Transkript
Last ned ren tekst- NRK!
- Så skal vi endelig være sammen med dere på radio igjen de neste to timene.
- Med intervjuer og samtale, kåseriet kanskje, Harald?
- Debatter må vi ha. Taler kanskje. Et eller annet foredrag.
- Jeg har lyst på et flan ring. Rett og slett.
- Hva med en passiar? Kunne det ...?
- Tablå og litt vanlig pisspreik, som vi holder på med nå.
- Vi må si litt om dette med å jobbe på radio. For alle de som jobber med radio,
- sier jo at det fine med radio er at lytterne må lage bildene selv.
- Jeg har alltid følt at dette er noe av det kjipe med radio,
- at vi liksom skyver kostnadene med å lage bildene på en kynisk måte over på mottakeren.
- Nei, bildene? Ja, for de lager selv.
- På TV er det jo sånn at da lager vi bildene også.
- Og våre lyttere er jo seere som for en gangs skyld hører på radio.
- Så vi bare beklager egentlig at i forhold til TV så er radio på mange måter latskapens medium.
- Ja, og neste gang skal vi prøve å sende bilder samtidig ut.
- Ja, eller bare si drit i å lage noen bilder, hør på oss, ikke fantaser noen ting ekstra.
- Våre seere er ikke vant til det, så dere trenger ikke lage bilder.
- De kommer ikke til å klare det.
- Men vi skal sette i gang med sendingen. Vi har veldig mye rart i dag.
- Lena fra Oslo S kommer naturlig nok.
- I forbindelse med dokumentaren om norsk rocks historie som går på TV nå,
- kommer en av Norges første rockere på besøk, Rocke-Pelle.
- Det blir veldig gøy. Og vi skal snakke med hvem i Norge vi helst ville spise, offentlige personer.
- Det har kommet inn masse tips om det. Og vi skal høre uttrykk.
- Fra den nye biografien om David Knopfler, som dette snakker om.
- Det er jo Mark Knopfler, egentlig. Ja, det er det. Mark Knopfler!
- Ikke broren, David Knopfler.
- Ja, i studio ønsker vi nok en gang velkommen til deg, kringkastingssjef John Bernander.
- Takk skal du ha, Harald Eia. NRK er en bimedial mediebedrift
- med kjerneverdiene veldrevet, velrenommert, etterrettelig ... punktlig.
- Og kulturbærer?
- Du er opptatt av sånne ting. Er det flere ting du gjerne vil si om NRK?
- Og så er det visjonene våre. NRKs visjon. Søren, var det ...
- Harald, du husker vel NRKs visjon? Hva er NRKs visjon? Det husker jeg.
- Jeg husker du presenterte det som var visjonen vår på et møte i går.
- Men jeg er jo frilanser og følger ikke så nøye med, så kanskje du ...
- Visjonen er noe alle kan stille seg bak, og det skal være rettet noe for alt arbeid
- som gjøres i den bimediale kulturinstitusjonen, mediebedriften NRK.
- Var ikke visjonen noe med noe veldrevet og punktlig og et eller annet?
- Det er kjerneverdien, Harald, og det er ikke visjonene. Det er to forskjellige ting.
- Få høre visjonene. Du kan dem.
- NRK, din kanal i tre kanaler.
- Harald, denne visjonen har vi i NRKs styre jobba grundig med.
- Kan du sitte her uten å ha en visjon? At det er viktig for deg å ha en visjon?
- Jeg tror du tøffer deg litt når du sier at du ikke kan visjonen?
- Kanskje jeg gjør det. Det starta med at jeg tøffa meg,
- men nå har jeg faktisk glemt den visjonen, så få høre visjonen til NRK.
- Visjonen til NRK er ...? Hva var det du sa?
- Det er bare sånn: Din kanal i tre kanaler, men ...
- Visjonen til NRK er din kanal i tre kanaler, pluss tekst-TV, bimedialitet og NRK2.
- Nei, det ... OK. Men du har med dagboka di som du skal lese fra.
- Det er derfor du er her, så sett i gang.
- Men det må være moro for deg, Harald Eia, med den suksessen Team Antonsen har.
- De enorme seertallene, og ikke minst respons fra unge seere,
- som er viktig for Allmennkringkastens helhet.
- Og dette med å skape seervaner for NRK. Fremtidens seere er nåtidens unge, Harald.
- Ja, det var flott formulert. Fremtidens seere er nåtidens unge.
- I 1920. OK. Men den dagboka di ...
- Du var her forrige uke og leste for to uker siden,
- og du har vært så grei at du skal lese litt fra dagboka di i dag også.
- Du bor jo egentlig i Kristiansand, men du ukependler hit til Oslo
- og skriver også dagbok ved siden av å ha holdt på med visjoner og verdier og sånn.
- Ja, det syns jeg er ålreit at jeg får lese litt i den dagboka og kan stille opp.
- Jeg begynner å lese. Jeg må ta lås. Hodelås, jeg så det.
- En bitte liten nøkkel? Bitte liten nøkkel. Den er så liten som nøkkelen.
- Jeg begynner: Kjære dagbok, for en natt det har vært.
- Jeg har vridd så mye på meg at lakenet som jeg i går kveld stappet hardt ned i sprekken på senga.
- Like hardt som Kaptein Sabeltann ville gjort det,
- ja, at det lakenet hadde løsna fra kanten og tulla seg sammen til en vond pølse.
- Som om jeg lå ... sånn at jeg lå rett på tisselakenet.
- Nei, dette var begredelig. Som om ikke det var nok, så var det masse smuler i senga.
- Jeg tror kanskje det kom fra Kapteinkjeksen, som jeg gofla i mens jeg så på Svisj i går kveld.
- De smulene gnagde på meg. Prikka på meg, stakk på meg.
- Akkurat som om smulene prøvde å si meg noe.
- Kanskje advare meg mot noe.
- Kanskje det var en melding fra selveste Kaptein Sabeltann.
- Jeg vet aldri at ikke Kaptein Sabeltann fins, men dagboka tror at det fins.
- Jeg hadde svetta veldig i natt, men jeg droppa å dusse.
- Jeg har glemt Roll-on-deodoranten i Kristiansand,
- men det ligger fortsatt litt Roll-on-rester i armhulene.
- Så hvis jeg dusser, ja da vet jo du, kjære dagbokdukke, da vil jeg lukte skikkelig.
- Men man kan jo ikke lede en moderne mediebedrift med stresskroppslukt.
- Jeg svetter i grunnen mye mer når jeg er i Oslo enn jeg er hjemme i Kristiansand.
- Selv om jeg svetta ganske mye da jeg var i Dyreparken i Kristiansand i sommer.
- Vi så 70 mennesker hoppe i tårnet etter Tobias i Kardemommeby.
- Masse barn og foreldre, og så meg, da.
- Minn meg først når man må skrive ned nå, at jeg må huske på å fornye årskortet mitt i Dyreparken.
- Jeg har allerede tolvte besøk. Så har årskortet tjent inn.
- Vel, sto opp og lagde meg en deilig bolle med risbuff.
- Å, fy søren, den risbuffen. Utrolig hvordan den flyter opp på melken.
- Selv om jeg trykker risbuffen hardt ned i museet, så kommer det opp igjen.
- Den flyter jo bedre enn redningsvester. Jeg gruer meg forresten til sommeren.
- Det er ekkelt når jeg knyter igjen den øverste hyssingen på redningsvesten helt sånn opp i halsen her.
- Les litt i avisen. Først leser jeg fort gjennom avisen for å se om det står noe om Julius.
- Jeg husker en gang han gikk med bleie. Jeg har aldri ledd så mye.
- Så tok han en pinne og brukte den som stokk.
- Jeg holdt på å le med fillete, kjære dagbok.
- Jeg tror nok fordi Julius plutselig så akkurat ut som en gammel mann som brukte bleie.
- Ja ja da, kjære dagbok. Jeg har ikke ledd så mye siden jeg så på han tause Øystein i lille lørdag
- som aldri sa noe, og nå mener jeg det.
- Ikke et ord kom ut av det dumme fjeset og de dumme brillene.
- Jeg er glad jeg ikke bruker briller.
- Julius! Så dumme briller. Nå merker jeg at du trakk på smilebåndet, kjære dagbok.
- Men du får bli hjemme på hybelen, eller Bananders borg,
- som vi to har døpt det til i en høytidelig seremoni
- hvor vi helte ris, puffa melk oppå hverandre mens vi fniste oss i søvn.
- Takk, det var veldig fint. Det er greit. Det var jo ålreit, da.
- Jeg syns jeg bør være såpass at jeg kan lese fra dagboka.
- Såpass lite høytidelig tar jeg meg sjøl. Helt enig.
- Petre, du er klar over at det er en satsing?
- Kan jeg spørre deg om ting? Kom igjen!
