Anne-Kat Hærland, kritikk, god diksjon og søppelkasting.

NRK.

Hjertelig velkommen til Tazte Priv med Bård Harald.

Vi skal i to timer fra nå være deres gisler og venner. Stengt inni radioapparatene deres.

Hvor vi er tvunget til å lage samtaler og intervjuportretter, kanskje. Synspunkter og saker.

Du glemmer småstoff, Bård. Du har en tendens til å glemme småstoff.

Du må ikke glemme småstoff er en veldig viktig ingrediens.

Det glemte småstoff. De fleste jeg kjenner hører på dette programmet pga. småstoff.

Det er surr og skandaløst.

Hvorfor er småstoff så populært?

Folk lever i sus og dus med tidspress, og da er småstoff bra.

Passer godt inn i tidslemenslusen.

Men du sier tise. Det betyr liksom at man erter.

Tise betyr å erte. Du erter liksom seeren.

Du sier sånn til seeren: Se hva som kommer, hør her, det kommer mye gøy.

Ved å tise. Det er som å vise litt av puppen sin.

Som jenter gjør når de har på seg utringende: Se litt av puppen ...

Vil du se mer? Kom igjen! Gi meg oppmerksomhet!

Sånn sier vi liksom til seeren. Ja, på en måte.

Jeg ble merket at du sier seeren, Harald, og ikke lytteren.

Og du med din brillepersonlighet, som er altså din korrekte personlighet,

som hater faktaslurv. Du sier seere. Er det en glipp, eller har brillene på?

Det er greit. Det er ikke noe gøy å høre på briller.

Jeg kan godt fortelle litt hvorfor jeg sier seere. Vi er jo vant til TV.

Når vi diskuterer et innslag, så snakker vi alltid om seere. Seerne tror at ...

Det er viktig at seerne føler at ...

Det er viktig at seeren har betalt lisens for å se småstoff.

På en måte er det en slags glipp fordi jeg er vant til å omtale dere som seere.

Men samtidig - det å si lytter, det er noe litt sånn skrytete ved det.

Folk hører på radio, det er greit, men det gjør dere til lyttere.

Det er liksom som å lytte etter skogens poesi. Hysj, du må lytte!

Som aldri hadde vært ute i naturen, og så ble lært opp om naturen

av en sånn klok indianer. Og hvis du da klaget over det av sånn:

Jeg kan ikke høre ørnens flukt, mester, jeg hører ingenting ...

Så ville indianeren sitte: Du lytter ikke, du bare hører.

Det er fint, det, men det er for drøyt at vi skal forlange

at folk skal lytte til oss. Det blir for store ord, Bård.

Det er som vi skulle ha sagt, dere som sitter og gransker TV-skjermen.

Granskere kan sende inn spørsmål på SMS. Det er så kvalmt!

Derfor sier jeg seere. Det er feil, men det skurrer mindre, det glir mer.

Man tror liksom briller roter. Men så gjør han ikke det, liksom.

Har Brille, en gutt på 35 fra Skien, spør: Har Brille tatt feil noen gang?

Altså, Brille er jo et menneske, ikke en maskin.

Jeg husker jeg spilte i band, som et eksempel. Ikke på Brille, men på hva jeg skal fortelle nå.

Da hadde vi en trommemaskin, rytmeboks.

Knapt som et humanizer, som gjorde at rytmen ikke ble altfor jevn og maskinell,

men la inn sånne små forsinkelser og unøyaktiger som gjorde at det hørtes menneskelig ut.

Sånn er det med brille også. Jeg legger inn små, små feil hele tiden,

for at det ikke skal bli totalt usjarmerende og kjipt. Briller gjør feil med vilje for å bli likt.

Og det bandet deres var høyst menneskelig, var det ikke?

Jo, det var dårlig, det. Vi har begge spilt i band.

Er det riktig at alle som er verdt noe i vår generasjon, i hvert fall blant gutter,

spilte i et band?

Ja, det er enig. Til og med kronprins Haakon har spilt i band.

Han spilte i militæret, skal jeg lese om.

Til og med de streite folka, de har også sin arena.

Handelshøyskolen og militæret og firmaet de jobber i, det godtar vi.

De har også spilt i band. Poenget er at omtrent alle i vår generasjon har spilt i band.

Mens unge folk i dag, i begynnelsen av 20-årene, har inntrykk av at der har kanskje

én av fem spilt i band?

Helt enig. Jeg vet ikke hvilke konsekvenser det vil få for dem, det er for tidlig å si noe om det nå.

Se på de i vår generasjon som ikke har spilt i band,

eller i hvert fall som jeg føler ikke har spilt i band.

Altså Trond Giske har jeg ikke spilt i band, det er jeg ganske sikker på.

Jan Tore Sanner har heller ikke spilt i band.

Det har han garantert ikke. Rune Bratseth ikke spilt i band.

Han kan ha sunget i kor eller spilt bass i forbindelse med et kristent korprosjekt.

Erik Fosnes Hansen, ikke spilt i band noen gang.

Og Fredrik Skavlan, han har helt sikkert aldri spilt i band.

Han merker skimmeret godt på de som ikke har spilt i band.

Om de kontakter oss nå og sier:"Jo, vi har spilt i band."

Så har de på en måte ikke det likevel.

Fredrik Skavlan skjønner det, hvis han ser seg i speilet, så ser han det.

Han ser en gutt som ikke har spilt i band, han ser seg i speilet.

Dere unge tar altså valget: Spille i band og bli sånn som oss eller de turbonegre eller noe?

Eller bli sånn som de vi nevnte nå?

Fredrik Skavlan kan kanskje bli veldig sur på oss, Bård.

Han kommer til å bli sur, men han har fortsatt ikke spilt i band.

Fredrik Skavlan kom for å si hvor sur han er blitt.

Inglar Slagstadvold, kommer han? Kommer han ikke?

Han forteller om den nye serien om norsk jazz, og Lena fra Døden på Oslo S kommer.

I dag arrangerer NRKs Noman Mubashir, kjent fra Frokost-TV og Sommeråpent,

en stor demonstrasjon i Oslo

hvor moderate muslimer skal

vise at de tar avstand fra

all typer vold og terror.

Og i studio har vi Khalid Rajah,

styremedlem i Islamsk Råd

og også leder for foreningen

Jeg er leder for foreningen Respekt. Velkommen.

Stemmer, takk. Jeg er ikke leder jeg overhodet. For en paraplyorganisasjon

for alle som er opptatt av, bekymret for, gleder seg til og krever respekt!

Ok, er dette en muslimsk organisasjon?

Nei, nei. Det er mange av de rettroende som er med, ja.

Men det er også noen kjempehyggelige og koselige vantro som er med.

Noen fra Montenegro, noen altså fra den lille vakre oasen av respekt

som vi har midt i Europa, som er Balkan-området.

Når jeg flyr hjem til Pakistan, så mellomlander jeg alltid litt i Serbia.

Da kan jeg puste ut og fylle på litt respekt og få litt påfyll av respekt i seppa mi.

Så da kan jeg fly videre, og da kommer jeg akkurat så vidt fram uten å mistenke det.

Da er jeg tom for respekt, men da har det slektninger der som har masse respekt.

Det som er kritisk til dette demonstrasjonstoget,

hvor norske moderate muslimer skal vise at de tar avstand fra all vold og terror ...

Hvorfor er du det?

De skal gå der og krype som hunder gjennom Oslo sånn!

Vi er mot terror og vold! Og vi er så moderate! Vi er snille!

Vi kommer aldri til å gjøre noen noe vondt og galt!

Ja, tråkk oss gjerne på tærn, det gjør ingenting! Si gjerne morra di til oss.

Det gjør ingenting, det er greit! De går der i Oslos gater og mister all respekt.

Hva nærer seg i sin religion og sitt folk og sitt land og sin egen respekt?

Men ... greit, jeg tar inn over meg det, men det er jo viktig at muslimske miljøer

tydelig viser at de tar avstand fra terror, da?

Hvorfor skal vi alltid komme på debatt på TV og si sånn: Beklager!

Å, så dumt det er med terror! Unnskyld at noen retroene satte foten litt hardt ned!

Stå der og ydmyk oss! Hvorfor må vi alltid gjøre det?

Jeg skjønner at det er irriterende alltid å bli kalt inn i studio til å beklage og beklage noe andre gjør.

Men det er jo fordi man i Norge er usikker på om muslimer er ordentlige.

100 % mot terror. Tar du avstand 100 % fra terror?

Ja, jeg tar avstand fra terror!

Hva sa du nå, til slutt der?

Jeg bare sa at jeg tar avstand fra all terror, men samtidig som ...

Altså, du sier noe veldig høyt og tidlig, og så kommer det noe etterpå.

Jeg sier bare: Jeg tar avstand fra terror!

Ok, så du er imot terror og tar avstand fra terror, med et mumlete tillegg.

Kan du ikke si det du sier til slutt der, litt høyt, da?

Det kan jeg godt, hvis du absolutt vil det. Bare spør meg.

Ok, tar du avstand fra terror? Ja, jeg tar avstand fra all terror, men ...

Demokrati! Kalakha! Moria de!

Så enten lavt på norsk, høyt på arabisk ... Er ikke arabisk?

Det er en sånn mellomting av ... Det er et hemmelig, kodete språk, ja.

Respektspråk. Vi har en million ord for respekt på mitt språk!

Du føler altså at denne demonstrasjonen mot terror er ydmykende? Er det det for norske muslimer?

Vi går gjennom Oslo og bøyer og bukker og kryper som hunder!

Da blir vi som hunder! Og hunder har jo alle lyst til å sparke og slå og piske.

Er det ingen som har lyst til å sparke og piske hunder?

Har du det synet på hunder?

Jeg tar avstand fra all vold mot hunder ...

Men det er klart vi står over en hund, sa du.

Men denne demonstrasjonen er jo en slags håndsrekning, da.

Et forsøk på å bygge bro mellom de nordmenn som er redde og skeptiske, og norske muslimer.

At man arbeider for å øke forståelsentoleransen, det er poenget.

Muslimer og norske har noe å lære av hverandre.

Vi har noe å lære av dere. Og dere har noe å lære veldig av oss! Nemlig ...

Du fjerna for mikrofonen nå. Dere har å lære oss respekt!

