeste hus
- i Oslo for å få inn signalene til Radio Sør.
- Det er ganske så skørt det,
- men jeg hørte så vidt at de snakket om
- at det er bilfri dag i sentrum.
- Der skulle jeg gjerne ha vært også.
- Det er bilfri dag i Kristiansand sentrum.
- Det er så mye folk i Kristiansand sentrum, da.
- Og den som var en ung gutt og eide en egen bakt potetvogn den dagen ...
- Og godt er banen ... Vel, jeg ser at pysjbuksa har glidd opp igjen.
- Noterer også at jeg må skifte sengetøy. Har sikla noe enormt.
- Jeg ser meg i speilet. Nei, kloremerker i ansiktet i dag igjen.
- Jeg må sikkert ha drømt at jeg var en farlig hannkatt.
- Vel, jeg dropper tannpussen i dag også. Jeg putter i meg en hubba bubba.
- Det går ikke an å kjenne dårlig ånde når man tygger en hubba bub i munnhulen.
- Har ikke mer dopapir igjen heller. Fytte søren, i dag var det mye.
- Jeg får takke meg med en klut. Dona tett igjen, punktum. Søren også.
- Bla fort gjennom avisen. Det stakk så mye om apekatten Julius i avisen som det gjorde før.
- Før sto det masse om Julius. Mulig å huske feil, men da var det: Julius ditt og Julius datt.
- Husker en gang han tok på seg stråhatt og solbriller. Fy søren, det var morsomt.
- Han så ut som et menneske.
- Det er det jeg syns er morsomt med apekatter. Det ligner såpass trådsvalt på mennesker.
- Men så er det ikke mennesker i det hele tatt. Les forresten tegneserien i Aftenposten: Pusur.
- For en lat katt. Skal Pusur aldri sikre seg?
- Altså, jeg er glad jeg ikke er sjefen til Pusur.
- Ja ja, kjære dagbok, du er min eneste venn, er jeg glad for.
- Og du ler av nesten alt jeg sier, men noen ganger blir jeg sinna på deg.
- Jeg blir så sinna at jeg skriker alt jeg kan: Du er bare en dagbok!
- Du er ikke noen ordentlig venn! Men da begynner vi å grine, begge to.
- Og så gir vi hverandre en klem, og så er vi venner igjen. Ja, ja, ja.
- I kveld skal vi ha det koselig, du og jeg i dagboka mi.
- Jeg skal ta på deg stråhatt og solbriller. Da ser du akkurat ut som et menneske.
- Jeg gleder meg allerede. Jeg gleder meg så mye at jeg både kniser og gråter om hverandre.
- Det var det jeg rakk å skrive i dag.
- Takk skal du ha, Bernander. Det var fint.
- Hyggelig å fordele noen av sine dagboktanker.
- Og du sa til meg at neste uke skulle det være fra dagboken til Valebrokk.
- Ja, vi kom i hvert fall til å spørre, men ...
- Ja, for det er ikke bare min dagbok det skal leses fra. Du skal gå hele runden, ikke sant?
- For Valebrokks dagbok er ikke så gjennomarbeidet som min.
- Det kan bli ganske så ufrivillig komisk.
- Vi må si det rett ut.
- I den siste tiden har det kommet rekordmange norske filmer.
- Det virker som de fleste er ganske bra, Bård. I hvert fall godt over middels.
- Det er ingen hemmelighet at vi tidligere har tøysa mye med norsk film gjennom åra.
- De dårlige filmene som var før sånn om Vennerød, Vibeke Løkkeberg osv.
- Så hva føler vi nå, når vi på en måte har vunnet?
- Erlend Loe har jo rydda opp, kasta ut de følsomme, mislykka kunstnerfilmene.
- Jeg er glad. Jeg burde være ... Yes! Jeg vil være fornøyd.
- Endelig går det framover. Men ...
- Men hva da? Jeg er ikke det.
- Jeg er ikke noe fornøyd. Jeg er ikke noe glad. Hvorfor er jeg det?
- Det er som å ha kjempet lenge for å komme i buksa på noen.
- Og når du slutter får det til, så blir det sånn: Hæ? Er det dette jeg var opptatt av i ti år?