- Han derre tause Øystein ... Ja, hva er det med han?
- Han ... Har du noen spørsmål eller?
- Har ikke noe konkret spørsmål. Det er bare så utrolig at han ikke sa et eneste ord.
- Sa han noe noen gang? Kan det ha vært noe ... Han må ha sagt noe?
- Altså, han ... han sa jo noe når han ikke spilte den rollen, da, liksom.
- Hva sa hun nå, at ...?
- Han sa noe når han ikke spilte rollen som ... Når han ikke spilte rollen?
- Ja, nei ... Takk for at du kom! Nå ble jeg veldig forvirra.
- Jeg skjønner det, men vi kan ta det etterpå.
- Det er i tråd med kjerneverdiene, i hvert fall.
- Ønsker alle unge lyttere en god lørdagskveld.
- Ønsker du å sende dagbokstafetten videre til noen? Jeg ønsker å sende den videre til Pål André Grinerud.
- Ikke griner du? Han griner i hvert fall masse.
- Den dagboka var full av flaks, så den kan jeg tenke meg å sette videre til han.
- Du skjønner at det med Øystein ... Nei, jeg kan ikke forklare det altfor komplisert.
- Vi skal ha en liten debatt her om teater, for i VG i dag hadde du en kronikk, Vegard Tvevereid,
- og du er rett og slett kritisk til norsk teater.
- Ja, det stemmer, på ei såkalla prikk.
- Jeg er sterkt kritisk til norsk teater.
- Hva er du kritisk til? Jeg er sterkt kritisk til det viset
- som skuespillerne prater på. De prater ikke naturlig, de snakker stivt og merkelig.
- De speiler ut kjenslene sine på et vis som ikke jeg kjenner meg godt i i det hele tatt.
- For unaturlig måte å snakke på, deretter.
- Ja, det er det jeg sier til deg. Ingen i samhold prater slik de prater.
- Jeg regler samhellet sjøl.
- Du sier samhellet? Det heter samhelle. På mi målform.
- Håner du meg for at jeg sier samhelle? Nei, men det er vel svensk.
- Har du vært mye på teatret selv? Ja. Jeg elsker, ja, jeg ...
- Jeg elsker teateret. Jeg elsker teateret høyere enn jeg elsker meg sjøl.
- Høyere enn jeg elsker vårt eget solsystem, som holder planetene fanga i tyngde, krafta.
- Nådeløse grep i eleptiske baner. Elliptiske, mener jeg.
- Jeg elsker teater høyere enn sjølve jorda, sjølve tilværelsen, alle galaksene.
- Herre, inkludert vår egen galakse: yoghurtveggen.
- Melkeveien ... Jeg kaller oss for Yoghurtveggen.
- På din målform? Ja, for de likner mer på yoghurt enn på mjølk.
- OK. Men du har vært mye på teater? Eller hva er din bakgrunn for at teatret har ...
- Jeg vokste opp rett ved et teater jeg husker. Det var bare en unggutt.
- Jeg satt der i sixpence og korte bukser. Jeg kommer i huk som om det var i går.
- Eller kan hende var det i går. Jeg veit ikke.
- Jeg lå ofte i kulissene og kikka på framsyninga og drøymde meg bort.
- Jeg elskar fortsatt lukta av sagmugg. Sagmugg, nå?
- Det var reit sageri. Like i nærleiken, så det lukta ofte sagmugg på teateret.
- Mitt poeng er: Ingen prata slik som de gjør på teateret og beruvet taggitene mere.
- Jeg visste at nynorsk lignet på svensk, og jeg har ikke fulgt så godt med i systemet.
- Men nå ligner det mer enn noen gang.
- Jeg fornekter det ikke. Vi kjørte tunnelbanen til vennen og kjøpte et glass Jörgur bar.
- Nå sikla du litt.
- Jeg sikler, jeg liker å sykle. Se her, jeg har sydd meg en syklesmekka.
- Av plastikk med en samlekopp nederst, som må tømmes hit og ofte.
- Da må jeg glede meg fram og så gi tingene de krafta resten.
- Krafta drar og trekker sykkelen min, gud velsigne da være han tyngde krafta.
- Og smekka mi, det jobber som yin og yang. Vær forsiktig så du ikke søler.
- Se på smekka mi, se så nydelige broderier den har.
- Hver bygdbård har sin egen broderi på smekka si.
- Svis meg syklesmekka di, så skal eg seie kven du er og kva du heiter og kva du liker å gjøre
- når du sitter i fjæra og gnøkker på skjella dine om og om igjen.
- Skal de skjella aldri vært reine, aldri!
- Hvorfor sykler du så mye, egentlig?
- Eg vil ikkje bruke krefta på å svelge ned. Eg bruker alt eg har på å prate ... prate.
- Om vinteren så vert det istapper på syklesmekken! Ungane dei slikkar på sykletappane!
- Ka deg bort, unge pakker, roper eg! Men de hører ikke, de vil ikke høyre.
- Pass på no, roper eg! Sykletappane faller!
- Så spidder de ungene tvers gjennom de mjuke fantanellene i skallene deres. Kvifor? Kvifor?
- Den er full nå, forresten. Smekka mi er full. Kan eg tømme den?
- Har du ei vask, ei sink med ei vifte som knaser den inn?
- Nei, det har jeg ikke. Drekker eg opp alt igjen.
- Det er veldig, veldig ekkelt. Du skjærer og skjærer deg?
- Men du svelger sjøl litt eierspytt heile tida!
- Kvifor er spyttet ekkelt å svelge bare fordi han har vore ei smekke? Kvifor forsvarer meg no'?
- Nei, jeg vet ikke. Det er vel sånn at idet spyttet forlater munnen, så er det ekkelt.
- Det er ekkelt fordi det er ekkelt, liksom. Du taler klokt fram av kar.
- For å snakke om paradokser kring spytt. Vi får spytte noen ganger av skyling
- og noen ganger av munnens egen klesdrakt. Eller kom, vi kan prate koselig om siklesmekka.
- Eller vi får knukka på skjellet og minne om om igjen: Skal de skjella aldri bli reine aldri?!
- Hva er det vi prater om? Nå husker jeg ikke hva vi skulle prate om.
- Bare ønsk deg lykke til videre.
- Takkar i bukkar. Å, jeg fikk andlighet i nesiklesmekk av det i bukka.
- Mens musikken gikk, satt Bård og jeg med mobilen vår og så på dem, og så begynte vi å ...
- Vi gjør ofte det når det er musikk. Vi er ikke så veldig interessert i musikk.
- Så fant vi ut vi skulle ta en konkurranse. Hvem har flest kjendiser på mobilen sin?
- Det er veldig vanlige kjendiser gjør, egentlig.
- Vi begynner med A. Det er bare sånn tilfeldigvis. Hva har vi?
- Vi begynner på A. Det kan bli spennende.
- Aslak Sira Myhre, det er veldig bra. Det skal du få på. Atle Antonsen, selvfølgelig.
- Jeg har ... får ikke åpnet telefonboka mi ...
- Axel Hellstenius, manusforfatter, Elling. Jeg føler jeg er kulturfolk.
- Det er det beste jeg hadde på A, egentlig.
- Berit Bomman, Bjørn Sundquist på B. Vent litt på A, da.
- Alexander Schau der. Og så har vi Anne-Kat rett over Ari.
- Vi har kjent hverandre på A. Det er ganske ålreit.
- Det har ikke du. Arne Scheie. Det har ikke jeg.
- Så du må ikke ... Og Atle, selvfølgelig.
- Jeg føler deg likt etter A. Jeg har Bjørn Sundquist og Bjørn Eidsvåg ...
- Det var uventa! De to kom ... Det er 2-0. Det er to ...
- Du har ingen av dem? Nei, jeg har ikke det.
- Hva er din første kjendis på B? Min første kjendis på B er Bertine Zetlitz.
- Det er ikke hva vi har! Hvorfor i all verden er vi i Jernbanen her?
- Bård Tufte Johansen. Skriver du meg med Bård Tufte Johansen?
- Ja. Du er litt sånn stolt over det, ikke sant?
- OK, jeg har ikke holdt tellinga. Vi følte vi hadde tre hver på B.
- Det er C som avgjør dette her.
- Jeg har Katt og Sal Pedersen. De er helt på greit.
- Celina Midelfart. Nei, du kødder.
- Og Klaus i Briskeby, bandet Briskeby. Og Charlotte Thiis-Evensen, litt ukjent reporter.
- I safari. Kongedag! Celina Midelfart?
- Hvorfor har du det, da? Lang historie.
- Jeg gjorde en jobb for henne en gang.
- Jeg er bare Charl Halvorsen, og du vinner så overlegent.
- Christian Wallumrød er ukjent jazzmusiker.
- Du får ta en annen bokstav, da. Da velger jeg ...
- Jeg har ikke et oversikt her. S, da. S er jeg bra på.