Hvordan skal nordmenn lære mer om respekt?

Vi skal arrangere en respektkonferanse, den store respektkonferansen i morgen på Plaza.

Det heter: Stopp dansinga - ekke respekten!

Det blir et koselig, familievennlig arrangement

hvorom mennene kan gå i ett rom, kvinnene og barna i det andre.

Så du tror ikke de norske deltakerne vil like at de er i samme rom, da?

Det er jo ikke noen familievennlige verdier å ha kvinner og menn i samme rom.

Da blir det horekonferanse. Det er ikke noe respekt.

Hva er det som skal skje, da? Det blir taler, det blir musikk ...

Hva slags musikk skal det være?

Pakistansvar på Halfdan Sivertsen skal synge en sang, jeg kan synge den for deg.

Respekt ligger utover landet, og du har funnet oss respekt.

Og fire kalde respektlige knær i vannet, og vi er respekt og fine og respekt i and.

Når vi har prata om ei respekt vi liker, og alt er respekt og ikke til å tru ...

Ingen er så god som respekt da, ingen er så god som,

ingen er så god som, ingen er så god som ... respekt.

Skjønner du nå litt mer hvorfor man skal piske og slå en hund?

Det skjønner jeg i hvert fall ikke.

Det skal handle om musikk her i Tazte Priv. For NRKs serie om norsk rock går mot slutten,

og etter nyttår så begynner NRKs nye storsatsing,

nemlig serien om norsk jazz sin historie.

Og velkommen i studio, Kjell Oversand, ansvarlig for serien om norsk jazz sin historie.

Ja, takk. Veldig hyggelig å være på link fra studio i Tromsø.

Ja, du ... Ja, du, altså ... Det som vi på fagspråket kaller for link,

betyr at du sitter i et lite studio i Tromsø på såkalt link.

Det betyr at lydkvaliteten er god, men det kommer ikke lytterne til å merke.

Nei, de merker ingenting. Jeg syns det er deilig å være på link.

Syns du det? Hvorfor er det så deilig? Det er deilig at ordet er i fokus,

og man slipper å sitte sammen med noen som stirrer på kroppen og glor og snur seg borti.

Jeg skulle nesten tro ikke folk har sett en naken mann i overgangsalderen før.

Er du naken nå, eller? Hæ?

Sitter du naken oppe i link-studioet i Tromsø nå, Kjell Oversand?

Hvorfor tror du det? Hvordan fant du det ut? Jeg har bare sagt det.

Ingen har sagt det, men du sa du syntes det var så deilig at ingen ser på kroppen din.

Så tenkte jeg liksom at ... Ja, jeg sa det. Men ... Men ... Hva er det for noe nå?

Det er ikke kvise, men det er noe rett og nippen ...

Du sitter og ser på ... Du er naken, altså? Nei da.

Men du sa du så opp noen nupper på låret. Hvis du er naken der oppe,

så ta på deg noen klær, for ellers blir du distrahert av alt som er på kroppen din.

Men det var heldigvis bare tull i buksa som skal lappes øyeblikkelig.

Men når det er sagt, når man er 50 år, så er det mye å se på en voksen, husstelt kropp.

For det lyset her inne er så sterkt. Du skulle vært her og sett det sterke lyset.

Man kan se nye ting.

Det er ikke noe skille igjen etter sommeren.

Hva sa du nå? Det er ikke noe skille igjen etter sommeren.

Nå må du konsentrere deg.

Jeg har masse klær på programleder, jeg bare så at det ikke var noe skille igjen etter sommeren.

La oss nå snakke om den nye storsatsingen, den serien du har laget, som kommer over nyttår.

Norsk Jazz sin historie.

Det navnet, John Norsk Jazz sin historie, er liksom krøkkete.

Norsk Jazz sin historie er det.

Det ble litt rotete med Norsk Jazzes historie,

og så prøvde vi Norsk Jassenes historie, det gikk jo ikke bra.

Så prøvde Jazz Up og Stroff det ...

Hva er dette skiltete vær? Hva er det nå?

Du, nå sitter du alene oppe i Studio Tromsø. Nå må du ta på deg noen klær.

Har du tatt på deg noen klær nå? Jeg tok på meg et skjerf.

Sett deg, rull stolen din helt inntil bordet, så du ikke ser kroppen din.

Det var lurt! Dere har rullestol der oppe?

Eller har dere tatt av hjulene på stolene fra hjulet deres i fjor?

Nå ser jeg! OK. Vi skal altså snakke om Norsk Jazz sin historie.

Dette er en TV-serie som kom på NRK etter nyttår. Du har laget den.

Fortell om første program. Ja. Første program tror vi blir spennende.

Første program har vi fokusert på Steinar Dalsvannes kvartett, Bjørn Adar Folmstrio,

Asbjørn Straumfors Ensemble. Så det skal bli spennende første program.

Dette er selvfølgelig kjente navn for folk som er opptatt av jazz. Alt du sier nå?

Nei, ikke så veldig kjent av en grunn. Men i all verden, hva, ass...?

Nå må du sette deg inntil bordet. Kroppen distraherer deg hele tiden.

I serien om norsk rock ble det en del bråk fordi en del artister og band følte seg utelatt.

Tror du det er noen jazzfolk som ikke får være med hos dere?

Kommer det til å bli noe bråk? Er det noen som ikke får være med?

Ja, vi har valgt i første program å ikke ta med Wilhelm Karlsens Kvartett,

Aslak Oppebø Strio, Magnus Seiland Big Band, Tor Hjemmels Moors Ensemble.

Da slapper vi den bomben til alle der ute, og nå starter bråket. Det kan du garantere.

Så du har tatt med de første du nevnte her, alle de orkestre og ensemblet, og ikke de siste?

Og dette kommer til å bli bråk? Ja, for mange vil nok si

at Wilhelm Karlsens Kvartett, Aslak Oppebø Enstrio, Magnus Seiland Big Band, Tor Hjemmels Mors Ensemble er bedre.

Er de bedre, de dere har utelatt? Ja, de er det. De er mye bedre.

De er mye bedre. Steinar Dahlsvangs Kvartett, Bjørn Aalstrid Hjotell Aukviftens Orkester,

Morten Woldraus Bigband, Asbjørn Straumfoss Ensemble er ganske dårlig,

for å si det rett ut. De spiller rotete jazz, improviserer seg masse bort,

i vegger mellom, uten mål og mening.

Men de er ganske dårlige, for å si det rett ut.

De spiller rotete jazz, improviserer seg masse bort, i vegger mellom, uten mål og mening.

Jeg ville tatt det med likevel, for jeg vet at rabalder er bra, det blir PR,

og da får vi seere, og det trenger norsk jazz.

Dere får seere, men vil ikke de seerne bli skuffa når de bare viser dårlige annenrangs jazzgrupper?

Tja, det er sann! De må skuffe når ... Jeg skal stramme når jeg strammet den ...

Er det muskelysken som ...? Der så merket det ...

Nå hører jeg at du begynner å studere kroppen din igjen. Du sitter alene oppe i studio på Link i Tromsø. Vær så snill, jeg har ikke noe kontroll over deg.

Sett deg inntil bordet igjen nå. Det er det eneste.

Hvor er du nå? Høres det ut som det er under bordet?

Du kan høre jeg er under bordet, ja. Det er ikke så spesielt bra studio her oppe.

Sett deg opp igjen nå, vær så snill. Sett deg inntil bordkanten.

Sett deg inntil bordkanten så du ikke ser noe og blir ikke forstyrret.

Nå skjærer jeg bordet inn i magen, så det gjør nesten vondt.

Det er musikksjefen i P3, Håkon Moslet. Han kritiserte serien om norsk rock

og mente den var forstyrrende med den nordnorske kommentatorstemmen.

Ja. På vei over kroppen så så vi det, og det var litt dumt, det.

For det var ganske urettferdig og fordomsfullt?

Tja, det var på sin plass og sin hatt. For det som er dumt, er at vi i vår serie

om norsk jazz sin historie har en kommentator som er litt urettferdig.

OK, veldig nordnorsk. Kan vi få høre hvordan det høres ut?

Ja, det kan jeg godt.

Ja, det kan det godt.

Norsk jazz er stor i utvikling av dekselende klasser.

Altså, narkotika kan jo ikke anerkjennes i utlandet.

Det er oppløst.

Det er nesten samisk.

Er det det som dere oppfatter som veldig, veldig nordnorsk?

Ja, det er jo det, og testiklen min er klemt flat,

men så gjør det ikke vondt allikevel.

Det virker veldig rart.

Nå må du sette deg inntil bordet. Du sitter alene der oppe.

Vær så snill, hør på hva vi sier i Oslo nå. Nå må dere høre etter.

Fortell litt om denne programserien Norsk jazz sin historie.

Hvilke områder av jazzen skal de forskjellige programmene dekke?

Det er utviklingen fra etterkrigen, hvor det var gladjazz,

hvor alt skulle være godt humør fram mot frijazz, hvor alt skulle være fritt,

og så tradjazz, hvor alt skulle være tratt, og så et program om flink jazz,

hvor alt skulle være flikt, og så enmannsjazz, nattjazz og dagens gymnasjazz tas opp.

Nå har jeg ikke sett på maken. Hva er det nå, da?

Nå ser du ut som jeg er en dame. Sånn, se nå. Kom og se.

Jeg kan ikke se, vet du. Du sitter jo oppe i Tromsø, og jeg sitter her nede.

Det er rart. Du er så nær, likevel så fjern. Du høres ut som du er rett ved testiklene mine,

og så er du så mil på mil borte. Det er forunderlig.

Dette programmet tror du blir populært? Det skjer jo mye spennende innenfor norsk jazz nå?

Ja, det står det i avisene, men hva er det egentlig? Jeg tror det er fem fjerdedeler som er blitt til fem mønstre der.

Norsk jazz. Det er bare masse, masse, mase jazz.

Du ser trøtt ut, egentlig. Det er så kaldt her oppe i studio.

Det er ikke mer enn 21-22 grader her oppe i studio.

21-22 grader er ålreit. Men så sitter jeg splitta pine naken også, da.

Så du innrømmer det. Du er naken, altså? Nei. Vi har sokker, skjerf og to plaster.

Et plaster på albuen som er sprukket, og så akkurat i munnmyken,

for det sprekker når jeg gjesper sånn. Au! Der i kanten der.