- Det er sånn når vi var med Forsvaret, og Sovjetunionen sprakk og kollapsa ...
- Hva nå? Ja ... Er det ikke kanskje det har blitt
- et litt fattigere samfunn? Vi kjempa liksom for det kule og vant.
- Nå føles det bare tomt.
- Vel, vel, hvis hva med venner du skulle lage en ny film, så er vi med.
- Og gjerne også forslag fra dere seere hva den bør hete.
- Og velkommen hit i studio, informasjonsmedarbeider i
- prevensjonsopplysningskontoret RFSU, Lena fra døden på Oslo S.
- Husker første gang noen sa velkommen til meg.
- Ble tatt imot av bestyreren på ungdomshjemmet
- som prøvde seg på meg samme natta. Ekkel fyr som skulle ta nakenbilder av meg.
- Fy fader, for en drittsektor. Akkurat som alle andre.
- Det beklager jeg veldig, men jeg sa tross alt bare velkommen.
- Veldig hyggelig å være her, forresten. Varmt og digg. Får seg noe røyk og noe cola.
- Boblejakka mi varmer ikke lenger. Dunet har klumpa nederst i jakka.
- Jeg vaska den på 90 graver. Skulle aldri ha gjort det.
- Fins ikke dun her oppe i armene lenger, ser jeg. Blitt reine anorakken.
- Nesten vært varme å gå uten, egentlig. Men du har fått jobb i RFSU.
- Hva er det for noe? Jeg har brent i dunjakka mi med siggen.
- Dunen bare fosser ut. Plukker ut dunet i svære klumper. Fy ...
- Sto i pissregn på Oslo S. Tørketrumla i dunjakka mi etterpå.
- Så måtte jeg ha av meg en sigg. Da begynte det å klumpe seg for alvor.
- Hva fader svarte helvete var dette preken av?
- Jeg har ikke sagt så mye, men det virker nå det du liker.
- Du har kommet hit for å snakke om prevensjonsopplysning.
- For det viser seg nå at kjønnssykdommer man trodde man hadde kontroll over,
- det blusser opp igjen. Bakteriene er blitt resistente mot antibiotika.
- Ingenting biter på lenger. Fy fader.
- Hva er det nå, da? Jeg har fått dun fra dunjakka mi på munnsåret.
- Er det hva slags munnsår? Gonoré. I fjerde stadion.
- De har dritresistente bakterier. Blir de glad i deg, egentlig?
- Fy faen, jævla drittsekk! Du er akkurat som alle andre!
- Det er godt å ligge inntil deg. Ligge nakne inntil hverandre. Ligge i skje.
- Jeg trenger bare å kjenne varmen fra en eller annen fyr.
- At noen er glad i meg for den jeg er. Det er ikke bare fordi jeg har mellom beina.
- Nei, du ... Du er her for å snakke om prevensjonsopplysning.
- Du er her for å snakke om prevensjonsopplysning.
- Folk sier at de unge er så slurvete med kondomer, men de gamle er enda verre.
- De er så slurvete alle. Dobbeltmoralske.
- Det er ikke så farlig at de på 70 er slurvete,
- for de har ikke sovet i sex og ikke bytter i sexparten heller.
- Hva veit du om det? At de gamle gjør? Er du sammen med en på 70 år sjøl, eller?
- Fy fader, så morsomt det er. Fikk meg til å le.
- Fader, se hva du gjorde nå. Hva er det for noe?
- En dong med heroin som jeg hadde glemt, som jeg gulpa opp.
- Jeg klarer å svelge 14 kondomheroiner. Jeg klarte ikke å telle til 14 engang.
- Du smugler, altså? Ja, men kosovo-albanerne rister på huet
- av meg når de haller på. Fy fader. Fy fader i helvete!
- Hva er det nå, da? Fått ned en tekstmelding om
- at Alf Prøysen er homo. Prøysen homo? Fy fader!
- Jeg kommer til å sprekke. Syns du det ødelegger alt? Var det så viktig?
- Sangen: Nå skal Balla Pinnfing gå til skolen, er den som holdt meg oppe.