- Jeg begynner med Sara Natasha Melbye.
- Mellomnivået, syns jeg.
- Shabana Rehman! Det er fantastisk. Du har Shabana Rehman.
- Hender det når det er noe om rasisme og kjønn og ...
- Kjønnslepper og sånne ting.
- Heisen min er litt dårlig. Kristopher, selvfølgelig Schau.
- Rett over, rett under Kristopher Schau har jeg Sigvart Dagsland. Hva sier du til det?
- Ja, det krever lysnettverket ditt.
- Synnøve Macody Lund ... Hun er ikke modell lenger.
- Det er ikke noe kjent, Harald. Det er bare kjent i rare miljøer.
- De er ikke sånn kjempekjent. Hør på den siste filleren min på S:
- Stein Johan Grieg Halvorsen, Steinar Sagen, Stine Buer, Ståle Solbakken.
- Fire blad! Som alle har vært i aviser. Har Ståle Solbakken deg?
- Du har en kjendis og kjendisen ikke har deg,
- for det er ikke lov å samle bare på kjendiser. Ring Ståle Solbakken.
- Har du noen under hans? Løp etter teknikeren. Ring til han.
- Jeg har nemlig en ting jeg skal spørre Ståle Solbakken om hvis ...
- Ja, jeg kan ikke si det.
- For mange år siden, før han virkelig ringte, tok noen kompiser av meg ...
- Han hadde litt hårproblem, og så tok noen av kompisene av meg ...
- De la det i en konvolutt og sendte til ...
- Du var kjønnsoffert, ti mann, ti stykker oppi en konvolutt
- og sendte til Ståle Solbakken. Det er dårlig gjort, men ...
- Ståle Solbakken? Det er Bård her. Hallo, Bård.
- Aller først, vi er på radio, bare så du vet det.
- Har du det Harald Eia? Ståle, har du Bård på din mobil?
- Det har jeg, altså. Så kult.
- For å teste at det er den ekte Ståle Solbakken:
- Fikk du for noen år siden en konvolutt med noe hår oppi?
- Vannkjemmest, rett ned, var det fra deg?
- Det var noen kompiser av meg som klippet av kjønnshåra sine da de hadde sendt inn konvolutter.
- Dårlige venner. Jeg har brutt med dem. Jeg liker dem ikke.
- Han ville bekrefte: Det var Ståle Solbakken, og du hadde mitt nummer på din mobil.
- Hvilke kjendiser har du på din mobil? Det har vi ikke tid til.
- Nevn to kjendiser som vil overraske oss som du har på din mobil.
- Det er bare sånne kjedelige fotballkjendiser, og det er jo ikke noe å skryte av.
- Arne Larsen Økland og sånn? Har du Tom Lund?
- Tom Lund har jeg faktisk. Det er veldig bra, da!
- Du, kan etterpå ikke jeg bytte Tom Lund mot Sigvart Dagsland?
- Er det sånn du gjør det? Du bytter av? Nei, jeg bare kom med et forslag.
- Du skal få Celina Midelfarta om meg, Ståle. Mot Tom Lund.
- Vi snakkes da, Ståle. Ha det godt.
- Nobelprisen i litteratur år 2004 går til den østerrikske forfatteren Elfriede Jelinek.
- Dette var en ganske overraskende pris
- Det var jo ikke så mange som hadde hørt
- Om denne kvinnelige østerrikiske forfatteren
- Elfriede Jelinek
- Hun er enda ikke oversatt i norsk
- Så det er kanskje ikke så rart heller
- Men nå har forlagene selvfølgelig kastet seg rundt
- Og du, Sigmund Falsvik
- Du holder i disse dager på med å oversette Elfriede Jelinek fra tysk til norsk.
- Det stemmer. Nå skal ikke jeg flisespike, men jeg oversetter Elfriede Jelinek fra østerriksk.
- Snakker de ikke tysk i Østerrike?
- Tysk og østerriksk er like forskjellig som flamsk og nordflamsk.
- Ok, det er litt forskjellig, de to? Små, små nyanser som du nesten må ha.
- Du må nesten ha vokst opp i det området for å høre forskjellen, men forskjell er det, og forskjell blir det.
- Mer og mer, til glede for noen, til likegyldighet for andre.
- Fortell litt først om nobelprisvinnerens forfatterskap.
- Elfriede Jelinek har skrevet dikt, vet jeg? Fantastiske dikt har han skrevet.
- Hva er kjennetegnene i diktene deres? Hvorfor er de så fantastiske?
- Hun luller leseren inn i en forestilling om hva diktet skal handle om.
- Men så snur hun det hele tvert. Leseren kastes rundt!
- Hun utfordrer oss med sine språklige salto mortale.
- Jeg hører ofte litteratureksperter snakke begeistret, men kan du gi noen eksempler på
- hvordan hun kaster leseren rundt og snur det hele tvert om, sånn som du sier?
- Dette diktet her, som jeg oversatte i natt, som heter Du, min kjære. Få høre på det.
- Du er så vakker og gyllen. Jeg elsker å sette leppene mine mot deg.
- Og presse leppene mine mot deg. Du, min kjære trompet.
- Hm? Ja, trompet, ja, den ...
- Så du den komme, hæ? Hva trodde du han satte leppene mot?
- Nei, jeg trodde det kanskje var en vakker mann. Noe gyllen og sånn ...
- Nettopp, det var det ikke. Du så det ikke komme, du, ditt rasshøl?
- Hva er det du er sinna for?
- Det er så dårlig at du ikke så trompeten komme.
- Det viser bare hvor elendig du er i forhold til Elfriede Jelinek.
- Jeg føler du støter leserne fra deg her, Falsvik.
- Det er ikke min oppgave å støte eller ikke støte eller trekkes til.
- Jeg bare sier at du er elendig, for du kommer aldri til å vinne litteraturprisen.
- Har du noen flere dikt av Elfriede Jelinek som er overraskende?
- Ja, jeg kan godt lese til de, så får vi se om du går fem på denne gangen også.
- Den heter "-Menneskets beste venn".
- Du er så rufset og søt
- Jeg liker å klappe deg
- når du logger med halen
- Du min kjære
- Det er vel ikke hun, men noe annet for å lure meg ...
- Det er hun. Du, min kjære hund, skriver hun.
- Hun har hele tiden en takk for han. Du er en enkel liten jævelunge.
- Jeg blir vemmelig når jeg ser på deg at du ikke skjønte det.
- Bare fordi jeg ikke klarte å gjette hva dikta handler om.
- Du er akkurat en sånn type som Elfriede Jelinek driter totalt ut i diktene sine.
- Målet hennes er å drite ut sånne som deg.
- Luredikt, eller ...?
- Bare luredikt ... Hun har vunnet litteraturprisen, har du?
- Nei, jeg har ikke prøvd det.
- Du får ikke noe Elfriede Jelinek lese av dette her, og ...
- Hun driter deg ut ... Men hun har ikke bare gjort det, hvis det er et ungdomsprogram.
- Så kan jeg godt være med på sånn tabloidisering, og bare.
- Men jeg har oversatt diktet mitt til Rundt tre. Hva er det som går rundt og rundt tre?
- Aldri bli sliten ... Punktum spørsmålstegn ...
- Punktum spørsmålstegn ...
- Er dette en gåte? Nei, det er selvfølgelig ikke en gåte.
- Hva er det som går rundt og rundt treet og aldri blir slitent? Ekorn, kanskje?
- Du er så stygg femikladd i trynet ditt at jeg får lyst til å grisebanke deg.
- Et ekorn blir slitet bare etter et 20-30 rundt treet, så det er ikke det.
- Er det svakeste ledd du har hørt på nå?
- Anne Grosvold, vær frekk ...
- Jeg innrømmer at jeg syns Anne Grosvold er et slags forbilde.
- Hva er det som går rundt og rundt treet og aldri blir sliten?
- Da må du nesten bla på neste side av boken hennes her, og så nederst på siden.
- Neste side står det opp ned, faktisk, og det er ganske vanskelig å lese
- hvis ikke du snur boka. I tillegg er det skriftstørrelse 8.
- Så da sender du tegningen. Hva er det som går rundt og rundt treet og aldri blir sliten? Barken.
- Så det var en gåte, da.
- Du er så dum og stygg. Jeg vil heller ligge ved en hundebæsj enn å ligge med deg.
- Du er så elendig i forhold til Elinek. Elinori Elinek.
- Jeg blir så sint av det uttrykket! Hvorfor blir du så sint på meg?
- Fordi hennes dikt er så full av samfunnskritikk at jeg blir revet med og hisses opp.
- Og det kan jo beklages, men det viser jo bare litteraturens kraft.
- Jeg mener at litteratur har mye større kraft enn joik.
- Og joik vet du har større kraft enn krutt.