Så folk kan i hvert fall glede seg til NRKs nye serie om norsk jazz.

Nei, ikke gled dere. Bare forbered dere på den.

Folk kan forberede seg, da.

Nå mista jeg plutselig helt trua på jazzes historie. Hvem er det som vil se på jazzhistorie?

Du skulle heller lagd om testikkelens historie eller vortens historie

eller svetten som er i lysken akkurat her, som jeg peker på nå sin historie.

Må dere kle på dere oppe i NRK Tromsø? Det er bra dere passer på oss!

Hva er det for noe? Jeg går på hotellfagskolen her oppe.

Det er juletentamen i morgen.

Jeg går på hotellfagskolen. Sjekk ut, Elin.

Er du fornøyd med oppholdet? Har du Troms-kortet som gir deg 5 % rabatt? Nei vel, vær så god, neste.

Du driver med det ved siden av jazzper? Ja da. Jeg trenger flere bein å stå på.

Skal du sjekke ut av røykerom? Selvfølgelig. Vil du ha far din i en ekstra seng? Nei, i samme seng.

Da vil jeg gjerne høre bandet Gåte med låta Pasta for Nasan.

Hva sa du for noe? Jeg vil gjerne høre Gåte med låta Pasta for Nasan.

Det kommer i eget program om Gåte sin historie.

I serien Hvem har du på mobilen? har vi i dag kommet til

i hvert fall Norges morsomste kvinne. Kanskje Norges morsomste totalt sett.

Kanskje ... Eller i hvert fall morsomste på A: Anne-Kat. Hærland.

Tusen takk. Vi er jo nysgjerrige på telefonlista di,

for selv om du er en kollega av oss, så er du liksom ikke samme krets som oss.

Jeg er ikke sånn Arkin-Boldo og Hengeparken-Boldo som dere gjør,

Jeg ligger lista litt høyere, for å si det sånn.

Nå kjører du veldig sånn nytt på nytt i ørenarstil.

Men vi er jo på en måte NRK-folk og er en sjelden gang ute i verden.

Du er i verden en sjelden gang i NRK. Det er omvendt, så vi møtes så vidt.

Vi er som to skip som passerer hverandre i natten.

Men det er jo mobilen vi skal snakke om, da. Har det vært noen endringer i telefonlista di i det siste?

Det er ikke noen nye inn, men det er en ut. Jeg valgte faktisk i forrige uke ...

Å fjerne Otto Jespersen.

Hvorfor det? Fordi han er blitt helt rabiat.

Jeg leser i avisene: Han skriker til publikum, han får innleide vakter til å slå ned publikum,

som ler for høyt. Mens han skriker dette, gidder jeg faen ikke mer.

Den mannen vil jeg ikke assosieres med et sekund lenger, han må vekk.

Jeg vil ikke at han skal ringe meg og skrike at dette gidder jeg faen ikke mer.

Hvem vet hvor han stopper? Ottos humør driver også ...

Det blir bare verre og verre for hver uke som går.

Hjemme og drikker rødvin i romjula, så kan han jo fort komme på å ringe rundt

og skrike til folk som han har vært venner med før.

Men Anne-Kat, nå sier du dette på lufta: Åh, du sletter han, men han sletter ikke deg, på en måte.

Ja, nei, det er sant. Men jeg er kanskje redd for at jeg selv skal bli full og ringe til han og si at ...

Det var skikkelig teit av deg å gå av scenen, Otto. Hva i all verden tenkte du på?

Du har hemmelig nummer, ikke sant? Har du hatt det samme nummer i alle år, eller?

Da jeg jobbet i NRK2 i 1997, så fikk jeg det nummeret jeg har i dag.

Det var det gamle nummeret til Trond-Viggo Torgersen som jeg overtok.

Du fikk nummeret av NRK? Ja, så NRK var den nå.

Kan du overta den telefonen, Anne-Kat.? Jeg fulgte med et nummer.

Så har jeg bare beholdt det videre, for det var sin malett, men det var det gamle nummeret.

Det følte jeg til at i begynnelsen, da jeg hadde det nummeret, så kom det en del sånne meldinger på natta inn på SMS.

Sånn ringer folk og sier til Trond-Viggo Torgersen.

Det er vel perioden med barneombud, at folk er sånn:

Det er barn å holde på med noe med barn, og hva er det for noe igjen?

Det er vel sånn det funker, da.

Det er veldig morsomt. Det er nesten synd at det har avtatt. For det var gøy å ...

Ja, for det er ingen som ... Ja, nei, sånn.

Ingen som ringer til meg og sier det.

Fuglesmå gutter i rumpa er kanskje ikke det. Men vi må se litt på hvem du har på lista di.

Vi er ikke interessert i de andre.

Jeg er ikke interessert i ... Rolf og Knut og Bernt.

Det er rart at sånne ukjente folk har så rare navn òg.

Som det ikke er noen logikk i. Geir Fredrik Torevåg og sånn.

Han er ikke kjent.

Hva er det du kaller de som ikke er så kjent, Bård? I den der Siviliens, har du ikke det?

Ja, som Se og Hør sier det heter.

Espen Eckbo. Den har vi jo alle.

Han er en hore med telefonnummeret sitt! Deler det ut.

Brita Møystad Engseth. Kunstneren Lars Elling.

Han gjør suksess nå, se. Bård har ingen kunstnere på sin.

Har du kunstneren på din? Ja. Thomas Giertsen har vi også, selvfølgelig.

Anne Grosvold. Oi!

Får du numrene deres i forbindelse med at de er med på Nytt på Nytt, eller?

Nei, hvordan var det ... Nei, det bare fikk jeg, for vi skulle gå og drikke vin en gang.

Det er drikkinga som gjør at jeg tilknytter kontakter.

Det er polkøutveksling. Nei, se Anne, står du her med flaske 60?

Har du noen ikke NRK-folk her? Gerhard Heiberg.

Har du han?! Det er i forbindelse med jobben.

Men det har vært lite kontakt etter at det har vært i Nytt på Nytt?

Nei, det var bare en glede, skriver jeg tilbake. For jeg er veldig høflig, egentlig.

I skrift er jeg veldig høflig. Skal vi se hvem jeg er med.

Arne O. Holm, Brennpunkts egen.

Jeg ringer ikke FBI eller Anders Magnus. Da går man rett i toppen.

Rett i Arne O. Holm, hvis det er noe som irriterer meg.

Pål T. Jørgensen. Oi! TV 2.

Hvorfor det? Fordi jeg har vært der som gjest i Tabloidat på Haget.

Har du noen flere i TV 2? Om jeg har opplevd det.

Har du noen flere i TV 2? Ja, Stein Kåre Kristiansen. Politisk redaktør.

Har du vært ... Kjenner du ham ...

Om jeg har ligget med han? Nei, det har jeg ikke gjort.

Du hører at det er populært.

Jeg hører så mye, vet ikke hva jeg skal tro.

Vi sitter i NRK, vi. Det er lite som slipper gjennom.

Nei, det har jeg ikke gjort. Men jeg har hørt at mange andre har gjort det.

Men det er jo hyggelig for ham, da. Ja da. Det hadde vært trist om ikke mange vil det.

Ja, det er sant. Ryktene sier det om oss. Celina Middelfart.

Det er flott, hun der, ja. Mange som har henne. Trodde hun var veldig sjelden.

Hun er som Kevin Keegan i en fotballkort, som alle har.

Aune Sand! Det er på en måte som Terje Kojedal i en fotballkort.

Jeg møtte Aune Sand på gata, og så intervjuet jeg han noen ganger.

Og så sa han at de hadde vært i New York i sommer sammen med Thomas.

Thomas Giertsen og jeg er bare i New York og så på standup.

Og så sier han at neste gang vi kom til New York, kunne vi bo hos han.

Og da fikk jeg nummeret hans og sa ja da ... Jeg bare tar nummeret ditt.

Han tror jeg ikke har mitt. Nei, for det ga jeg ikke fra meg.

Men vil du bo hos Aune Sand når du er i New York?

Det har jeg ikke tatt stilling til. Det hadde vært gøy å se for meg.

Gå i parken med Aune Sand. Så har jeg Tommy Steine.

Og så Jens Stoltenberg. Han er så sympatisk!

Ja, han er veldig sympatisk. Men han er enda mer sympatisk privat enn han er på TV.

Privat er han så hyggelig fyr. Jeg traff ham her om dagen. Så koselig.

Han er kjempekoselig. Han var gjesten hos meg ut, og jeg snakket med ham på telefonen

noen ganger etterpå. Og han, da vi hadde premiere på Sommerklubben i Tønsberg,

Otto og Thomas og Tommy og jeg, så fikk vi veldig bra kritikk.

Og det var fest på kvelden, selvfølgelig. Og man våknet opp med veldig trang hjelm.

Jeg gjorde i hvert fall det. Eller sånn skjer alltid med meg, liksom.

Og jeg ringte telefonen, og klokka var rundt ti. Og så står det bare et skjult nummer. Og så tar jeg den.

Og jeg satte meg opp i sengen med en gang og tenkte:

Å herregud, det har vært regjeringsskifte. Han vil at jeg skal være kulturminister!

Og jeg var helt overbevist om ... Eller kanskje justis tenkte jeg også, litt sånn fortsatt.

Du kan ta Justisposten. Jeg kan ta begge deler.

Arbeids- og administrasjonsminister?

Det eneste jeg ikke vil ha, er fiskeriminister, for det er jeg ikke interessert i.

Du er innenfor det som kunne vært et sånt spennende valg innenfor kulturminister.

Han vil iallfall bare gratulere med kritikken, og det var jo veldig hyggelig.

Det gjorde han, og det viser hvor hyggelig han er.

Hvorfor kommer de ikke ut på TV, liksom?

Jeg vet ikke, det er ... Han må smile og le og le mer.

Jeg er helt enig i det, han burde få noen medierådgivere

som kan vise hvor kul og fin fyr han egentlig er.

Vi er jo ikke ironiske nå. Nei, vi er ikke det. For en gangs skyld.

For en gangs skyld? Vi må alltid bli succedier, folk tror alltid at vi er ironiske uansett.

Jeg gikk inn på scenen og sa at dere har hatt et fantastisk publikum, tusen takk, og da bare lo de enda mer.