- Nå ramler jeg utpå igjen. Fy fader, så ålreit å prate med deg.
- Du er akkurat som alle de andre, og det mener jeg faktisk som en kompliment.
- Takk for at du kom, rett og slett. Lena fra Døden på Oslo S.
- Kom gjerne tilbake neste uke. Dritgjerne! Kan jeg sette meg til skudd?
- Vi skal holde oss i Oslo og politikken i Oslo. Oslo Senterparti er et lite lokallag.
- Det er det minste lokallaget til Senterpartiet, faktisk, og Ådne Bjørstrand fra Oslo Senterparti.
- Velkommen hit. Tusen takk. Det er en stor ære og stor glede
- å få være i studio. Det er ikke ofte vi blir invitert.
- Men dere har fått en del oppslag i det siste med innspill i innvandrerdebatten.
- Det er ikke så ofte vi i Oslo Senterparti blir hørt når vi har utspill i media.
- Så dette er veldig bra for oss. Kan ikke du si hva deres forslag er for Oslo?
- Vårt forslag er at vi første lørdag i november stenger av Oslo sentrum.
- For innvandrere. Vi vil rett og slett arrangere en innvandrerfri dag i Oslo sentrum.
- Det er dette som har skapt en del furore. Jeg har fått denne blest.
- Jeg vil kalle det positiv blest. Det blir 100 % innvandrerfri dag.
- Rett og slett sperre av sentrum 100 % for innvandrere.
- Bare, da. Ingen, da? Ingen innvandrere i sentrum?
- Ikke en eneste en. Ingen null og niks. 0,0. Hele Oslo sentrum for oss selv.
- Boder oss på taktløp, fest og dans og ...
- Og ikke skaut! Du kan bare så og speide og speide og ikke se.
- Ingen sier sånn: Respekt, da! Innvandrere blir sure når du sier: Mora di!
- Ja, men første lørdag i november kan vi gå rundt og si mora di, mora di.
- Og du skal være ganske surpomp hvis ikke dette virker gøy.
- Er det fordi dere ikke liker innvandrere at dere vil ha en innvandrerfri dag i sentrum, eller?
- Det der er typisk tabloid kritikk. Selvfølgelig ikke!
- Vi har jo bilfri dag i sentrum også. Og det betyr jo ikke at ikke jeg liker biler.
- Jeg elsker biler. Jeg har en Opel Zafira. Nytt i gjennomhånd her.
- Men en eneste lørdag i året så er det gøy at det er bilfri dag i sentrum!
- Og da mener vi i Oslo Senterparti at det er gøy med en gang uten brune fjes.
- Så det er brune fjes, og med innvandrere mener dere også dansker og svensker da, eller?
- Selvfølgelig så kan de være det. Det er jo ikke noe poeng.
- Sperr ut de, da. De er jo akkurat som oss.
- Vi vil jo kalle en spade for en spade her. Det er jo de som blir sinna og sure.
- Du skjønner hva jeg mener. Så hvis vi ikke skal gå rundt suppa ...
- Men å stenge ut én gruppe på denne måten av Oslo Seilings ...
- Vet du hva jeg kom på nå, kanskje også? Det har jeg ikke tatt opp i utvalget.
- Kanskje en funksjonshemmafri dag i sentrum, altså?
- Hvor vi kunne ha masse dørstokker og trapper overalt, og vi kunne parkere på rullestolparkeringsplassen.
- De gigantene? Den kommer jeg på nå, så den skal vi ikke ...
- Den må vi ta en runde på, dette partiet.
- Men uansett så blir det vel ikke handikapfri dag i første lørdag i november, da.
- Hvorfor ikke? Da skal vi ha innvandrerfridag i sentrum.
- Har dere klarert dette innvandrerfridag i sentrum-utspillet med Senterpartiet sentralt?
- Nei, vi har prøvd, men de svarer ikke på telefon.
- Hvorfor gjør de ikke det? Hvorfor svarer de ikke?
- Senterpartiet er jo et distriktsparti.
- Når de ser at det er Oslo-nummer 22, så tar de den ikke.
- Men når det er høye sifferer av 76, 79 og 90, da er det kjempejubel!