- Ja. Krutt har igjen større kraft enn noveller.
- Som igjen har større kraft enn sakprosa. Og så har du skolestiler og vodkutt til slutt.
- Som har veldig lite kraft, da.
- Så joik har kilt seg mellom krutt og ... Har du skrevet noe dikt selv?
- Jeg har bare skrevet ett dikt. Hva heter det diktet?
- Dette er Fittefeisinvarheis. Jeg holder på å oversette til østerriksk akkurat nå.
- Skal jeg lese det? Nei, det skal du ikke.
- Og vi har startet en ny serie som vi håper skal få et langt og frodig liv her på Tazte Priv, Harald.
- Og den serien har vi rett og slett kalt:
- Og du kan starte, Harald.
- Ja, det kan jeg. For da jeg studerte, hadde jeg en kjæreste.
- La oss bare kalle den for K, hvis det er greit?
- Som hun hørte innmari mye på Jan Eggum.
- I parentes må jeg nesten si: Dette er den eneste ordentlige kjæresten jeg har hatt
- som ikke har snakket Oslo direkte.
- Ja, den første, og det er altså den siste. Har du vært mye utenfor Oslo?
- Nå drar vi ikke på jentene utafor.
- Jeg har mange minner knyttet til musikken til Jan Eggum.
- De første minnene: Veldig fine minner. Jan Eggum var assosiert med
- at jeg kommer opp i leiligheten til K. Gleder meg til å ha masse deilig sex med henne.
- Mens Jan Eggum spilles lavt i bakgrunnen. Men så etter hvert ...
- Jeg som irriterer meg mer og mer over K, og K sannsynligvis irriterer seg mer over meg.
- Og jeg blir mer og mer kritisk til K, og som en bieffekt også mer og mer kritisk til ...
- Og det. Som er der, ja.
- Hva er poenget ditt?
- Hva som irriterte meg over han den gangen ...
- Først skal vi høre et uttrykk fra sangen "'Kor e alle helter hen".
- Jan Eggum synger om ...
- Det er dårlig på den. Ja, jeg er det. Jeg gjør det halvhjertet.
- Jan Eggum synger om at verden ikke lenger er like enkel og fin som før.
- Og vi hører på slutten hvor han synger: Onkel Lauritz er på video.
- Må kanskje forklare litt Onkel Lauritz.
- Onkel Lauritz var altså en barnetimehelt som var på radio før vår tid.
- Men da Eggum var ung, da var han svær. Skal vi høre på sluttene.
- Det er klassisk han Eggum. Ja, veldig koselig, fin låt, altså.
- Hør nå.
- Hør på det siste der. Onkel Lauritz er på video.
- Hør på måten han uttaler ''video' på', sånn tydelig og ironisk, med forakt.
- Det er trist og vemodig at gode gamle Barnetime-Lauritz,
- som alltid var på radio, nå er tilgjengelig i et nytt ufølsomt medium som video.
- Det er jo litt vemodig å tenke på da, kanskje?
- At det er liksom et tap at gamle ting kommer ut på video. Akkurat dette her,
- og det sa jeg til K den gangen også, dette er grunnen til at folk flykter fra venstresida.
- At radio er bedre enn video, trikk er bedre enn bil, skøyter er bedre enn Aerobics.
- Dette er møkkanostalgi. Det er sånn reaksjon.
- Bakstrevers holdning kamuflert som vemod, og som en liten fotnote:
- Kan man få Onkel Lauritz på video?
- Først må jeg si at nå er jeg helt sikker på at Gåse blir litt irritert på deg.
- Jeg var litt usikker på det. Hva skulle det være, liksom?
- Det er tross alt radio, så dette er jo helt komplett dustete Onkel Lauritz på video.
- Det vil jo bare være en svart skjerm. Blåskjerm får jeg hvis jeg er klar.
- Eventuelt blåskjerm med lyd til. Det er så dustete, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne.
- Det var vel ment som et morsomt poeng, da.
- Men X, altså K, oppfattet det aldri sånn, og det er det jeg forholder meg til her.
- Det er overfladisk nostalgi.
- Og det kommer noe som er enda verre, som irriterte meg litt grønn over.
- Her er et utdrag av låta På TV.
- Hør på måten han uttaler ordet TV på, ironisk og tydelig.
- Men så kommer sjansen fram
- Melodier
- Det hadde sexet her
- Hør på den
- Han er på TV. Han er på TV ...
- Pøbbel er TV. Han er på TV. Altså, underforstått ...
- Han er per deff en jålebukk. Eggum latterliggjør video og TV.
- Men tør jeg legge fram et lite paradoks her, som jeg også la fram for K den gangen?
- Jan Eggum er selv på CD-plate! Han er på CD-plate!
- Det var veldig fint. Det var sånn triumferende latteren jeg hadde.
- Holdningen Eggum har til nye ting her.
- Hvis man tenker seg at Eggums forfedre hadde den samme greia i forhold til alt nytt ...
- Ironisk tekst: Jernbane! Han kjører jernbane!
- Underforstått: Mye bedre med hest og vogn.
- Jeg skjønner. Som for 1000 år siden er det sånn: Han leser bører ... Han leser bøker.
- Bøker er overflatisk. Som for 5000 år siden: Han har hjul på vognen! Han har hjul på vognen!
- Nei, slede er godt nok for han. Ikke godt nok for han, nettopp.
- Han har språk som han snakker med språk ...
- Utenforstått: grynt og stunt. Det er teit.
- Millioner år siden ville han synge sånn: Han går på to bein! Han går på to bein!
- Vemodig at han ikke går på fire.
- 365 millioner år siden ...
- Dette forutsetter at man har fulgt litt med i biologiteam på skolen.
- Han går på land! Han går på land!
- Eller noe i vannet er godt i glemmeboken, og det er teit.
- Det var en nøye gjennomgang av ekskjærestens musikk. Og Jan Eggum.
- Neste uke skal du snakke om din ekskjærestes musikk.
- Hun var veldig glad i Øystein Sunde.
- Så det blir kritisk blikk på Øystein Sunde neste uke. Er det kjekt å ha?
- Jeg syns det var kjekt å ha, for bruk for en vakker del.
- For tiden går det en påkostet serie om norsk rocks historie på NRK1.
- Dette er jo en kritikerroserie som er ganske nøye ...
- Det er en ganske nøye gjennomgang av norsk rocks historie.
- Noen mener at dette er en serie som handler litt for mye om
- de tidligere årene i norsk rock, altså 50-tallet, 60-tallet.
- Og at det er litt rart at man i fjerde program ikke har kommet lenger enn 1962.
- Men samtidig har dette gjort at mange har fått øyne opp for hvor rik den norske rocketradisjonen er.
- Og ikke minst hvor gammel rocken er i Norge.
- Velkommen i studio til deg, Roger Rocke-Pelle Didriksen,
- en av norsk rocks veteraner.
- Rocketakk, rocke vær så god, sier jeg der. Rocke-Pelle, veldig koselig at du kunne komme.
- Du er jo virkelig en av norsk rocks veteraner, som sagt.
- Når var det du begynte å spille rock?
- Rock'n'roll, fiskeboll, kjøttkaker og fårikål.
- Ja, det er rockesvar dette her. Du svarte ikke på spørsmålet.
- Men hvis jeg ikke husker feil fra dokumentaren som begynte å spille i 1951,
- kan det stemme? Så det stemmer, Robbe. Hva sa du?
- Er det gitarsoloen til Rocke-Pelle som jeg mener var i din signatur du prøver på deg?
- Hvilken? Nei, det var trommene.
- Jeg har lyst til å spørre deg om: Hvilket band var det første du spilte i?
- Bobbysockers. Det var nytt for meg, selv om jeg har sett dokumentaren.
- Men hva var hiten deres? La det swinge, la det tukke roll.
- Akkurat. Det var 1951, altså. La det swinge, la det ...
- Mange av oss som er interessert i rock, syns kanskje denne serien legger for mye vekt
- på de første banda som kanskje musikalsk sett ikke er så interessante å høre på.
- Hva sier du til det der?
- Nå prøver du å gråte deg bort, Rocke-Pelle. Såpass kritikk, det var veldig hva kritikken er.
- La oss snakke om denne rockepionertiden. Hvordan var det å være rockestjerner den gangen?
- Kjedelig! Blæh!
- Det var kjedelig? Var det raider med sånn liste over ting dere kunne ha bak scenen?
- Hva var det på den lista?
- Slimbobler i halsen.
- Ja, jeg hører! Du har veldig slimbobler i halsen.
- Jeg er glad i slimbobla mi!
- Ja, det skjønner jeg at du er glad i.
- Veldig mye slimbobler, men vi skal ikke snakke om det. Jeg spurte:
- Å, du lille slimbobla mi!
- Rocke-Pelle, du slår til igjen. Du er deg sjøl lik. Men ...
