Verdibasert adventskalender, Arne Scheie, språklig slurv m.m.

NRK!

Det er to timer med intervjuer og sånn opprått sladder, påstander og selvfølgelig småstoff.

Du husket småstoff denne gangen, men du svekker småstoff ved å si det til slutt i setningen.

Du skal starte med å si småstoff, ikke la småstoff være desserten i setningen.

Så fra nå av: La småstoff sette i verk setningen,

og så kan de andre stoffområdene surre seg bak i strømmen bak småstoffet.

Kan du ikke si litt for småstoffinteressenter ...? Hva er typisk for småstoff?

For Småstoffnissaré kan jeg si at en god småstoffspalte, det skal være spenn.

Spenn? Vil det si at det skal være alt fra rasismens grusomheter i konsentrasjonsleirer

til de symbolske sidene ved Lars O. Christensens poesi? En så stor variasjon i småstoffet?

Nei, småstoff skal ikke omspinne sørgelige eller større provoserende saker.

Kanskje fra Sesam Stasjons CD til Saltbøstenes historie?

Jeg skal jo f.eks. ha om Saltbøstenes historie i dagens småstoffsending.

Selvsagt, selvsagt. Saltbøstenes historie: Først var saltet, og så stappet noen en børse opp i saltet,

skrudde på børselokk, fant en syl, tok bare opp i salt og lagde masse små huller.

Og så ble pepperet misunnelig, kanskje, og så ganske riktig - tusen år etter fikk også pepper i sin egen børse.

Som du vil, men sverg at på din neses nese har småstoffet nevnt suverent

som det første innledningsvis.

Jeg sverger, har jeg sagt. Jeg sverger. Kan svergingen selv være småstoff?

Nei, men svergingens historie kan være småstoff.

Det har du helt rett i. Det er lørdag, Harald. Det er lørdag FB i dag.

Det er alltid koselig å spørre deg, for vi er jo sammen hver eneste dag, men ikke lørdag. Da er det fri.

Og da spør jeg: Er det noen plantreiker?

Jeg skal etterpå til Stavanger i dag og jobbe.

Jeg kjenner jo den fine gjengen i Stavanger der, de som lagde Mongoland og sånn.

Så jeg kontakter dem hver gang jeg er der. Men det er blitt en litt sånn lei sak med dem.

Ja vel? Hva da? For en gang for sånn to år siden

var jeg ute med en del av den Mongoland-gjengen, skuespillerforskningen.

Og så tok vi noen øl og koste oss og hadde det utrolig morsomt. Jeg rangerer den kvelden

Den morsomste kvelden i hele mitt liv. Men neste gang jeg var der,

var jeg så innmari innstilt på at vi skulle ha det like gøy igjen.

Og dro i gang noe av det samme tullet og sjargongen som vi hadde første gang.

Men jeg antar at det ble ikke helt det samme?

Nei, det er akkurat det. Jeg pressa litt på. Det er jo min metode.

Jeg gir meg liksom ikke. Jeg presser og pusher på.

Problemet ditt er også at du har gassgod hukommelse, så du prøvde å gjøre det akkurat det samme.

De andre ble litt sånn anstrengt, er det vel kanskje det heter.

Det var veldig hyggelig, men det ble ikke så kult som jeg hadde tenkt.

Så når jeg kommer dit nå i kveld, sender jeg tekstmeldinger sånn:

Hva skjer'a? Skal mongolandgjengen ut? Er det noe party? Og hilsen Haris.

Og da blir de alltid sånn: For tiende gang, det er ikke noen mongolandgjeng.

Det er ikke noe mongoland-utested. Det må det jo være.

Akkurat det ser jeg også. Det må jo være det, men de opplever det som et press.

Men hvis noen fra Stavanger, hvis det er mongolandgjengen,

kom hit til Osloball, og hadde etterlyst det som Team Antonsen-gjengen ...

Vi hadde jo lagt oss i selen for å gi inntrykk av at det var en sånn levende gjeng.

Selv om det egentlig ikke er det. Er du enig?

Ja, altså ... Jeg vet jo at det ikke er det, men det hadde vært gøy å gi inntrykk av det.

Vi er vant til turister. Vi er vant til å: Ja ja, vi ... Sånn har vi det her.