- Det ringer fra distriktet! De bor nesten ingen der! De må vi snakke med.
- Vi er ganske isolert. Akkurat som distriktene er isolert?
- Det er faktisk helt sant. Det er litt ironisk å tenke på.
- Litt pussig, da. Jeg tror det er først og fremst litt pussig.
- Men møt opp, folkens, i hvert fall innvandrerfridag første lørdag i november.
- Da blir det folkefest. Det kan bli drosjekøer.
- Og storkiosken kan være stengt. Den blir garantert stengt.
- Så ta med nisse og noen gode Bekfem-støvler.
- Hva med adopterte? Får de lov til å være her?
- De vil ødelegge hele moroa, for det er ingen som kan se det, liksom.
- Ja, jeg mener jo det. Jeg bare prøver å sette deg fast, jeg nå.
- Og du hører på Tazte Priv med Bård og Harald, og vi har fått besøk i studio,
- for det å rappe på morsmålet er i skuddet som aldri før, og denne bølgen startet i Sverige.
- De svenske rapperne var veldig tidlig ute med å rappe på svensk,
- og en av de siste talentene på den svenske rappscenen er deg. Velkommen!
- Takk for at få komme til granlandet Norge. Stor ære.
- Takk for at du ville komme, kan du presentere deg selv?
- Det er mye hverdagsrasisme i Sverige, det er det du rapper om?
- Har du noen eksempler på det?
- Med rasism, og særskilt
- Hverdagsrasism
- Som blir verre og verre
- Det er mye
- Hverdagsrasisme i Sverige
- Det er det du rapper om, og det er du veldig opptatt av
- Har du noen eksempler på det?
- Til eksempel, lysner du
- Om jeg har mine åsikter
- Og jeg ønsker å få uttrykke
- Mine åtgjerder
- Uten åsikter ... Det er kanskje min av språket, men jeg fikk det ikke helt inn.
- Kan du forklare det på en annen måte, eller kan du ta det en gang til?
- Ingen problem. La oss si at du var en 22 år gammel svensk
- fra f.eks. Eskilstuna. Kanskje din pappa spiller håndball på kroppskultur?
- La oss si at du var en 22 år gammel svensk
- Til eksempel Eskilstuna
- Fra Eskilstuna
- Kanskje din pappa spiller handball på kroppskultur
- Hva vet jeg
- Ni kommer kanskje fra Kurdistan
- Kanskje fra Kurdistan eller Bosnia-Hercegovina? Eller noe annet.
- Og så har du f.eks. dine åtgjerder ... Stopp nå. Med dine åtgjerder og ...
- Du vil uttrykke dine åtgjerder, så opplever du hver jævla dag
- at andre setter dine oppsikter inn igjen. Hvordan reagerer du da, tror du?
- Det er vanskelig å si særlig, for jeg er ikke sjarmert.
- Du kommer til å rappe for å kommunisere dine forbannelser.
- Eller du kommer til å spille blues for å improvisere dine åtgjerder.
- Eller spille ariglad jazz for å uttrykke dine åsikter.
- Det er så vanskelig å si til noen hva han egentlig tykker og tenker om når det blir mett med masse ord som glider.
- Du vil ikke ennå dinke opp i munnen min, det vil du.
- Hva gjør du med meg nå? Du gjør presist hva jeg prater om: hverdagsrasisme.
- Du skal komme med dine åtgjerder og ifråta seg mine åsikter!
- Jeg blir ærlig og sjuk på deg.
- Men jeg skjønner nesten hva du mener. Det er ord som jeg skjønner.
- Men det er så mange av de samme ordene. Ta et eksempel.
- Du er en ung på 23-24, 59 år. Du kom fra Serbia eller Turkistan.
- Du bor oppi Leksand. Din farfar spiller ishockey på MoDo, men heier egentlig på Brommapojkarna.
- Ja, det ... Så langt er jeg med.
- Hva ... Hva skjer? OK, jeg skal ta det lungt.
- Gjør det. Så skal jeg prøve å skjønne hva hverdagsrisikoen er.
- Du, fatter du? Har du med dine åtgjerder?
- Der falt jeg av. Hvorfor?