- Var det med backstage en sånn liste dere ønsket dere hadde?
- Var det sånn rockeliv på den tida? Hva hadde dere på den lista?
- Camphor drops med ...
- Var det noe godt, da? Ja, det høres veldig verre ut.
- Var det mye jenter backstage, da?
- Det var rett etter krigen. Jeg trodde det var en av 50 ...
- Så dere fikk tilgang på tyskertøser?
- Og så fikk jeg slimbobler.
- Det var viktig. Så det var da du fikk slimbobler, ja.
- Jeg vil bare takke deg for at du kom og ønske deg lykke til videre.
- Babu, babu, tyskerpelle ...
- Nå skal vi slutte, takk for at du kom. Jeg vil bare ønske deg lykke til.
- Vi skal sitte sammen.
- Forfatter og musikkjournalist Einar Lågtveit.
- Du er da musikkjournalist med ansvar for musikk, trender og livsstil i Agderposten.
- Det er for så vidt nesten ikke riktig.
- Musikk er en livsstil. Sko og briller også, i dette bilaget, som kommer annenhver torsdag.
- Som for å holde seg oppdatert på hva som skjer innenfor sko og briller ...
- Og trender. Og musikk og mote.
- Og vesker også, kanskje? Nei, men faktisk. Vi hadde et eget cape-nummer.
- For det regner nå på Sørlandet. Men det er ikke derfor jeg er kommet hit.
- Nei, det er ikke det. Du har nemlig skrevet en bok som dette var kommet ut?
- Det stemmer. Hva handler den om?
- Jeg har skrevet bok om kongen sjøl.
- Kongen sjøl, det er vel ... Er ikke det Elvis?
- Mark Knopfler. Mark Knopfler har du skrevet bok om?
- Mark Knopfler. Ja, Mark Knopfler.
- Den heter "'Money for Nothing': En reise gjennom Mark Knopflers' univers".
- Det er både musikalsk og tekstlig et dypdykk i Mark Knopflers komposisjoner,
- med særlig vekt på mesterverket, kanskje Brothers in Arms spesielt.
- Så det er det boka handler om? Den heter det.
- Den heter alt det? Absolutt alt det.
- Brothers in Arms, kan du si, punktum, heter boka i alt jeg sa.
- Men du har i hvert fall tatt med deg boka, Einar Lågtveit.
- Har det tatt tid mellom alt arbeidet med å skrive taske- og veske- og koffertbilag i Agderposten?
- Nå har du en tone som gjør narr, som jeg merker at du har, overfor Arendal.
- Og om det gjelder sko, veske og briller, så ligger Arendal ganske langt framme.
- Hvor skal jeg begynne å lese? Skal jeg begynne bare fra begynnelsen?
- Ja, jeg stryner for alt som står der.
- Begynn på begynnelsen av boka di om Mark Knopfler. Kapittel én.
- Side tre. På side én og to har de trykket masse forskjellige kjedelige ting.
- Det er rart at de får sidetall i det hele tatt, spør jeg meg.
- Mark Knopfler er 39 år gammel. Han sitter på hotellet Best Western i Staten Connecticut.
- Mark Knopfler tar en kam og kammer håret trangt på panna.
- Han setter på pannebåndet og drar noen tuster under pannebåndskanten.
- Han lirker ut tustene så de stikker flott ut der. Perfekte tuster under pannebåndet.
- Inn kommer manageren og alt mulig med en Tom Knopfler.
- Det er altså broren med det vansirede fjeset, som Mark kaller bare Tom Knopf… Kallenavnet Knopfknopf.
- Han kommer inn med en pappeske. Mark Knopfler.
- Skjønner med en gang hva dette er: Den første pappesken med platen.
- Brothers in Arms. Han tar av seg pannebåndet.
- Han kjenner nå pannebåndet hans, og strøm av blod fosser opp i hjernen så han blir litt svimmel.
- Bøtten og spanner? Det er engelsk.
- Oversatt fra engelsk. Sier Mark Knopfler.
- Hvis den selger sånt varmt hvetebrød, så kan vi sende det på College. Tom Knopf.
- Typisk Mark Knopfler-kommentar. Det er da Tom Knopf sier det.
- Det detter ut av han. Ja, Mark Knopfler.
- Stopp en hal. Det der er akkurat tittelen på første låta på Brothers in Arms.
- Kanskje det er den beste låta på plata, og ikke sangen ...
- Som han har planlagt som singelnummer igjen.
- Sitar? Han hadde faktisk sitar med på den turneen.
- Han er faktisk en bedre sitarist enn gitarist.
- Det kommer tydelig fram i boka mi, fjerde kapittel.
- Mark Knopfler begynner på et pannebånd og får sitaren igjen.
- Einar Lågtveit, et litt personlig Mark Knopfler-spørsmål til slutt.
- Hva betyr egentlig navnene på gruppa hans, Dire Straits?
- Det var et veldig bra spørsmål, og det debatteres i og med Knopfler-kretser, kan du si.
- Jeg, Ron Handicapter på hodet mitt ... Vi tror at Dire Straits spiller på noe jazzy.
- Det er nesten som for liten strit, bare du får én, to, tre, fire, fem ...
- En, to, tre, fire, seks. Nesten, altså. Du får Dire Straits.
- Sorry, du fikk Dire Straits. Du tapte så det sang.
- Tro det er det, broren min, men det er ikke alltid like lett å skjønne hva han sier.
- Det er en av de tingene jeg har lyst til å spørre Mark Knopfler om.
- Du vet at Mark Knopfler ikke har et egentlig navn?
- Er det ikke det? Hva er Mark Knopflers egentlige navn?
- Mark Knopf. Eller bare Knopf. Noen ser bare Toffen.
- Ja. Det sier det ryktet, sier de at det kalles for Toffen. Han Toffen har det.
- Har du vært på Quartfestivalen?
- Jeg kjøper av og til enedagsskulett, men ennå ikke, så har de.
- Drømmen er: Jeg drar, hvis de får mak nok for, på scenen
- sammen med husorkesteret Bit for bit.
- Hjertelig velkommen til deg, informasjonsmedarbeider i RFSU, Lena fra Døden på Oslo S.
- Takk skal du ha. Fader, orker ikke praten om prevensjon i dag!
- Jeg har begynt å hate Pesarer.
- Jeg er så drita lei av å mase på folk om å bruke kondom, og så bare gir de faen!
- Du også gjør det da, eller? Jo da. Sant, det.
- Bare så dritkjedelig med den jævla kondomen.
- Skal vedde på at du er like slurvete, du.
- Skal vedde på at du ikke tør å ta den på engang fordi du er kristen.
- Fy fader, så morsom du er! Får meg til å le. Får meg til å glemme all faenskapen.
- Takk skal du faen meg ha for å få meg til å flykte fra problemene mine.
- Du har rydda opp i dem sjøl? Fy faen, for en drittsekk du er!
- eh, ok ... det er ... det er mulig, det.
- Vi har fått et spørsmål til deg fra Anne Velsand Røros.
- Kjære Lena. Jeg har lagt merke til at du aldri sier jeg i setningen.
- Det har jo ... hun har fulgt med. Hva er grunnen til det?
- Det stemmer. Bruker aldri pronomen førsteperson i entall. Gidder ikke.
- Fatter ikke vitsen. Hvorfor det?
- Har ofte vært frista, jo da. Har stått utafor Burger King.
- Fryser som faen. Finnes ikke noe kaldere sted enn byen når det er kaldt.
- I Oslo setter de kulderekord hele tida. De måler bare tempen opp på Blinderne.
- Det varme stedet. Hadde termometeret vært skrudd fatt i tightsa mine ...
- Hadde termometeret vært sprukket av kulde, hadde jeg skjært meg på det tynne glasset ...
- Jeg hater de jævla meteorologene! Unntatt Gislefoss. Han er ikke så trygg.
- Han liker du? Har lyst til å ligge inntil han.
- Bare ligge i skje, som det heter. Sikkert som de andre begynner å klå og grafse.
- Fader, Gislefoss er akkurat som de andre!
- Ok, men nå er det veldig svingninger her. Du har ikke svart på spørsmålet:
- Hvorfor bruker du aldri jeg?
- Lang historie. Mora mi var den flotte dama. Skjønnhetsdronning og grei.
- Livet lå foran meg. Ble tiltrukket av drittsekker.
- Den ene verre enn den andre. Knut, Ralf, grafsetruelser, slikketrymmer.
- Noen større drittsekker i jorden. Våter og bleia i trusa.
- Slurva med prevensjon. Skulle hoppa i svingen. Merkelig uttrykk, egentlig.
- Så fikk jeg boller i ovnen. Smalta på kjøkkenet. Og det var meg, lille Lena.
- Jeg blei pressa ut av musa til mor mi. Fy fader, det er jævlig å tenke på, egentlig.