Og vi spiser lefse, vi. Så spiser vi lefse, liksom, hvis turistene vil det.

Og så er vi det her borte ...

Da setter vi oss et skudd hvis det er det de forventer at vi skal være.

Men husk, da vi var i Stavanger, så hadde vi vært her sammen også, Harald, på jobb.

Og da hadde vi det masse gøy med den hvitløksuken i Stavanger.

Vi ga oss mase om det. Husker du det? Og jeg syntes heller ikke det var noe morsomt.

Jeg følte at Stavanger er en sånn kultursnobbeby, da.

Som syns det er stas med hvitløk.

Men kjære Stavanger, her er vi hvitløks-uge! En uge med hvitløk.

Det som er gøy, er liksom ... Vi føler at det var bare noen få måneder siden

de i Stavanger syntes det lukta kjempevondt, men nå omfavner de hvitløken altfor mye igjen.

De har sånn hipcock som presser hvitløk opp på disken, oppå en kive med loff, og alle ser på.

Når pizzaen er ferdig, skal de bare skvise med masse hvitløk. Elsker hvitløk.

Vi overdriver hvitløks. Jeg trenger ikke skvise den.

Kan bare skjære den opp i ganske store biter.

Hele dagen sammen om Stavanger og hvitløk.

Men dette er den siste Tazte Priv-sendingen noen gang, dessverre.

Men det skal bli en fin sending. Ja, for alle våre fosterfolk kommer.

John Bernander kan snakke om omdømmeverdiene sine.

Selvfølgelig. Og Lena fra døden på Oslo S kommer.

Arne Scheie er meldt i sporet. Han er ikke fast.

Ikke sagt noe om munn- og fotmalere. Det er heller ikke fast.

Og vi skal møte en mann som driver med standup for barn mellom 9 og 11 år. Men først ...

Jeg blir så flink, ass.

I forrige uke var det en demonstrasjon i Oslo arrangert av Noman Mubashir,

kjent fra Frokost-TV og Sommeråpent.

Det var en demonstrasjon hvor moderate muslimer ble oppfordret til å vise at de tar avstand fra alle typer vold og terror.

Men det dukket ikke opp så mange, bare 200 i toget.

Og det inkluderte en del norske politikere, blant annet statsministeren og Jens Stoltenberg, og en del andre ikke-muslimer.

Khalid Raha, styremedlem i Islamsk råd. Dere støtter ikke denne demonstrasjonen.

Nei, det stemmer. Men jeg vil bare si med en gang, før vi starter ...

Vi lager litt stemning. Så vil jeg tenne et lys.

Det var jo hyggelig. Så tenner vi et lys i dag.

Vi tenner det for respekt!

Det står av sinner for seg selv og oss som har respekt i stedet.

Sånn.

Du er jo blant de i Norge som er mest opptatt av respekt.

Et liv uten respekt, Bård, det er livet til en hund.

En sånn liten, søt hund? Ikke søt hund. Ikke begynn der.

Søt hund. Det ødelegger det søre systemet vi har bygget rundt våre hoveddagser

i min kultur, som er respekt, hund, hore. Det er den hellige treenighet i mitt.

Det var veldig nytt for meg. Men det ligner litt på den kristne treenigheten på en måte?

Ja, det er i grunnen veldig likt. Den hellige treenigheten. Respekt! Hund. Hore.

Det kommer fram faktisk ... Det er litt kontrastielt,

men det kommer fram i den nye boken Mohammed-koden.

At det er noen som bare har bestemt at det er en stor sammensvergelse.

Og at i den boken står det at det er en myte. At hund og hore ikke har ...

Respekt! Og det fins en bok tilsvarende Da Vinci-koden?

I den muslimske verden? Ja. Den er skrevet, og de trykker opp boka.

Men den blir selvfølgelig pakket i paller og kjørt med en minitruck og dumpa i en brennende container.

Så den blir brent som en kjettersk-bok? Ja, den gjør det.

Den brennende containeren er integrert i trykkeriet. Så boken finnes i kanskje 20 sekunder

før den blir brent med en gang. Så trykkebransjen og brønnebransjen er på en måte ...?

Den blir trykket. Det er jeg imponert over.