Jeg ble sinna og sa jeg prøver å være alvorlig her nå.

Da lo de bare enda mer igjen, liksom. Så da sa jeg dra til helvete, og gikk av.

Og da ble de sure? Ja, da bare lo de da.

Ja ja, Anne-Kat, vi kunne snakke med deg i timen sist, vi.

Som vi sier i RF1, vær hyggelig å få besøk av deg.

Og ja, hva skal du nå? I dag?

Nå skal jeg til Hamar og spille forestillingen min.

Å ja, så alle i Hamar som hører på, tar en tur og hører på Anne-Kat,

og hun er ikke ironisk hvis hun sier til deg et flott publikum. Takk for at du kom, Anne-Kat.

Men nå endelig. Hjertelig velkommen hit til Tazte Priv,

kringkastingssjef John Bernander.

Ja, Harald Eia, veldig hyggelig å innfinne seg i Kveldsflaten til Ungdomssatsingen P3,

som er en radiokanal som skal være nyskapende, kjedelig guttemusikkorientert,

barnskrytningsbasert og ukjent rockebandfokusert, som du selv ramset opp nå.

Samt selvfølgelig Rundbøyli, som går som et tverrsnitt over alle kanaler, alle heiser, alle trapper.

Det var lett å be deg denne uken, fordi du skal jobbe her i NRK i helgen?

Det du sier nå er presishetsorientert, Harald Eia, medarbeider i den bimediale mediebedriften NRK.

Det du sier iverksetter mine nikke- og enighetsrutiner.

Du bekrefter at du skal være her i helgen og jobbe. Hva skal du gjøre for noe?

Jeg er verneombud for dette programmet.

Et program skal, må og vil ha et verneombud, Harald.

Det er en ren formalitet. Så det er bare en formalitet at ...

Hva sa du nå? Det er bare en ren formalitet at ...

Hvorfor sier du "-bare" en formalitet? Altså, det ER en formalitet.

Og det betyr at den eksisterer. At det er realitetsbasert.

At det er virkelighetsforankret. Men du med din slurve-fokuserte

og uformelt fokuserte, bare-baserte holdning ... Det er formelt sett ...

Veldig skadelig, både for den moderne mediebedriften NRK

og ikke minst en alvorlig ripe i velrenommetslakken til dette programmet,

som formelt og dermed også egentlig heter Ungsats Petrelød Kvøll 04H Fleibebass.

Hva sa du nå? Du sa noe ...

Jeg sa prosjektnavnet til dette programmet.

Det heter Tazte Priv? Nå er du veldig naiv

og veldig Magny Gata-fokusert og nesten skremmende løs i snippen.

Hvorfor det var ...? Vet du ikke at alle programmer har fire navn?

Har hvert program fire navn? Alle programmer i NRK har fire navn.

Du har det adretta navnet, også kalt ansiktsuttalt-basert-navnet.

Som i dette tilfellet er Tazte Priv. Det er bare én av mange navn.

I tillegg har du det organisatoriske navnet, så har du det formelle navnet,

og så har du det administrativt-lenge-navnet for internt folkemunne. Fire navn.

Hva er det da, det organisatoriske navnet på dette programmet?

Hyggelig at du spør. Det organisatoriske navnet Ungdsatsen P3 lørdag kveld 04H99 % fleibebass.

Ok, det var det du sa i sted. Dette står for Ungdomssatsing P3 lørdag kveld 04 her i år?

Høsten. Hva står 99% fleibebasert?

Det står for at det er 99 % fleibebasert program.

For 99 av 100 innslag i dette prosjektet har fleib både som målsetning og visjon.

Prosjekt og ikke program? Ja, det er hyggelig at du spør ...

Dette er et prosjekt, for noen ansatte har gått sammen i en prosjektgruppe

for å lage bimedial fleib. Mens et program, det er noe annet.

Det er en oversikt over hva som skal foregå på et verdiseminar,

eller oversikt over foredrag og prosjektgrupper. Det er et program.

Men dette er et prosjekt som er 99 % fleibebasert. Unntatt den delen som jeg er med i.

Den delen av prosjektet hvor jeg er med, var formelt sett ikke en del

av selve programmet.

Når du var her, var ikke det organisatorisk sett en del av programmet før?

Nei, det var sortert under kunngjøringer og verdiformidling.

Men dette ordna opp i etter at prosjektet fikk det organisatoriske navnet

Ungdsats P3 lørdag kveld 04H99% Fleibebass, som hun kaller dette programmet.

Så dere har ordnet opp i det byråkratiske ved at ... Så det er det organisatoriske navnet.

Det formelle navnet, hva er det?

I dette enkeltstående baserte tilfellet, så er det organisatoriske og formelle navnet det samme.

Er ikke dette litt internt, Bernander, å snakke om disse tingene?

Selv ikke jeg vet om, som jobber her ...

Skal NRK møte de digitale utfordringene vi står overfor,

samtidig som vi skal beholde vår posisjon som lisensfinansiert allmennkringkasting,

så må vi også tørre å lette litt på sløret, gi ja sjøl og være meddelsomsorientert.

I dette tilfellet er det å fortelle at prosjektets formelle navn er:

Og ikke minst: Tenk på alle ungdommene som sitter der foran radioapparatet

og ser, akkurat nå, og de lurer på om de skal ta valgfagadministrasjonen ledelse

på ungdomsskolen. Så kanskje de blir inspirert til å ta det.

Fins det administrasjon og ledelse? På ungdomsskolenivå også?

Organisasjon og ledelse skal gjøre, skal være, ifølge læreplanen.

Hvis noen unge hører på nå ...

Hvis det er flere enn tre elever som er interessert ...

Så har dere anledning til å kreve å få opprettet et tilbud om valgfag adm.ungd.

Hadde du det faget da du gikk på ungdomsskolen, eller?

Det var dessverre bare John Brendt. Det er formell forkortelse for deg?

John Gebanander. På en uformell basert måte.

Enda mer dusorientert. Det var bare meg sjøl på min skole som krevde å få det faget.

Av godterier, noen elever i spesialklassen.

Til skrivende på krav at fagadministrasjon og ledelse skulle bli satt opp.

Men så ble jeg tatt, og fikk en reprimander og en t-lapp med hjem.

Og den er nå fjernet fra skolens kartotek. Har du fått fjernet den, sørget for det?

Det har jeg sørget for. Frimurerlosjens kontakter, altså.

Men du skal altså jobbe her i NRK i helgen? Ja, det du sier er ikke helt på viddene basert.

Og ganske i overensstemmelse med de faktiske forholdene.

Hva er det du skal gjøre for noe her?

Jeg kan godt være litt viseframbasert og eksemplifiseringsverdiorientert.

Og tar fram denne kassen her. En kasse med masse skilt oppi?

Jeg skal i helgen henge opp en del skilt og visjoner.

Visjonen med de skiltene er å øke drifts- og effektiviteten på en veldrevet måte.

Du skal henge opp noen skilt. Hva slags skilt er dette?

F.eks. denne, som skal henge på veggen på romenhetene med semi-kjøkken- og kaffeproduksjon.

I kjøkkenkrokene rundt omkring i kontorene.

Litt løs i snippen-variant fungerer også bra.

La oss få se på skiltet som du skal henge opp i kjøkkenkrokene.

På dette siltet som holder opp nå, så står det følgende her:

Rydd opp etter deg. Mora di jobber ikke her.

OK, er det sånn skilt? Sånn er ganske ...

Nei, men det står mer enn det. Jeg leser sitat:

Rydd opp etter deg. Mora di jobber ikke her. Såfremt hun da ikke er renholdsmedarbeider.

For ettersom mange stillinger her i NRK rekrutteres gjennom familien,

finnes det mange tilfeller hvor mor, sønn eller datter arbeider i samme avdeling.

Det betyr allikevel ikke at du må rydde etter deg, for husk, du er NRKs ansikt innad.

Hjem for nyhetsbrev nummer 2, H04, om medarbeidernes interne veldrevenhet

som renner med baserte arbeidsdagsverdier. Sitat slutthetsbasert nå.

Veldig langt skilt.

Og jeg sto overfor et valgbasert dilemma. Skulle jeg gå for en slurvebasert variant?

Eller skulle jeg gå for et nøyaktighetsfokusert, korrekthetsorientert, veldrevet skilt?

Jeg gikk, som du sikkert merket, for det sistnevnte baserte.

Så dette skiltet skal henges opp i kjøkkenkrokene rundt omkring i NRK i morgen.

Er det noen flere skilt du har? Ja, selvfølgelig har jeg flere skilt.

Jeg skal bare brette ut ... Det skiltet var langt.

Det er så langt at skiltprodusenten måtte kaste inn håndkleet.

Og jeg måtte kontakte tapetkorsisten,

som sa ja til å lage en miljø- og trivselskapenes orientert plakat.

Hvor skal den henge, for det første?

Den skal henge på de toalettbaserte romenhetene

med sin stjernebasert nedspillingssystem basert.

Ved doen, er det du prøver å si. Doen! Det uttrykket do?

Det har jeg ikke hørt på mange år. Det var morsomt fokusert å bruke så uformelt ord.

Jeg noterer at det kan være fleipete å si do.

Hva står på dette skiltet som skal henge på do? Det står: Det er lov å bruke børsten.

Det står det også, men det står med liten skrift. Men med stor skrift så står det også.

Men du vil ikke møte noen form for saksjoner hvis du ikke gjør det. Det er under arbeidsinstruksen.

Selv om det er aldri så ekkelt, så er det deres oppgave å bruke børsten

til å børste bort eventuelle bremsespor som spylingen ikke har fått ned.

Enten fordi bremsesporene har kommet utenfor sonen spylingen dekker.

Det står en stjerne, en fotnote under deg, som er spylingens dødsone.

Eller bremsesporene er at de har satt seg så fast

at spylekraften ikke har vært tilstrekkelig sterkhetsbasert.

Som sagt, litt fleip til slutt da, Harald, så du skjønner vel det?

Jeg siterer fra verdidokumentet"trivsel er lik produktivitet":

Bruk gjerne humorvirkemidler for å fremme NRKs strategi og verdier og målsettinger.

Så det at jeg skriver at du skal bruke dobørsten som tannbørste,

vil ifølge teorien føre til at du og alle i NRK blir mer produktive.