- Faren min er dritrik. Mora mi fikk masse spenn for å holde tett.
- Så du vet ikke hvem det er? Hvor mye penger fikk hun?
- 700 kroner. Det var veldig mye den gangen.
- I dagens penger, da? 1400. Toppen.
- Har lagt på noen tiere òg. Fy faen, for en drittsekk det er å le av storyen min!
- Unnskyld. Hvem ... Du må jo ha lurt på hvem faren din er? Hvem tror du det er, da?
- Tror du det er biskop Gunnar Stålsett? Jævla drittsekk.
- Frustrert over de ti buda, skjønte ikke den lignelsen med Sennesfrøya.
- Mora mi varma han, klappa på han, rufsa han i håret.
- Han grein vi som en unge, hulka så hele byen hørte det.
- Mora mi ble glad i fyren, selv om han greier å gagge mora di i kveld.
- eh, OK, hvorfor ... Du har fortsatt ikke svart på spørsmålet.
- Hva har dette med jeg å gjøre og ikke å si jeg å gjøre?
- Du er frekk. Er ikke som de andre.
- Rett i kjernen. Fy fader, du er så dobbeltmoralsk. Jeg kjenner typen.
- Kristen familiemann det ene øyeblikket, humanetisk horebukk det andre.
- Akkurat han Sondre Lerche. Hva har Sondre Lerche med dette å gjøre?
- Hvor kommer han fra? Skal ha barn med Sondre Lerche.
- Hvorfor skal du ha barn med Sondre Lerche? Lille spurv. Trengte seksuell opplæring.
- Plateselskapet betalte masse spenn. Skulle aldri ha sagt det der når jeg har livfare!
- Hvis jeg får en gammel blå papirtier av deg, eller noen førstedagsmynt ...
- Samle på mynter. Jeg kaller meg ikke numismatiker, men jeg samler litt.
- Har jeg eske med ting jeg har spart på fra gamle dager som betyr utrolig mye for meg?
- Jenter på kjøret har ofte en liten eske med ting som betyr mye for dem.
- Det med at alle jenter på kjøret har en sånn eske ... Er du sånn jente sjøl, eller?!
- Det er morsomt! Men det er sant.
- Vi jenter på kjøret har det. Vi har en eske med ting man har spart på
- som betyr dritmye for oss. Minner som viser at vi er mennesker.
- Det er innmari rørende når vi narkisjentene drar opp eska vår
- med et par ballettsko fra vi var åtte og før vi ramler utpå.
- Et kort som mora mi sendte fra Køben den sommeren de hadde det så jævla bra.
- Foto av meg sammen med bestefar.
- Sånne barndomsminner og tegninger som betyr dritmye for ...
- Fy faen i helvete! Hva er det nå, da?
- Kondom og heroin som en treiting går og svelger
- og har hengt seg fast med en pølse i brettet mens han spiser opp pusterøyer.
- Kan verken puste eller spise når han må dra til Trond-Viggo, eneste lege jeg veit ...
- Utenom dr. Bøhs. En lege nede ved havna som har mista lisensen.
- Skal ha betaling inn natura, som det heter.
- En betaler som drar opp i naturen, må opp i marka gjennom noe mynt og ...
- Han er en mismatiker av verste svart. Myntsamler.
- Men kan du være ... Ja, det skjønner jeg du er sliten. Det er jeg også.
- En lytter har sendt ham et brev. Hvorfor sier du ikke:
- Kan du ikke svare på det?
- Er ikke nødvendig å ha det med. Svarer noen sekunder ved ikke å si det.
- Nå svarer du. Alle ord skal med. Hvorfor det? Er du friket, så hopper du over noen ord.
- Fy faen i helvete, nå fikk jeg ... Hva er nå, da?
- Kondomet i halsen sprakk. Da fikk jeg 250 gram heroin rett i magen.
- Oslo legevakt er dyktige. Nå skal de få noe å prøve seg på.
- Det er ikke faren til Kang Olav. Det er noen som sier det.
- Faen, det er så jævlig. Jeg ramler ut på kjøret. Takk for at du kom.
- Dette er jo et interaktivt sprandbål. Vi heter jo Tazte Priv med Bård og Harald.
- I de første sendingene våre fikk vi litt få mailer og SMS-er til Tazte Priv.
- Da snakket vi med vår radiovenn Kristopher Schau, og han sa
- at vi måtte gi lytterne konkrete oppgaver. Det gjorde de i karatia. Det funka veldig bra.
- Og ikke bare spørre om ... Bare spør oss om hva som helst.
- Hvis dere skulle spise en kjent person, hvem ville dere spist?
- Og Kristopher hadde rett. Det har kommet inn veldig mange svar.
- Kodeordet taztepriv. Og vi har fått innmari mange for radio.
- Tilbakemeldinger. 36 stykker. Det er storm i radiosammenheng, Bård.
- Men en flau vind i TV-sammenheng.
- Men skal vi gå ut gjennom forslaga, Harald? Det er mange som sender inn forslag som skriver:
- Jeg ville ha spist Idol-Sandra, men holdt meg langt unna Sossen Krohg, hilsen Knut Arne.
- Folk virker som blander sammen deilig i gåsehøyne,
- i betydningen deilig og sex og lyst til å ligge med, søt og sånn.
- Typisk eksempel: Jeg ville spist Pia Tjelta.
- Hvor og hvorfor man vil spise henne, sier vel mye godt selv.
- Sier seg vel mye selv, sier Thomas L.J. Stranda. Dette er litt sånn rotete!
- Man må skille mellom disse to tingene, og jenter også blander sammen disse to tingene.
- Jeg ville nok spist i så forskjell, for han er til å spise opp, smiletegn.
- Og han spiser ikke grøt, og jeg hater grøt. Elsket en klem fra Mette.
- Da har du blandet sammen deilig og ... Mette skriver også, det er veldig koselig.
- Harald Eia. For han er bare til å spise opp, og det vet jeg at lillesøsteren min syns også.
- Vel, men ... Det er riktig. De som lærer, da.
- De svarer ikke på oppgaven, føler jeg, da. De svarer feil.
- Kattunger er søte. Hvem vil spise dem? Noen folk vil det.
- De syns ikke kattungene er søte, tror jeg da.
- Så er det noen som er opptatt av mengden mat på personer.
- De velger ut fra annet. Som om det handler om at du er på en øde øy.
- Men det har vi ikke sagt på som premiss. Erna Solberg går selvfølgelig igjen.
- Sigv skriver: Erna Solberg, ho er det mye mat i.
- Og da vil jeg spørre deg, Bård: Er det egentlig så mye mat i henne?
- Ja, det kan vi godt komme tilbake til. For de sier altså sånn Tommy Steine,
- jeg ville spist Tommy Steine, det hadde sikkert smakt veldig fint, og fordi jeg kunne blitt veldig mett.
- Og én skriver: Skulle jeg spist en kjendis, måtte det bli Atle Antonsen. Nok av kjøtt!
- Og det at tjukke folk også har mye kjøtt, er vel en misforståelse?
- Ja, de tror ... jeg har inntrykk av at de tror at fett er kjøtt. Hva er kjøtt egentlig?
- Jeg har inntrykk av at noen tror at kjøtt er en tredje ting, muskler og senere er en ting.
- Og så er fett en ting, og så ligger kjøttet mellom der. Og at av fete folk har mye kjøtt.
- Men fasit: Kjøtt er muskler!
- Men hvis du ikke tenker på sunnhet, så er jo fett godt.
- Jon G skriver f.eks.: Jeg ville ha spist Kjell Bækkelund, for fett er godt.
- Da må jeg arrestere han. Kanskje han ikke føler med om Kjell Bækkelund er død.
- Men nå skal ikke vi sensurere her inne.
- Det kunne ha blitt gravet kjøtt, eventuelt. Eller gravet fett, da.
- Skal du spise et menneske som er død, så må du vakuumpakke ham i fisk?
- Og så arrangere en begravelse, og så eventuelt kreve en undersøkelse,
- fordi du påstår at du har et mistenkelig dødsfall, så du må grave det opp igjen.
- Og må obduseres, men da er du der. Konjakk og dill og salt og pepper og sånn.
- Hvor vi er tilbake til, kjøtt er muskler, og hvorfor vil du da spise tjukke folk?
- Eller ... eller ... Ja, det er rart. Eller deilige folk, ja.
- Dette med å spise mennesker av en gammel skikk forbundet med overtro, som ikke ...
- At du kunne arve egenskapene til de du spiser og halve fra Flekkefjord ...
- Jeg ville nok spist Thor Heyerdahl, for da kunne jeg få sjansen til å bli som han ved å spise han.
- Pussig. Det viser at selv i vår såkalt opplysede tid så lever disse urgamle forestillingene
- om å få ...