- Hvorfor faller du av? Ingen respekt for mine åsikter!
- Hvorfor ifrå setter du mine åtgjerder? Hele jævla! Jeg blir så forbanna!
- Hva heter plata di? Det nytter ...
- Respekter av mine åsikter inntil folket sitt finner at de er der.
- Ja, våre faste lyttere kjenner vel igjen vignetten til vår faste spalte:
- Fest Borrelåsen, et program for deg som liker å reise.
- Og velkommen til deg, globetrotter Jens A. Skomfjell.
- Takk. Det er uvant for meg som reiser så mye å høre noen si navnet mitt.
- Helt perfekt. Det var koselig. Takk. Så jeg bare setter pris på det.
- Fordi du er vant til at folk ... Ingen kan si det er perfekt å snakke norsk.
- De kan ikke si skumlyden. Men det er greit, det er ikke det vi skal snakke om.
- Vi skal gå videre med spørsmål. Det går ut fra det du har.
- Hvis ikke, så drar jeg igjen. For jeg vil egentlig ut og reise.
- Ingen finansierer reisene dine med å stille opp her, så gjør du ikke det?
- Eller har du også andre inntektskilder nå? Veiver du at du ikke vil stå oppe?
- Jeg skal ikke snakke om i NRK at jeg er sponset av Borrelås-firmaet.
- Vil ikke du få på pukkelen, da? Borrelås.com! Gå gjerne inn der!
- Du var faste reiseekspert som svarer på spørsmål fra lytterne, og jeg går rett på.
- I dag er det to venninner fra Tromsø som har lyst til å dra til Sankt Petersburg.
- Har du noen tips om hva som er verdt å få med seg i Sankt Petersburg?
- Jeg har ikke vært i Burgen selv. Hva sa du da?
- I Burgen. Du mener Sankt Petersburg?
- Det er jo mye mer enn en by det er i en burg. Hva er en burg?
- Vi skal ikke snakke så mye om det. Eneste jeg vil si er at de som bor der,
- er misfornøyd med å bo i en burg, så du bør aldri kalle det en burg.
- Så jeg foretrekker å kalle det Sankt Petersburg. Men det er en burg!
- Hvor var det disse lesbiske damene skulle dra hen?
- De er to venninner. Det er ikke sikkert de er lesbiske.
- Nei vel, det er greit. Det skal jeg ikke blande meg opp i.
- De skal dra fra Tromsø. Greit. Da vil jeg si ...
- Mitt forslag er, fordi jeg har sjekket litt ut, og jeg vet det er en Nei til atomvåpen-demonstrasjon
- i Tromsø neste lørdag kl. 15. Da ville jeg tatt følge med
- denne demonstrasjonen over Tromsøbrua.
- Og hvem vet, kanskje det er en lesbisk trailersjåfør som plukker dem opp der.
- De er to venninner. Det står ingenting om at de er lesbiske.
- Dette med lesbiske er veldig fint med oss. Det er greit.
- Greit. Da ville jeg gått over på andre siden av Tromsøya.
- Der er det et sånt sightseeingtog som går på hjul. Et lite Thomas-tog.
- Kan du tippe hvor mye det koster? Null.
- Og dette tror jeg vil glede disse her, for ingen snur så mye på kona som lesber.
- Da noterer jeg det at de ikke er lesber. Det er greit. Det spiller ingen rolle.
- Vel, når det lille Thomas-toget på hjul går andre runden, så hopper de av.
- Ishavskatedral. Hva i all verden?
- Du har ikke vært mye ute og reist.
- Det er ikke noen som sitter i T-skjorten din ...
- Det kan være pollen fra Madagaskar. Hvem vet.
- Men de stopper ved Ishavskatedralen.
- Og der ville jeg gått av og blandet meg med de tyske turistene.
- Så hvis du kan allerede nå gi beskjed om at de skal ta med seg Frankfurter Allgemeine,
- og blande seg inn i mengden, mens de mumler nå om at Unionen med Øst-Tyskland ...
- Og i tillegg: De lesbiske ser ofte litt tyske ut,
- så dette skal ikke være noe problem for disse flatbankene.
- Nå får du holde opp, de er ikke lesbiske. Glem det nå.