Fordi dere blir veldig trivselharde. Dere trives veldig med det.

Den skitne dobørsten på tennene ... Det er ganske ekkelt.

Det var jo ekkelt å være født forforrest også, da! Alle likte jo det!

Men sorry, ingenting av det.

Nå ble du deg selv igjen, Bernander, et sekund her.

Da skal jeg bare komme fram nå. Har du hotellfag?

Jeg legger meg bare flat. Men utover dette har jeg ingen kommentar.

Og vi sender ut pressemelding langa dagen.

Nå leser du fra boka "'Organisasjon og ledelse', lærebok for ungdomsskolen valgfag".

Ja, den har fulgt med meg i tykkhet og tynnhet basert på en måte

i min spennende orienterte, men også kjedelighetsfokuserte liv.

Takk for at du kom. Ha en veldig hyggelig dag med skiltopphenging.

Takk skal du ha. Jeg vil gjerne høre Nocturne med Rolf Bobbysocks Løvland

og Fionnuala Kåte Krøll Sherry med deres New Aids-baserte musikk.

Det var litt fleibebasert avslutning. Det må være lov.

Nå ser jeg at du smiler, og nå jobber du hardere,

og hele NRK blir mer veldrevet og velrennomert. Med litt fleip.

Jeg skjønner det. Takk for at du kom. Veldig hyggelig.

Nå hørte du den prompen.

Det er litt seint for at du begynner nå når du er over 40,

at du plutselig oppdager at det med fleip fremmer produktivitet.

For da virker det som det blir mye promp og bæsj og sånn. Og det er ikke lite unnskyld.

Nå blir jeg veldig i tvil.

Norske sanger med norske tekster gjør det skarpt både på Platebarometeret og på radioens spillelister.

Men økt oppmerksomhet har også en bakside, for nå er det stadig flere

som tar disse norske tekstene nærmere i øyensyn.

Og velkommen i studio til deg, Even Berthelsen. Du har fast spalte i gratisavisa På Rett Kjøl?

Som man får på ferjene? Ja, det stemmer. Det er altså da to gratisferjeaviser.

Det er På Rett Kjøl, som jeg er grunnlegger av,

som jeg er forferdelig stolt over. Det som er min baby.

Jeg har faktisk valgt bort barn, jeg, for det som jeg pleier å si.

Jeg har en baby, jeg, og det er gratisavisa På Rett Kjøl som du får på ferja.

Ja, på Vestlandet, så du har altså ingen barn?

Nei, det stemmer. Det har liksom blitt kredordet til gratisavisa På Rett Kjøl.

Folk sier sånn: Skal jeg hilse og sie deg godt det siste nummeret av På Rett Kjøl?

Skal jeg hilse og si han redaktør og grunnlegger Even Berthelsen at dette er hans eneste baby?

Snakkes! Sier folk. Og så de gangene kona mi er blitt gravid,

da har jeg trumfa gjennom en abort, for vi skal ikke ha noen baby,

annet enn gratisavisa. Det er såpass, ja.

Det er det. Jeg er dypt, dypt religiøs, men jeg mener man ikke skal kludre

med skaperverket, unntatt hvis man driver med gratis ferjeblad.

Da kan man fjerne fosteret. Det er greit.

Du sa det var to konkurrerende ferjeblader. Stemmer.

I tillegg til På Rett Kjøl, hva heter de andre? Det heter ...

Til Kais, Vestlandets største og beste gratisblad!

Det er konkurrenten din, og det bladet heter det?

Det er bittert at de har det beste navnet, men det gjør vondt å se folk om bord i ferja

når det står to montere med henholdsvis på rett kjøl, og henholdsvis så:

Til Kais, Vestlandets største og beste gratisblad!

Og den ene til den andre ferjepassasjerene plukker med seg et eksemplar av:

Til Kais, Vestlandets største og beste gratisblad!

Det er forferdelig irriterende skuffende å såre ham.

Hvorfor tror du de velger det bladet?

Det er altså ... En teori er jo at vi i På Rett Kjøl driver og kopierer til Kais,

Vestlandets største og beste gratisblad. De kopierer nøyaktig til punkt og prikke.

Og at vi lager en litt dårligere kopi også.

Er det det, eller? En litt dårligere kopi?

Ja. Naturlig nok, for jeg kopierer jo og trykker opp bretter hjemme hos meg sjøl.

Og det trykkeriet er som en baby for meg, på mange måter. Så vi har valgt å ikke få barn også på runde.

Det er også en baby for deg, altså?

Ja. Da vi fikk det trykkeriet, så tok jeg en utskrapning på kona,

bare for å være helt sikker på at det var noe der.

Og det var ikke noe der heller, men en ekstra skrapings kan vel ikke skade?

Jeg vet ikke hva det sies, og kan det ikke skade?

Nei, jo, du skjønner, men selve utskrapningsprosedyren ...

Det har blitt en slags baby for meg på mange måter.

I bladet ditt, denne babyen din, på rett kjøl ...

Trykket i babyen din på trykkeriet ... På rett kjøl etter bladet,

så har du også kommet med ganske sterk kritikk av Jan Eggums sang Ryktet forteller.

Ja, det stemmer. Det er en sang som kom som et fullstendig sjokk på meg.

For du mener at denne sangen, Ryktet forteller, er en sang som handler om deg?

Ja, det stemmer. For da jeg var unggutt, jeg var 15 år gammel, så hadde jeg et forhold til ...

Kirsten Jan Eggum ... Altså ... Forhold? Seksuelt forhold?

Ja, det skal jeg love deg. Det var en forferdelig tøff applaus for meg.

Heldigvis er jeg ferdig med han heile den tida med Jan, som jeg kaller det.

Jeg har kommet meg videre, heldigvis.

Så det er bakgrunnen for din harniske, at Jan Eggum lager en sang

som handler om deg, med bakgrunn i at dere hadde et forhold.

Men du understreker at du er helt ferdig med Jan Eggum.

Vi kan bare høre på denne sangen linje for linje, og ryktet forteller.

Ryktet forteller at du elsker meg ...

Hva? Sier ryktet det? At jeg elsker deg? Altså hvem ... hva?

Gjør ... du det?

Ja, jeg må vel innrømme at jeg gjør det.

Men dette er noe jeg kun har fortalt psykologen min.

Så Jan Eggum, hvordan i all verden har du fått vite det?

Det har da psykologen Gunnar Sunde fortalt til sin bror, Øystein Sunde, som jo er din venn.

Det var litt artig at det var han, men det var selvfølgelig et svik fra min psykolog.

Det var det eneste som jeg stolte på, så jeg tar for meg det.

... som gjorde hva da? Hva gjorde jeg for noe?

... som sendte kort fra gud vet hvor.

Jo, det er riktig, det er bare titt og ofte at jeg sender et kort til deg,

og noen ganger er det så tøft at jeg blir full på piller og alkohol og skriver noen ord og sender deg et prospektkort.

Jeg vet ikke hvor det kom fra, for du sier det kom fra Gullet Vår.

99 av 100 tilfeller har du stempla Midtmøre postdistrikt,

men stempelet kan ha vært litt utydelig, så det er ikke alltid så veldig lett å se.

Nå vet eg at du vokter mine steg.

Hvorfor skulle jeg vokte dine steg, da? Få se om du har satt spor.

Ja, det stemmer, jeg. Jeg leter etter teig på at kanskje du fortsatt føler noe for meg. Jan, at du er ...

Etter å ha misbrukt meg på det groveste, kanskje føler litt varme for lille meg.

Men jeg blir ikke varm av solstråler som falt i fjor.

Nå er det sikkert mulig å få til det ved hjelp av et speilsystem.

Så kunne man sikkert lage solstrålenes varme,

men det er ikke sikkert det er rent fysiske termodynamiske poeng du vil ha fra her.

Så jeg skjønner hva du mener. Jeg, ditt offer, føler du ingenting for lenger. Det er greit.

At skaden ikke har gjort deg klok ...

Nei, det stemmer, jeg vil ikke si at skaden du har påført meg, har gjort meg klok, akkurat.

Tvert imot. Det er en skade som har gjort at jeg har fått et tvangsmessig sjukt kjærlighetsforhold til deg.

Og jeg kan ikke, vil ikke ha noen andre, men det er ei sjuk, som sagt, og ei mørk kjærleik.

Ja, det stemmer, etter prospektkortet sendte jeg deg et brev hvor jeg latte til.

Da sa jeg: Nå går det bra med meg, og jeg har kommet videre.

Men eg tror ditt sinne i kok ...

Ja, det stemmer, igjen traff du spikeren på hodet, brellet var krølla, prøvde å krølla sammen.

Og jeg var mildt, rasende og flyforbanna, men sinnet får jeg aldri ut.

Det kommer bare til uttrykk i muskelplager, eksem, hodepine, konstant lammelse i fjeset,

som gjør seg helt noldesurt.

Så eg hadde sansen for å gi og ta ...

Ja, du ga jo litt inn i meg, så du ...

Jeg tok selvfølgelig også barndommen min fra meg. Tusen takk for det, Jan.

Ja, når man er 15 år, så er det klart, en voksen mann kan mer om livet enn meg,

og takk for at du misbrukte din overlegne livserfaring til å lese meg som en åpen bok.

Nei, jeg fikk ikke noe kvittering, men jeg fikk livslange psykiske sår,

som jeg aldri, aldri noen gang ble kvitt. Farvel, da. Eg tar livet mitt no, takk for det.

Farvel, ja. Takk for nå. Det er slutt og over og slutt, og ikke noe mer igjen

enn min lykke eller min mening. Farvel, ja. Farvel. Herregud, for en sang. For en sang.

Denne sangen treffer deg jo virkelig i mitt hjerte?

Ja, det er klart den gjør det, og plutselig begynner jeg å skjønne nå

at det er gratis blad og trykkeri, og det at jeg er så besatt av ikke å få barn med kona mi.

Bitene begynner å falle på plass. Alt jeg har gjort, er bare et forsøk på å glemme den langårede trubaduren.

Så gratis blad på rett kjøl har vært en flukt og en livsløgn?

Jo, men også gratisbladet Til Kais, Vestlandets største og beste gratisblad.

Det er også en flukt og en livsløgn, så det er for seg greit.