- Og hvorfor vil han bli som Thor Heyerdahl? Snakker dårlig engelsk og har bisarre teorier
- om folk som har kommet fra Grønland til Hawaii, flytende på en KORK, eller et eller annet ... Litt rart.
- Men ukens beste, ukens vinner ... Hvem ville jeg helst spise
- hvis jeg skulle spise et menneske?
- Kanskje Trond Kjartan fra Kodal som skriver: Jeg ville helst spist Jan Simonsen.
- For det er nok masse deilig salt flesk etter oppholdet på Robinsonøya.
- Ingen har sagt Thor Hushovd fordi det er masse muskler.
- Så ingen har svart riktig etter vår mening.
- Men det er en logisk grunn å se han saltvannet piske mot huden i kanskje én måned.
- Pluss at jeg liker at han er litt brun også, etter å ha vært på Robinsonøya.
- Jeg syns hvit hud er litt eklere, for det er mye prikker og flekker og vorter og sånn.
- Men brun hud er mer delikat.
- Trond Kjartan, hadde vi hatt et slags cruise, så skulle du fått det.
- Vi har ingenting, vi har ingen vinner.
- Vi har en Tazte Priv kjeledress vi kan sende, kanskje?
- OK, Emrah, det er bra, du vinner i hvert fall. Neste ukes spørsmål er:
- Hvem tror du er Norges beste elsker?
- Offentlig person! Ja, det må vi selvfølgelig.
- Vi har nøye begrunnelse. Hva er det som skal til? Hvem? Hvorfor?
- Vi spør om menn her, vel? Ikke om kvinner?
- Det blir kvinnediskriminerende. Da vil vi få sånn griserykt på oss.
- Så det er menn, og hvem er best elsker ti av ti ganger?
- Hvem tror du er Norges dårligste elsker, Bård?
- Kåre Willoch, kanskje? Tror det må ha vært ganske kjipt.
- Det er ny regel. Det er ikke lov å ta folk over 60 år.
- Er homofili en sykdom som kan helbredes? Mange kristne organisasjoner
- mener dette er mulig, mens mange andre mener at homofili slett ikke er en sykdom,
- og at det ikke burde være noe mål å få folk bort fra homofilien.
- I studio her har vi fått besøk av deg. Olav Brandstøl, velkommen.
- Takk skal du ha. Du er tidligere homofil.
- Hva er det du vil? Sykdom var du, sykdom er du. Så opp til deg hva du kaller det.
- Du er altså blitt helbredet og blitt heterofil, men du var homofil?
- Ja, det stemmer. Jeg likte tidligere menn, stramme menn, veltrente menn.
- Både yngre gutter og også eldre menn med mye karakter og erfaring. Kjekke menn.
- Du hadde også et ganske aktivt seksualliv?
- Jeg hadde nok flere seksualpartnere enn de aller fleste heterofile menn.
- Hvor mange kan det dreie seg om? Dessverre var nok veldig mange.
- Dette hadde du stor glede av mens du var homofil?
- Ja, hva skal jeg si ... Sex er jo noe fantastisk, det er en gave.
- Men nå er det slutt på det livet, det er rett og slett slutt på det livet.
- For nå er helbredet, for nå har du altså giftet deg?
- Gift, ja. Med en kvinne?
- Ja, selvfølgelig. Jeg er med en kvinne, ja.
- Og du har det bra nå? Veldig, veldig, veldig bra nå.
- Vi har to barn.
- Ok, sa dere ...? Nettopp. Vi har to barn.
- Du har jo gjennomgått en stor forandring. Nå er du jo veldig maskulin.
- Ja vel. Du kaller det hva du vil. Jeg er en mann.
- Ja. Mann. Sånn er det med deg. Sånn er jeg.
- Før var du mye mer feminin nordlending. Jeg har hørt opptak av deg på en kassett. Da snakket du mer sånn spissess.
- Ja, det stemmer. Jeg var sjuk. Du må ikke glemme det. Jeg var sjuk.
- Altså, tøff heterofil og skrulletomfil, det er ... Altså, det er jo kanskje ...
- Det er kanskje noen av de to grøftene man kan falle i når man er nordlending?
- Ja, det er vel ... Det virker som det er sånn at enten det ene eller det andre ...
- Ja, det er ikke noe vei imellom, på en måte. Det er bare to grøfter å falle i.
- Så det må vi leve med der oppe. Det er ikke noe annet å måtte gjøre på.
- Er det så enkelt at man kan gå fra å tenne på menn til å tenne på kvinner?
- Det å like menn og kvinner er to fundamentalt ulike ting.
- Hva syntes du om kvinnekroppen før, da du var homofil?
- Da jeg var syk? Kvinnekroppen var også myk, glatt og deigete.
- Uten kraft og slapp. Altfor stor. Ekle boller og ekle bryster, for myke linjer.
- Jeg ville ha noe hardt og sterkt som fikk meg til å føle meg.
- Svak og beskyttet. Men alt dette hadde jeg skrevet ned.
- Og du husker ikke nå? Da skrev jeg det på en lapp.
- Det er fjernt. Jeg leser bare fra lapp.
- Dette må du huske hvis noen spør deg om hva kvinnen er.
- Dette var før. Hvordan har du det med kvinnekroppen nå?
- Det vakreste som fins. Ferdig med den saken.
- Men du sa til meg før sending at du sover dårlig om natten, at kona di våkner opp om natta.
- Ja vel ... Hvem er det som ikke hulker litt om natta?
- Jeg rekker opp hånda de som ikke tenker på hvordan ting burde ha vært?
- Ja, jeg er det.
- Du rekker opp hånda, ja vel? Men da er det unntaket som bekrefter den regelen.
- Du nevnte også til meg at når kona di gjør seksuelle tilværelser til deg,
- så blir du sint og roper: Gå vekk! La meg være i fred! Og så løper du inn på do.
- Ja vel, det stemmer for så vidt. Hvor var det du ville nå?
- De har sovna, så ligger du stille ved siden av henne og tenker forbudte tanker ...
- Det var da voldsomt hvor mye vi snakket om førsending, da!
- Men, ja ... Bestemmer alltid. Ja.
- Takk for at du kom i studio, mann som er blitt kurert av sin homofili.
- Kan du bestille drosjebil til meg? Halvhelt karaoke taxi.
- Hva var det? Glem det, det var bare den andre grøfta jeg datt i der.
- Der datt den andre den gamle grøfta. Det er kort vei med grøftene.
- Ja, det er så veldig kort vei mellom de grøftene. Det er ikke noe vei i det hele tatt.
- Det er to grøfter som det er jævlig trøtt. Takk for at du kom.
- Det er veldig hyggelig. Kom og ta karaoketaxi nå, eller?
- Nei, det var veldig kort vei nå. Jeg syns du er søtest enn andre, jeg.
- Har du lyst til å kjøre karoketaxi? Jeg kjenner jeg har lyst til å holde rundt deg.
- Jeg har ikke lyst. Kunne du ikke tenke deg det? Jeg har lyst til å gå hjem. Eller goped, rett og slett.
- Goped? Det er maskelint. Det er jo bindet som fins.
- Det skal handle om spiseforstyrrelser, for den siste tiden har det vært store interne konflikter
- og mye uro i Norsk spiseforstyrrelsesforening.
- Denne foreningen som organiserer mennesker med spiseforstyrrelser
- som anoreksi, bulimi og andre typer spiseforstyrrelser.
- Konflikten begynte etter at du ble valgt til formann i Norsk spiseforstyrrelsesforening, Jørn Nymaan.
- Du har jo selv en spiseforstyrrelse? Du lider ikke av anoreksia eller bulimi?
- Nei, det stemmer. Det gjør jeg ikke. Ingen av de to.
- Du lider av noe som heter matintoleranse? Ja, det gjør jeg.
- Matintoleranse er en sykdom som i hovedsak rammer menn mellom 20 og 50 år.
- Forskerne er usikre på hvorfor, men det er ofte menn som bor alene,
- matintoleranse. Hva er matintoleranse? Hvordan arter det seg?
- Det kan variere fra person til person. Jeg kan bare snakke for meg sjøl.
- Jeg kan ikke spise løk, kan ikke spise dressing, kan ikke spise salat,
- kan ikke spise fisk, selvfølgelig. Jeg liker ikke saus.
- Hva sa du nå? Jeg sa: Jeg liker ikke saus.
- Hva mener du med det? Orker ikke spise det. Får ikke ned.
- Hva skjer hvis du får servert f.eks. gravlaks? Æsj, gravlaks!
- Hva gjør du da? Sitter bare og pirker i det.
- Det høres ut som du er veldig, veldig kresen.
- Det der er en fordom. Det visste jeg du skulle si.
- Derfor har vi laga en brosjyre. Se her: Kresen, nei, matintoleranse.
- Ja. Se her, vær så god.
- Det er et bilde av fiskepinner med masse ketsjup på.