- Vi er på en tysk turistbuss og de er ikke-lesbiske.
- Hvor skal vi? Til St. Petersburg.
- Vi er på bussen det starter opp, og de kjører kystveien nordover.
- Vi skal til St. Petersburg nå i feil retning. Slapp av, jeg vet hva jeg gjør.
- Se på klistremerkene mine på sekken min. Sverige og Danmark på ryggsekken min.
- Så jeg vet hva jeg gjør. Det er det som er poenget mitt.
- Når du passerer Jølstad ungdomsskole 7 km nå for Tromsø,
- så trekker du nødbremsen, roper Heil Hitler og springer bussen
- så fot de korte lesbebena dine rekker bort på ungdomsskolen.
- Det er ikke lesbeben. Noterer det for tredje gang, det er greit.
- Og der vet de at klasse 10 B på Jølstad ungdomsskole skal på klassetur til Auschwitz.
- Jeg vet også at det er lav interesse for den klasseturen fordi lærerne har snakket så mye om Auschwitz.
- Så det er god plass på bussen, og da er det bare å gå om bord på denne bussen.
- Etter noen timers busstur ankommer man av Auschwitz i Polen,
- og vi er fortsatt et stykke unna St. Petersburg.
- Og derfra er det ikke så langt til Sachsenhausen.
- Ja, men det er ikke så langt til Sachsenhausen, sier jeg.
- Og derfor går det flere hvite busser. Hvite busser går de fortsatt?
- Ifølge boka jeg har slått opp, så går det. Hvilken bok er dette?
- Den skal vi se. Anne Franks dagbok.
- OK, vi er i Sachsenhausen. Hvordan kommer vi oss til St. Petersburg?
- Aller først: Ikke kjøp noen suvenirer i Auschwitz eller Sachsenhausen.
- Det er jøder som driver forretningen der, og de er noen gjerdeknarker
- og snyter hvite arbeidsmenn for oppsparte penger. Ikke gjør det!
- Hvordan kommer man seg fra Sachsenhausen til St. Petersburg?
- Da ville jeg satset alt på et kort. For de vil jo ikke være i Sachsenhausen.
- I hvert fall ikke to. Jeg ville satset på at det hang en liane der.
- Henger det lianer der? De må satse på det, sier jeg.
- For to lesber på hver Sachsenhausen ... Det er ikke lesbisk.
- Hvis jeg kan få lov å fortsette min reise, skal jeg gi råd.
- Har du vært i Sachsenhausen? Nei.
- Greit. Det har jeg. Du tar tak i lianen, og da vil jeg anbefale å lage en saks løkke
- og holde lianen i nærhånden mens du ... Det kan være ganske tungt.
- Hvis du holder i en hånd og gjør sånn ... Det er ganske tungt. Så lag en løkke.
- Så du kan svinge den hvor vi skulle. Sankt Petersburg.
- Da hopper du av i Burg. Begynner burg og lager der burg ...
- Og på stadion synger alle burg, burg, burg. Kan du, og da ...
- Jens A. Skomfjell. Jeg har aldri vært der selv. I Burg.
- Nå ser jeg brevet her at de er lesbiske. Det var det jeg hadde på følelsen av.
- Så det er greit. Jeg skal i hvert fall videre på mine reiser.
- Jeg skal til Gardermoen og fly. Det er fortsatt litt forsinkelser der.
- For jeg skal kjøre Dampveivals til Gardermoen og er der i media neste uke.
- Det skal handle mer om rock, og det skal handle om Norges rockehovedstad.
- Bergenserne har kalt det det selv, Norges rockehovedstad.
- Og vi har fire representanter fra Bergens rockscene. Dere kan presentere dere selv.
- Jeg skal begynne, da. Skal jeg begynne? Du begynner, du har pekt på noen.
- OK, jeg heter Peder Arsnes, spiller saks og keyboard i indie-funkrockbandet Fuck yourself, mister supervisor.
- Som vi har gitt ut en mini-EP som heter The Crazy Man.
- Som gis ut på MP3-film med masse snadder fra livejobben vi hadde
- på Blues mot rus på Fannavåg. Og skal da gis ut på det uavhengige plateselskapet.