Han som er redaktør og grunnlager det, er også ulykkelig dritforelska i en ...

Er han også? I hvem da? Faktisk, jeg holder fast: Kåre Willoch.

Ok, så begge gratisbladene er i flukt. Ja, hva så? De fleste gratisblad ...

Du sjøl er jo forelska i Simon Flem Devold, har jeg hørt. Du sender inn lesebrev av dem.

Og later som du er barn i Aftenposten. Skriver deg til ... Elsker han.

Heller om dette enn på crosspins, har jeg lest i en tegning jeg har tegnet.

Lykke til, og til dere som reiser på ferje på Vestlandet: Ta et av hvert.

Ja. Det står det samme like der.

Vi har jo en spalte i dette programmet hvor vi har en hårsår fyr - han var her i stad -

som kritiserer norske sangtekster. De siste ukene har vi sluppet litt opp for sanger,

og da sitter vi ofte og hører på CD-er med norske sanger på.

Og på platebiblioteket vårt så låner vi da masse CD-er med norske sanger.

Og det var da du satt og hørte på noe litt rart, Bård. Kan du fortelle?

Ja, jeg satt og hørte på CD-en 40 Norske Ballader,

og jeg trodde jeg kom til sangen Vårsøg ...

For den som har hørt på, hadde nattønsket den.

Synger roligere og finere. Men ... Blir du glad nå?

Ja. Jeg skal hilse til en gutt fra militæret på ...

Nei, jeg gjorde ikke det.

Hallo, jeg er fremste kritiker i sangen ...

Poenget er at det var ikke den sangen. Det var gruppa Vårsøg med låta Slåttateia.

Det var en annen melding, så plutselig ble det sang.

Det var sunget av Henning Sommerro med tekst av Hans Hyldbakk.

Da jeg hørte den sangen ... Han synger på sånn nordmøredialekt.

Og han synger så enormt god diksjon. Det er ikke sånn Sylfest strutler ...

Det er veldig god diksjon.

Jeg skjønner ikke ett ord av hva han synger heller.

Jeg skjønner aldri en hel setning i hvert fall.

Hør på dette her. Det er gruppa Vårsøg med sangen E - Slåttateia.

Som heller ikke skjønner hva betyr Slåttateia.

Nei, jeg har ikke peiling. Jeg aner ikke hva Slåttateia er. Hør nøye etter.

Det går an å skjønne.

Men vi skal møtas til sommåtheia.

Nei ...

Når hauskveldsdoia er skåraskin.

Det er pass.

Og store status og størr kan bli.

Det var da pass.

Det skjønte jeg.

All min tid ...

Ja, hva skjer da når du kommer dit?

Hva?

Hva skal du se der?

Ok. Det er snart firma, altså.

Da blir det spørsmål om hva Gud vet ...

Det var en fornuftig slutt.

Fær løgnskår lyt det sekket lasta ... Men får du høytløkt, herr Fager ...

Ja, med ordene: Fær løgn skal lyt det sekkas lasta ..., får høyttrekk det er fager fe.

Man henger med litt, men så når konklusjonen på setningen kommer, så kollapser det!

For først er det sånn: Så skal du sjå at på kjerkjegarda ...

Den er grei på kjeglegården ... Der sett dem såtå og svåe to ...

Og der er du bare et kollaps! Og så hører du så tydelig hva han synger,

men så skjønner du det ikke. Sangen er som en delfin som noen ganger kommer over vann.

Du ser den, du skjønner hva det er, og så forsvinner den ned i dypet igjen.

Så spørsmålet er: Hva kan fara fra fotoet ditt? Er det spørrekonkurranseansangen?

Husker hun? Hva kan fara fra fotoet ditt? Fint bly kan fare fotoet ...

Helt riktig. Vi to skal møtes til sommerdeiga. Men når skal vi møtes?

Er det når Haus... Kveldsdoy?

Er skåra? Ja. Kin?

Helt riktig, Harald. Jeg har lyst til å spørre deg, Bård.

Vi har ofte sagt at du trøer stopp og så strunk og strakinn. Men står du i fare for å bli da? Hva da?

Store status? Og større kan bli.

Det er sikkert mange av dere som sitter og hører på nå

Som har denne dialekten selv

Og som sikkert har lyst til å skrive inn til oss

Og forklare hva hauskveldsdøya betyr

Og forklare nøyaktig hvorfor man kan få store status og stør

Men ikke sende inn det til oss

Vi har bare ett ønske at denne dialekten skal dø ut

Mitt nyttårsønske er at denne dialekten skal dø ut

Helt ærlig så vil vi det

Ærlighet har liksom blitt en ny credo her i Tasteprive

Tasteprive er basert på ærlighet

Det er tid for ukens konkurranse

For i forrige uke så spurte vi dere

sere, sereball, vi sier det, ikke sant?

Ja, kom gjerne opp med et bedre

ord enn sere, men lyttere, det har

Det har vi snakka om tidligere i sendingen. Det vil vi ikke ha.

Funnet for tungt veid og funnet for tungt, kan vi si det. På en måte.

Vi spurte for en uke siden: Hvilken norsk, kjent person vil du helst ikke skal lage mat til deg?

Ikke lov å svare Kristopher Schau. Det var oppgaven.

Vi fokuserte vel på det ekle ved maten. Men vel så bra eller bedre er å se

hvem som er dårlig til å lage mat. Og det er det folk har gjort.

Jeg vil nesten si at dere seere, som dere hører på radio, har løst opp

oppgaven enda bedre enn vi hadde håpet.

Det vil jeg si vi roser litt. Det er som om fysikklærer skulle lage

en lekseprøve om Newtons lover, og så får han i svar

en mye mer og bedre og mer omfattende teori.

Her er relativitetsteorien. Newtons lover er bare et spesialtilfelle

av relativitetsteorien, og dermed så.

Vanligvis så straffer det seg å svare på mer enn det læreren spør om, men ...

Det er med på høyere utdanning, Bård. Det er på PTO på en måte.

Her hos oss er det mer barneskole. Her verdsettes innsats og mengde, uansett.

Sindre Hope Nygård, Lørenskog. Han skriver:

Jeg ville ikke spist mat lagd av Tommy Ingebrigtsen. Altså hopperen.

eh, det er sikkert fullt av lange, ekle hår. Dessuten har han så tynne armer

at han sikkert ikke greier å røre i gryta sånn at alt blir brent.

Interessant hvor fort det har gått at hopperne er blitt stigmatisert som ekle, tynne folk.

Hvordan det er blitt stuerent å tulle med at hopperne er sjukt tynne.

Sånn er verden rett og slett. Det er lettere å tulle med menns kropp.

Enten det er fedme eller anoreksia.

Når jenter har sånne plager, er det mye mer alvorlig. Det er som å tulle med kreft.

Det er for stygt. Men jeg er enig.

Tommy Ingebrigtsen er jo en dårlig kokk, og siden han har langt hår og spiseforstyrrelser,

så mister han mye hår også. Så det blir veldig ekkelt. Men akkurat det med å røre i gryta ...

Han vinner ikke fordi vi føler at det er ikke så mye røring i gryta når man lager mat i dag.

Det er mer sånn gamle dager. Trollmor har lagt sine ...

Nei, jeg er boff. Vet du hva den godnattsangen er?

Når jeg hører den ... Alltid har jeg hatt sånn drøm at jeg hadde en utenlandsk

amerikansk mulattkjæreste. Så bodde jeg i USA og sang den norske sangen

for våre barn, og så sto hun i døråpningen og hørte på og sier:

What's the lyrics there, Harold? What are you singing?

Så kunne jeg si noe litt sånn mystisk. It's about trolls.

They're a part of our culture, and it's a part of me,

og da ville hun elske meg enda høyere med mitt sånn mystiske, norrøne,

Saga Valhall, parentes må jeg nesten si, denne fantasien forutsetter

at det er langt, lyst hår. Valhallmann med pistrete hår

og små skuldre, det er poff. Det var digresjon.

Dere som har sendt inn, ble sikkert irritert. Det er derfor dere er spente.

Det nådde ikke helt opp pga. gryterøringen. Men så skriver Knut Høistad

fra Sperre, Ringebu: Svar: Latterlig enkelt, det er jo Jon Lilletun.

Ja, det er jeg enig i. Han har en spyttedialekt. Vi kan ikke parodiere han,

men dialekten hans er på en måte avhengig av å spytte for å kunne fungere.

Spyttet er på en måte eksosrøret til denne dialekten, kan vi si det.

Hvis du stapper i en den, så stopper motoren opp.

Og motsatt, dialekten vår er mer som en slags elbil.

Dessuten har Jon Lilletun en tendens til å lukke øynene til tider.

Spesielt når han blir ivrig, så da ser han ikke hva han har i gryta si.

Eksempel: Var det salt eller sukker jeg hadde i nå, mon tro?

Eller hadde jeg rett og slett ingenting oppi?

Han har en uvane med å lukke øynene. Det er veldig sånn: Hvorfor gjør han det?

Jeg har sett på Jon Lilletun. Når han sier noe han syns er viktig ...

Det er mange som lukker øynene. Når de sier et eller annet sånt ...

Det kan faktisk være veldig farlig. Det er et varsko for samfunnet.

Når man sier noen viktig-petter-ting som det, så lukker folk øynene fordi ...

Her stenger jeg meg litt inne i mitt eget hode.

Dette er så viktig og sterkt at jeg vil være med litt for meg selv mens jeg sier det.

Det er en litt feminin ting å gjøre? Ja, det er det.

Så: Uu, Lilletun er homo! Lite flæduu!

Ifølge den fordomslogikken vi har innført etter programmet, da.

Men Knut Høistad når ikke helt opp med forslaget, for jeg føler at Lilletun, han ...

På tross av alt, så lager han gammel, tradisjonell norsk mat som er såpass robust at han ikke er avhengig av den.

Man glemmer en ingrediens eller to.

Det er kokt nyre med kjøttgryte og bla, bla, bla.

Og så glemmer du å ha oppi en liten teskje med allehånde, så gjør ikke det så mye.

Og det spyttet er ekkelt, men det blir kokt, og det er ikke farlig.

Det er ikke farlig. Sykdommen til Lilletun har ikke sjans i møte med mitt immunforsvar.