- Ja, det stemmer. Vi har fiskepinner med ketsjup.
- Ketsjup er redninga for mange oss med matintoleranse.
- Foruten ketsjup ville vi ha lidd forferdelig.
- Så driver vi Heinz ketsjup på resept.
- Æsj, æsj, æsj! Jeg liker ikke Heinz. Jeg liker bare Idun.
- Æsj, Heinz! Jeg blir bekvalt bare av å tenke på det.
- Så det er noe du kan spise? Ja, men matintoleransen min er tøff.
- Men jeg har funnet ut at jeg kan spise pizza grandiosa.
- Jeg kan spise popkorn, jeg kan spise speilegg hvis de er stekt på begge sider,
- plommen må være helt fast og gjerne delt opp i bitte små biter og ketsjupbrekk.
- Så dette er matintoleranse.
- Men la oss gå tilbake til ... Nå har vi fått innblikk i det.
- Hva består denne konflikten i?
- Det begynte med at vi i Norsk spiseforstyrrelsesforening skulle ha et seminar på Bolkesjø.
- Og da er det jo vi som har matintoleranse, som har mest guts og energi å gi
- for de andre gruppendigene og riktiggrenseslappene og bulemekerne og de som har nok med sitt.
- Så vi fikk ansvaret for serveringa da. Hva var det dere serverte?
- Vi har ordna figurmakaroni. Makaroni som har forskjellige figurer.
- Det kan være bi, det kan være en bamse ... Ting som gjør det morsommere å spise.
- Med en liten ketsjuprikk på hver eneste en. Dette har vi lagt fram.
- Og hva skjedde, da? Her har vi startekokt figurmakaroni hele natta.
- Så kommer de der anorektikerne og kikker på figurmakaronien.
- Og liksom pirker ... Jeg ble så forbanna.
- Jeg kalte en spade for en spade, og så sa han:
- Liker du ikke figurmakaroni med ketsjup? Herregud, jeg må da kunne spise sauter i helvete!
- Holdt henne fast, stappa figurmakaronien med ketsjup ned i halsen på henne.
- De må lære seg litt folkesikt! Hva gjorde bulemikerne?
- De spiser jo, de er ikke lure, så kastet de opp etterpå.
- Så vi tok oss til spisss og bandt dem bakpå ryggen så de ikke skulle stikke fingrene i halsen.
- Så de fikk i seg litt makaroni, og så ble de så sure.
- Og da sa vi til den feite menker, bare for å gjøre det verre.
- De er noen sippete skronglebein. De har ikke noen egen brosjyre engang.
- Nei, de har det ikke. Vet du hva, jeg syns du skal rett og slett ...
- Ja, hva skal du gjøre? Jeg syns du vet ...
- Jeg likte forresten ikke noe av maten i NRK-kantina. Jeg er intolerant på den.
- Men du spiste ganske mye allikevel? Ja, jeg spiste masse pølser.
- Og så spiste du en hel pose med bamsemums?
- Ja, men lompene ligger igjen. Liker ikke lompene, det blir litt sånn rift i dem.
- Nå sa du kresen? Du sa liker ikke?
- Ja. Jeg sa feil. Jeg er intolerant.
- Ja, erfarne lyttere vil kjenne igjen vignetten til spalten
- Festborrelåsen, et program for deg som liker å reise
- Og velkommen til deg, globetrotter Jens A. Skomfjell
- Ja, tusen takk
- Hørte du hvor lang tid jeg brukte på å si tusen takk?
- Ja, du nørte litt
- Det er fordi jeg har vært så mye til å reise at jeg må oversette i hodet mitt
- Jeg tenker ikke norsk. Jeg tenker et fremmed språk
- som jeg translanterer inni hodet mitt. Men dette er jeg vant til.
- Dette er Globetrotterens selvpåførte lodd.
- Hvilket språk er det du tenker på nå? Hva er tenkespråket ditt nå?
- Tilfeldigvis var det svensk. Jeg kom derfra akkurat nå.
- Det er jo grannelandet ... Ops, der smalt det ut et svensk ord igjen.
- Dette kan vi ikke blære til, men dette er Globetrotterens ...
- Vi tar dagens spørsmål med en gang.
- Vi er et par i 50-årene fra Trondheim som har lyst til å dra til Frankrike til vinteren.
- Slippe unna slaps og snø og nyte det gode liv i Frankrike og spise god mat og god drikke ...
- God vin. Har du noen tips om hvor i Frankrike vi bør dra?
- Ja, de vil til Frankrike, og etter som jeg ser det du leser, så er det rett land for de.
- Herr og fru Fyll og Røyk. De skal sette fart på nedbrytningen av kroppen, og da er ...
- Et mekka for de som liker å fylle røyk, og som de tydeligvis gjør.
- De skal bare kose seg, da.
- De skal røyke og drikke og sitte stille, og det er Frankrike mekka for. Bra valg!
- Hvordan bør de reise hvis de skal til Frankrike?
- Den beste måten, etter min mening, akkurat nå, er at Donald har en konkurranse.
- Du tenker på bladet Donald? Ja, det er bladet som Donald administrerer,
- og låner navnet sitt til, som har gitt en tillatelse til å lage artige parodier på han selv. Selvironisk nok.
- Dette bladet Donald har fått inn en konkurranse
- hvor det går an å vinne en tur til Euro Disney.
- Nettopp så ligger det i Frankrike. Hva slags konkurranse er det Donald har?
- Det er en konkurranse for barn, så her er det store sjanser for å vinne.
- Du skal tegne deg selv og hva du har lyst til å gjøre i Euro Disney.
- Så lenge de ikke tegner fyll og røyk i tegningen, så vinner den konkurransen.
- Voksne kan også vinne? Det er bare ut i seg for å være barn.
- Idealalalderen, seks år, og når du skal reise, så sier du at barnet har blitt sykt.
- Det er jo lett for dem å si at barnet er lungebetent.
- Passiv røyking, f.eks. Så det funker? Det går an å ...
- Du har slått det i fylla. Et eller annet. Dette er livsnytepar.
- Jeg vant selv en tur til Liseberg etter en konkurranse i bladet Bamse.
- Jeg fant en skjult honningkrukke etter ti sekunder.
- Og vant en flott tur til den mystiske havnebyen Gøteborg.
- En havneby du blir merket av resten av livet hvis du drar dit. Fantastisk.
- Til Frankrike ... Flyet lander i Paris. Hvordan skal man komme seg videre derfra til vindistriktene?
- Fine i farta, med litt røykoste, så er det bare å gå ut av flyplassen
- og finne seg en sykkel. Det er gratis sykler oppå bilene.
- Hvor har du det fra?
- Hvis du får problemer med sykkelen, så stopper det bare biler
- og gir deg nye sykler i farta.
- Gratis sykler oppå biler, for gratis sykler?
- Dette er et program på TV som heter Frankrike rundt.
- Som er et reiseprogram om å sykle rundt i Frankrike.
- Kan det ha vært Tour de France du har sett på?
- Det kom fram om noen unge menn som syklet i flokk og jublet hver gang de kom fram til et sted.
- Særlig de som kom først fram, for de kom først inn og fikk lov til å drikke og røyke.
- Så sykling er også tingen for trondheimsparet? Ja, selvfølgelig. Det er det jeg har sagt.
- Sykling er tingen. Og det er sørover. Det er jo bare å vende nesa mot sør.
- De er jo fulle folk, de har ikke så god kondis, men de tåler veldig mye.
- De blir ikke skikkelig slitne.
- Så da er det et vinslott de bør komme seg til, trondheimsparet?
- De holder røyk og røyker om hverandre, ruller og røyker og ruller vekk.
- Men de har lyst på vin. Er det noen distrikter du vil anbefale?
- Det er like mye god vin i drabantbyene, trenger ikke dra ut i distriktet for å få god vin.
- De har det i butikkene i byen, og det er et distribusjonssystem.
- Så skal du lese avisene og trenger ikke dra til trykkeriet, hvis du skjønner.
- Hvordan skal de komme seg hjem igjen når de har vært her et par uker?
- Etter noen uker har de herr og fru Fyller-røyk sikkert pådratt seg en eller annen sulst.
- Noe annet ville overrasket meg veldig.
- Og da sikrer europeiske gratis fly reise hjem, og da er det bare å sørge for
- at de blir transportert i et sånt åpent helikopter som amerikanerne brukte i Vietnam.
- Hvorfor et sånt åpent helikopter? Da kan de røyke på veien hjem.
- Selvfølgelig. Det er lov å røyke i helikopter. Det er så åpent at jeg går over av.
- Takk for at du kom, Jens A. Skomfjell. Tazte Priv med Bård og Harald er forbi. Vi takker Mats Borch Bugge, som har funnet ...
- Takk for at dere hørte på. Vi er tilbake om én uke. Ha det bra!