- God bless you, mister blowjob. Dere er veldig opptatt av at det er uavhengig?
- Ja, for Bergen har et yrende liv og noen av de mest uavhengige plateselskapene i verden.
- Som jo unikt i verdenssammenheng. Vi håper nå at Unesco kommer på banen og verden rammer.
- Er du klar over at det hvert åttende sekund startes et uavhengig plateselskap i Bergen
- som ikke har noe med Oslo å gjøre?
- Kan du ikke bare si: Der! Hvert åttende sekund skal jeg vise deg.
- Et uavhengig plateselskap. God Save The Cacksaker, for eksempel, er startet.
- Mr. Nixon, Crazy Man, Motherfuckers starter ... Ikke bare det.
- Hvert femte sekund startes et nytt bergensband. The Fuckaholics starter.
- PayTV Masterbates ... Egentlig et underlabel-concept.
- Long Distance Jerkoffs, bergensband og labelhet.
- The Sun og Fatherfuckers, uavhengig av plateselskap, hvert 7. sekund
- legges også en demo i postkassa til garasjen. Der!
- Demoen Lonely Ass med bergensselskapet Slip Tight Mr. Rapist
- på labelet Hey Mr. Tamberin-Magg og fucker sang for meg.
- Det spirer og gror. Alt er uavhengig. Fryktelig slitsomt, og alt er uavhengig.
- Hva vil det si at det er uavhengig? Tre ting.
- Det er i Bergen. Det er en egen nettside som forklarer hva label er.
- Nettsiden er ikke helt ferdig, men snart er det oppe og gå.
- Design, produkt, markedsføring, teknikk, web, plakat, undercover, merchandise.
- Alt gjøres av én eller to, toppen. Som er uavhengig av hverandre.
- Den går litt rundt omkring i seg selv. Det er den første til å innrømme.
- Ja. Men vi kan høyest på noen andre her. Hva slags band spiller dere i?
- Vi spiller i The Big Motherfuckers. Nei, det heter ikke det.
- Vi heter The Big Brotherfuckers. Dere bytter stadig navn?
- Ja da. Vi skal ha konsert i kveld, vi. Hvor da?
- Garasje! Det er en sånn slippkonsert i forbindelse med at labelet The Christian Pornography Inc. har eksistert i 22 dager.
- Hva skal dere andre gjøre?
- Vi skal putte røyk oppi colaflasker og klage over en nettside
- som aldri blir ferdig, mens det blir dritfete. Så Bergensbølgen kommer!
- Det har dere sagt i mange år nå. Det sa dere i 1995 også.
- Men jeg sier som jeg har sagt i mange år: Bergensbølgen kommer, for å huske.
- Etter vind kommer regn. Etter regn kommer tåke. Etter tåke kommer enda mer pjuskregn.
- Det er synd å si.
- De som har vært med oss, har vært Live Kjølstad på teknikk.
- Og Mats Borch Bugge har plukket musikken. Er vi tilbake neste uke, Bård?
- Nei, da er det landskamp. Skottland-Norge.
- Så det er 14 dager til neste gang? Ja, så det blir lenge til.
- Vi skal i mellomtiden prøve å lage en oversikt over all pornoen som fins på internett. Det er planen.
- Bruke to uker på det. Ja. Og lage et register og et oppslagsverk på det.
- Så det har vært mye om Sverige i dagens sending.
- Det er alltid noe om Sverige når vi holder på.
- Man er alltid like nysgjerrig: Hva syns de om det, svenskene?
- Får aldri vite det, jeg kommer til å dø med det spørsmålet:
- Hva syns svenskene om meg?
- Vi digger jo Sverige. Vi syns det er en ære å ha landet vårt ved siden av Sverige.
- Vi syns de er bedre på alt, til og med på valg av innvandrere.
- Se hvordan svensk idrett har tjent på å velge innvandrere fra Jugoslavia og sånn.
- Se på Zlatan. Innvandrere er en sånn lommetyvmentalitet.
- Se hva de har bidratt med i idrettssammenheng.
- Men han er jo, det føler jeg ikke, så innvandrer.