Han er så usunn i forhold til meg, så det er ikke noe farlig. Du vinner ikke.

Jeg leser neste, da. Svein Oddvar Netland skriver:

En kjendis skal lage vafler til meg. Mitt første forslag var Finn Carling.

Han ... Men, han skriver:

Med han bak kjøkkenbenken kunne det blitt litt for mye natron og hjortetakksalt i vaflene.

I min oppskrift bruker jeg hjortetakk og natron i vaffelrøra. Men så kom jeg på at Finn var død.

Han er død, men det er greit, fordi Kjendis-Norge vi har ennå ikke kommet opp

med en erstatter når det gjelder sånn cerebral pareserammede frontfigurer.

Så Kjendisforeningen har besluttet at det er anledning til å fortsette

å bruke Finn Carling. Det er en egen forening som sier at det er greit.

I en overgangsperiode så gis dispensasjon da fra kalenderår til kalenderår.

Så det er greit, vi godtar det. Men da hadde fantasien åpnet dører

til dunkle rom med brunt gørr. Og mitt neste forslag var unge somaliske menn.

Der finnes det en stor del analfabeter, og så har noen av de vist seg å ha et enormt sinne.

Brunt gørr, og det skal være lov med her.

Såfremt du først har forsikret deg om at du egentlig er en liberal fyr ...

For det er bare morsomt med litt smårasisme blant oss som er antirasister.

Og vi vet at du ikke er rasist, det er bare satire over de som er det, på en måte.

Så dette er greit. Jeg leser videre.

Apropos brunt, mitt endelige forslag er John Alvheim.

Mannen ser jo ikke ut til å spise, og er derfor konstant sur og grinete.

I tillegg røyker han, og har ødelagt alt som heter smaksløk.

Han vil derfor ikke være i stand til å kjenne forskjell på natron og sukker.

Han er jo stokk konservativ, derfor kan det godt være at man ikke vet hva natron er for noe.

Tenker kona styrer der hjemme.

Dette syns jeg er ganske på å merke når det gjelder Alvheim. Sur er grunnstemmingen hans.

Han koser seg ikke med mat, definitivt. Og jeg er ikke noe sulten.

Hvordan kan noen være sultne når folk over 90 år dør hver eneste dag?!

Hvis helsevesenet hadde gjort jobben sin, så hadde folk levd til de var 115!

Jeg vet ikke åssen dialekt han snakker, men han har sammenbittet tenner.

Men du vinner ikke med Alvheim. Men hvis Alvheim i rent sinne over utviklingen i Norge

ville han lagt sin ære i å lage tradisjonelle norske vafler?

Som ikke er ødelagt av innvandrere og eldreforakt og narkotika?

Smak på dette, ekte norske vafler! Det er Norge, en prate med Norge!

Fem hjerter forent i norsk tradisjon, med brunost og syltetøy!

Alvheim er så sinna nasjonalistisk at på 17. mai vifter han med flagget

så hardt at det knekker.

Jeg tror han når han skal heise flagget på 17. mai, så heiser han det så hardt opp

og drar så hardt i snora at den ryker. Og da går han sint inn og lager norske vafler.

Og hvis vafflene svikter for Alvheim, så faller jo heller landet. Vafflene svikter!

Vafflene er siste siste skanse, så han vil lage gode vafler, derfor vinner ikke.

Nei, du vinner ikke. Så kommer vinneren.

Han har sendt mailen mandag kveld. Veldig imponerende.

Han har også brukt to døgn på å tenke ut sitt svar.

I tillegg, da jeg mailte han og sa at dette var bra svar, så sendte han hele svaret sitt

en gang til og hadde rettet opp skrivefeilene, for han var redd for at Brille skulle kommentere det.

Så folk har respekt for Brille, og det er bra. Les vinneren, Harald.

Jeg kan tenke meg at sjefen for The 5% Community

Er det verste kokkene

Først sender de meg ut på handletur

der jeg bruker flerefoldige tusen kroner

på dyre og eksklusive matvarer.

Deretter forsvinner jeg inn på kjøkkenet

Mens de en etter en kommer ut for å hype opp middagen de lager der inne.

Med høy teknomusikk forespeiler de meg gourmetretter og alskens kulinariske opplevelser.

Etter noen timer, når tennene mine løper i vann og magen rumler,

forsvinner de alle sammen inn på kjøkkenet. Og så blir det stille.

Jeg går inn på kjøkkenet for å sjekke, men de er borte, og maten likeså.

Med tom mage og tom sparekonto knekker jeg sammen på kjøkkengulvet i krampegråt.

Dette er bra. Dette er veldig bra. Og vi kunne jo vært kritiske her og sagt

at du løser ikke oppgaven, for du skal jo ta kjente personer som lager mat.

Så er disse 5 % community kjente, men altså ...

Hvis jeg var læreren nå, hadde jeg sagt: Han leser aviser, han følger med i tiden.

Han gjør narr av de rike og sleipe uten å henge ut enkeltpersoner.

Du er rett og slett flinkest i klassen.

Og til dere andre i klassen: Dere er ikke dårlige, men nå har dere noe å strekke dere etter, og han heter Kjetil Almås.

Jeg har lyst til å si til Kjetil Almås, som min lærer ofte sa til meg:

Du er så flink at du skal få spise på lærerværelset, for bare der er du blant likemenn, Harald.

Fordi du var med på å kjefte på de andre i klassen som ikke var like flinke som deg.

Ja, jeg sa ofte den, fikk god karakter. Se på meg, her har du noe å strekke deg etter:

Tapere! Jævla tapere! Se på meg, jeg kommer til å begynne i jobb i NRK. Jævla losere!

Det er så vanskelig med matte, det er så vanskelig å regne sammen tall!

Så nå har dere sett brille, og nå har dere sett usympatisk linsegutt, som var her nå.

Vi lever i et forbrukersamfunn, i et bruk- og kastesamfunn,

og en av de som virkelig får merke at vi lever i et bruk- og kastesamfunn, det er søppeltømmerne.

Og i studio har vi fått deg, søppeltømmer Geir Rugaas, velkommen.

Takk. Veldig hyggelig å være her.

Du har nettopp skrevet en kronikk i VG hvor du hevder at folk hele tiden forventer

at du skal være sjokkert over alt det du finner i søpla, men at du ikke er det lenger.

Ja, det stemmer. Ganske bra det du sier der.

Men du var sjokkert over det du fant i søpla i begynnelsen, da du begynte å jobbe som søppeltømmer?

Ja, i begynnelsen var jeg sjokkert. Jeg var skikkelig sjokkert over det folk kasta.

De kaster jo mye rart.

Jeg reagerte utrolig på hva jeg kunne finne, hva folk kunne få seg til å kaste.

Jeg kunne f.eks. finne splitter nye brødristere.

En gang fant jeg en pappeske med over 100 CD-er.

Der var Dire Straits, der var The Monroe Stage Dolls, der var en derre Vårsøg ...

Altså ikke låta, men gruppa av Vårsøg med Slåttateia. Med fantastisk vekst.

Jeg oversatte og forandra livet mitt. Det er masse! Masse sko, nye sko.

Ordet helt ubrukte. Og da jeg kom hjem fra jobben, sa jeg til kona:

Jeg fatter ikke hva folk tenker på. Og fortalte om den ene tingen etter den andre.

Kona var minst like sjokka som meg. Men nå er du ikke det lenger.

Nei, nå er jeg ikke det lenger. Hvorfor ikke det?

Jeg har blitt vant til det, på en måte. Du reagerer ikke lenger på det folk kaster?

Nei. Jeg har egentlig ikke det. Det var det jeg skrev i den artikkelen.

Men du skriver også at folk forventer at du skal være opprørt

når de hører at du er søppeltømmer.

Folk sier sånn til meg: Du jobber som søppelmann,

og folk kaster vel de utroligste ting, det må du vel reagere på?

Da hender det at jeg fortsatt sier sånn: Ja, det er utrolig hva folk kaster ...

Det er ekkelt å riste på huet, da, vet du.

Mener du det når du sier at det er utrolig?

Nei, jeg bare sier det for å være grei.

Jeg gjør det bare for å hjarte mer. Ja, det er utrolig.

Ja, ja, ja ... Så bruker du ikke å kaste samfunnet, og sånn holder jeg på, da.

Bare for å være grei.

Før du hadde begynt å jobbe der, ble du opprørt?

Ja, du store min, da hadde du sett meg! Da var jeg sånn:

Utrolig hva folk kaster! Og jeg kom hjem og ...

Men nå tenker du ikke på det lenger? Nei. Da bryr jeg meg liksom ikke lenger.

Så du oppfordrer folk til ikke å kreve av deg at du skal være sjokkert over

alt det folk finner på å kaste?

Nei, jeg er ikke opprørt over det heller. Har du vært det, eller?

Jeg var til å begynne med, så det var utrolig, ja!

Da var jeg utrolig opptatt av at folk ikke skulle kreve av meg

at jeg skulle bli sjokkert over hva folk kasta, men ikke nå.

Du har meldt til folk, og de kan bare spørre deg da om du blir opprørt over alt

som kastes, for du sier at du er det, selv om du ikke blir det lenger.

Æsj, det er riktig. Og folk kan bare fortsette

å kaste de utroligste ting også, uten å tenke på at søppeltømmerne reagerer.

Folk kan kaste en ny barnevogn som ikke knirker, og jeg hever ikke øynene.

Så kast i vei. For en fin type du er.

Takk skal du ha, det syns jeg sjøl også. Du, dette er litt penaktig: Liker du musikk?

Jeg liker musikk ... Bare si ja, for jeg skal på en overgang.

Gjerne, jeg er glad i musikk. Her kommer The Streets med Blinded by the Lights.

Den fant jeg på dinga. Reagerte akkurat den der.

Da er det en stor glede å ønske velkommen til deg, Lena, fra Døden på Oslo S.

Fy faen, hvorfor kaller dere meg det?

Hvorfor gjør dere det? Hva da? Døden på Oslo S-tingen?

Nei, ikke det. Lena. Det er bare de som kjenner meg, som får kalle meg Lena.

Tror at du kjenner meg bare fordi jeg er her og åpner meg opp 100 % for deg hver lørdag.

Det sier du bare for å komme i buksa på meg.

Du kan godt komme i buksa på meg hvis du vil, jeg begynner å bli ganske slapp i strekken i disse tightsa her.

Oppslag! Jeg ser det for meg.

Kristen-Bård gjorde at jeg sprakk som en dong og havna på kjøret.

Jeg stolte på han. Lille meg, naiv som faen, trodde på de vakre orda hans

om at jeg var kristig brud. Han prøvde å få meg til å drepe kona hans

ved hjelp av kristne SMS-er og ... Faen, for ei jævla suppe du har rota med i morges!

Litt lang overskrift kanskje, men alt det var overskrift.

Faen ... Hadde jeg ikke hatt Billedbladet nå, så veit jeg faen ikke hva jeg skulle ...

Det du skulle få inn på Billedbladet nå, er jo lagt ned for snart ti år siden.

Er det lagt ned ...? Faen, er det ikke plass for to sladreblader

i dette lille landet her? Dermed får forbrukeren en svært uheldig monopolsituasjon

for sladrebladene. Her blir det ene bladet norsk-halanger på kvalitet

og trykkeri og ... Faen, begynner å slurve med kildebruk og ...

Faen, se på den fadesen Se og Hør gjorde med Anette og Ronny.

Det er bare sånt som kan skje i en monopolsituasjon.

Det er jo ikke monopolkonkurrenten til Se og Hør fins jo, det er her og nå. Blad.

Og så er det professor som preiker. Det jævla streiting er ikke monopol.

Faen. Går hun på BI? Eller kanskje Handelshøyskolen?

Den skolen er litt strå hvassere. Den ligger i Bergen òg. Jævlig dyktige folk.

Jeg har sugd flere av dem. Faen. Jeg ble lurt på party.

Jeg trodde jeg skulle bli sånn pretty woman-opplegg.

Gå i nattjola og knaske tabletter og piller og bak den velstelte hekken.

Vil jeg frike fullstendig ut. Fasaden i Arden, ja da! De fine middagene!

Folk skulle bare visst hvor jævlig det egentlig er å være så rikmannsfri i Holmenkollåsen.

Har dette her skjedd, eller har du vært sammen med en sånn rikmann?

Har det skjedd? Har det skjedd? Hvem er du, da? Inspektør Maurs!

Fy faen, nå høres du akkurat ut som mora mi. Faen. Dreier alltid om å mase om det.

Er det sant, Lena? Er det sant at du er blitt misbrukt av læreren?

Hun fatta jo ingenting. Drit i om det er sant, da!

Hun var så oppå, skjønte ikke at det var et rop om å bli sett og hørt.

Så jeg meldte til politiet. Sa hun hadde misbrukt meg, hun òg.

Gjorde du det? Meldte du mora di til politiet?

Ja, jeg lærte utrolig mye av den rettsprosessen. Ville ikke vært den foruten.

Jeg ler bare jeg tenker på hvor sur mora mi fortsatt er.

Hvem faen har sett det trynet på henne da politiet kom for å arrestere henne?

Så morsom du er. Du får henne til å le. Jævla sykkel. Jeg elsker deg.

Du er for snill mot meg. Jeg faller for slemmere gutter.

Faen, jeg kan aldri lære. Lille Lena, faen. Se tårene renner.

Nei, du vet det. Du får faktisk så sykler du litt rand.

Er du helsesøster? Jeg kan så mye om kroppen og ...

Faen, husk å være på helsesjekk. Så ødela hinna mi. Faen.

Da kunne jeg ikke gifte meg med den pakistanske kjæresten min.

Skam over familien, sa han. Men dro jeg på Volvat for å sy på jomfruhinna igjen?

Og for å finansiere det måtte jeg ta liggeturer på strøket.

Så ble hinna enda mer herfra. Til slutt måtte jeg lage ei kunstig hinne av noe plast.

Og vi er sammen en dag i dag, masse barn og greier.

Kødder du? Er det sant?

Fy faen, de sitter der på din høye hest og dømmer om hva som er sant og ikke sant.

Du er faen meg verre enn Rosemarie Köhn og det jævla lesbetrollet.

Nei, nå må du holde opp. Faen. Sorry, bory.

Faen, det er bare lille Lena. Jeg vil jo bare være ei vanlig jente.

Drømmer om et vanlig liv, gift med en politimann. Den brutale drittsekken.

Stenger meg inne, og jeg skjuler blåmerkene ved sminke.

Jeg drømmer om et vanlig liv. Skjønner du ikke det?

Nå begynner det igjen. Vi må ta dagens spørsmål.

Else fra Ålesund skriver: Kjære Lena fra Døden på Oslo S.

Hvilket stjernetegn er du født i? Og tror du på astrologi?

Fy faen, astrologi? Faen, jeg skal fortelle deg en ting.

Jeg var hos en astrolog. Jævlig flink fyr. Bodde i en campingvogn oppe i Ekeberg.

En av de flinkeste i hele Europa. Har gitt råd til både presidenter og ...

Næringslivstropper og masse kjente folk over hele verden.

Hvis han er så flink, hvorfor bor han i en campingvogn?

Han skjønner ingenting. Astrologer liker campingvogner!

Du er så naiv. Typisk vannmann.

Jeg er ikke vannmann. Typisk dyr.

Typisk korpion? Nei ...

Typisk hest? Du er typisk kreps, hører jeg.

Er ikke det samme som skorpion? Typisk knekt.

Det er ikke noe. Du er født i brillens tegn.

Født i kluten? I trynene? I frakken? Børstens?

I strikkens tegn? Bare si når du er født.

I juni. Fisk! Typisk skyteren.

Typisk tvilling. Vi vant, det var det jeg visste vi vant.

Nå faller brikkene på plass, ja. Vi vant!

Du skulle fortelle ... Du var også astrolog.

Ja, fy faen, han sa mye ting til deg. Det stemte faen meg alt sammen.

Så du tror på astrologi for å svare på det spørsmålet hun spør om?

Jeg tror ikke på det. Det stemte, men jeg tror ikke på det.

Hvordan skal en jævla planet la ham faen meg ut i verdensrommet bestemme over meg?

Lena! Ingen har rett til å bestemme over meg! Ikke planeten, ikke Gud, ikke elg!

Var det ikke mora mi som faen meg driver og knuller elg?

De bruker det lange håret hans som prevensjon!

De ruller håret hans ut av skaftet, så blir det beskyttende turban!

Hun er opptatt av meg, Lena. Ser ikke meg som den jeg er, Lena.

Litt komplisert. Hva sa du nå? Hun er bare ...

Opptatt av meg, Lena. Og ser ikke meg for den jeg er, nemlig Lena.

Hun er takkens moren din. Ja, hun får gjennomgå.

Hvorfor er du så sint på henne? Hun virker jo bare som hun er ...

Vil være snill, da. Fy faen, er du forelska i mora mi, eller?

Se for meg overskriften i Billedbladet nå: Den kristne vennen til Ari Behn,

agnostikervenninna til Nini Stoltenberg.

Faen at Billedbladet nå er lagt ned, altså. Verden går til helvete på første klasse.

Men ... Hvorfor tror du det?

Faen i helvete! Faen. Hva er det nå, da?

Jeg skulle smugle noe hasj hjem til noe prevensjonsmiddel.

Og så brukte du ikke kondom? Jeg rota, brukte noe annet.

Hva var det du brukte på SAR, da? Jeg brukte ikke det heller.

Det er en kniv du bruker når du skal skjære over sædlederen.

Det er et slags prevensjonsmiddel.

Jeg pakka noen hasj inn i operasjonskniver som lå i en floke,

og nå bare løsner det der nede i magen: Faen! Redd meg!

Dette er mitt juleønske for i år. Farvel. Da ser dere meg faen ikke mer.

Men du går tilbake neste uke? Jeg kommer innom og preiker litt.

Jeg veit ikke om jeg orker å suge etter deg i dag. Det går så kjempebra.

Litt musikk? Takk for at du kom. Er det greit at jeg stripper til musikken?

Jeg orker ikke det. Hvor er stanga?

Det der går ut i radioresepsjonen. Jeg stripper til stanga her, da.

Vi nærmer oss slutten, men vi må ha neste ukes konkurranse, Bård. Kan du si hva det er?

Det er som følger: Hvis du skulle vokse opp på nytt igjen ...

Starte på nytt. Trengt tilfelle, altså ...

Hvilken kjent person ville du helst ikke hatt som far eller mor? Som foresatt, altså.

Jeg vil stille det omvendte spørsmålet til deg:

Bård, hvem av kjente personer i Norge vil du helst hatt som far?

Arne Hjeltnes, kanskje. Masse turer i skog og mark. Lun, morsom humor. Trygg.

Ikke noe krass og satirisk og vond, liksom.

Hvis jeg skulle velge, tar jeg Jens Stoltenberg.

Han er mye borte, men når han er hjemme, så snakker han med deg.

Han er oppriktig interessert.

Han har fått nok ros i dette programmet. Erik Thorstvedt trumfer han igjen.

De andre pappaene står opp til ham.

Hadde han vært min biologiske far, ville det også vært kjekkere enn det jeg er nå.

Han er skalla, men du legger ikke merke til det.

Han er den eneste i Norge man ikke legger merke til. For en mann!

Mor - hvem ville du valgt? Der syns jeg det er vanskelig

å ikke blande inn en sånn seksuell fantasi i det heller.

Men jeg tror den voksne Harald som blander seg inn i ...

Det er ikke en ren barnevurdering. Det er det vi har. Vi har sett fra barnesynspunkt.

Åse Kleveland. Mor. Tenk deg Erik Thorstvedt som far, Åse Kleveland som mor. Tenk deg det!

Hun er omsorgsfull. Bestemt, men ganske liberal også.

Hun synger med mørk stemme når hun skal sove, ja.

Jeg tenkte på Mona Grudt ... Du vinner ikke den konkurransen, Harald.

Vi snakker litt fort her, for vi skal bli ferdig før det er nyheter.

Og det er ikke lov å svare Kristopher Schau, og ikke noe med pedoting i ...

Live Kjølstad, vår gode venn, har sitterbakens bak. Rune Nilsson har spilt musikk.

Jørgen Hegstad har plukket musikken. Og Håvard Mosegge har kommet med fine innspill.

Vi er tilbake om en uke i den siste sendingen av Tazte Priv.

Transkript