Det at vi brenner den, viser at hore, hund, respekt er gjenopprettet

i sin hellige treenighet. Amen. Så det er veldig nyttig å trykke og så brenne.

Og han som skrev den boka, Mohammed-koden, hvordan er det gått med han?

Han forfatteren er nå hakket opp i 77 deler, og hver bit av han er brent 25 ganger.

Og hver bit av alle hans slektninger er hakket opp i 12 deler, brent 7 ganger 7 ganger.

Og alle hans syvmenninger er drept, men de er delt opp i 19 biter og brent bare fire ganger.

Så han og hans familie har nå bøtet litt på sitt respektrot og sin blasfemi og sin vantro.

Bra anerkjent forfatter. Ja, veldig respektert.

Han har mye respekt som forfatter. Ja da. Han har fått gullpennene. Eller respektpennen.

Han er i hvert fall drept av kritiske røster for ganske hard medfart innen deler av verden. Kan vi si det sånn.

Her i Norge når man skal ta sitt eget liv, så hopper man fra en bro,

eller man henger seg en bjelke, man spiser piller ...

Men i respektland, hvor jeg kommer fra, kan du bare skrive en bok.

Det trenger ikke stå noe inni. Det kan bare stå noe på forsiden, f.eks.:

Mohammed kjente en som en gang hadde snakka med en hore.

Eller hund, som har klappet en hund.

Så innen noen dager kommer det mange og hakker deg til fillebiff.

Hvis du står utapå boka og så at den er skrevet til mora di,

i så små deler at du ikke trenger noe begravelsesbyrå. Det er litt fordel.

Men det er mitt inntrykk at begravelsene er veldig dårlig organisert her.

Er det mange begravelsesbyråer der? Ja, ja, ja, dårlig organisert? Nei, nei.

Har du sett gravfugler i muslimske land, min venn? Ja, jeg har sett det på TV.

Da noen med respekt dør, som du sikkert har sett, så kommer det masse folk i gatene

som bærer kista. For et utrent øye så er det bare masse knuff og rot og rop.

Det er meg. Det er ditt utrøynte øye.

Men det er begravelsesbyrå som bestemmer at:

Dere 120 000, dere skal bære kista! Det er om å gjøre å knuffe seg bort til kista!

Dere skal bytte på hele tiden! Skyt vilt opp i lufta!

Og dere skal skrike alt dere kan og gråte og hyle!

Der er muslimske begravelsesbyråer gode. Det kan bli bedre. Det ser jeg, altså.

Men det er en plan bak alt. Yes, det er nøye sammentenkt.

Du kom dit for å snakke om denne demonstrasjonen.

Dere støttet altså ikke opp om denne demonstrasjonen i Oslo for en uke siden.

Mot terror. Det kom jo bare 200 stykker!

Hva slags latter er det? Ler du på urdu, eller?

Det er respekt. Jeg ler på mitt språk.

I hvert fall latteren til side. Du gosser deg litt av at det var så få.

Gosse. Gosse. Gosse er et godt ord, min venn. Det er et ord vi kan bruke.

Det er et ord som kanskje kan få plass ved siden av respekt, hund og hore.

Det likte jeg godt. Så du syns det var et godt ord?

Ja, det ordet har vi savnet. Gosse, før det har vi brukt.

Se på den hund, har satt fast benet sitt i et kumlokk.

Jeg har ikke respekt for den, og det er bra at den sitter fast i kummen.

Det måtte vi si før. Nå kan vi bare si: Den hunden! Det gossa meg rått!

Du kan få det ordet. Hvis ... Gosse. Takk. Ta med meg hjem.

Men rent PR-messig så har dere kommet dårlig ut av alt dette her.

Det at dere ikke ville stille opp på denne demonstrasjonen. Noen ganger lønner det seg å ...

Bite det i seg. For de ser dårlige ut å ikke stille opp.

Hvorfor var det så vanskelig å stille opp der, da?

Fordi når folk sier sånn: Kom igjen, bli med på demonstrasjon på lørdag!

Så får jeg med en gang en følelse: Det gidder jeg ikke.

Du spør meg på den måten når du gleder deg sånn. Det var litt rart.

Har ikke du sånn når noen kommer bort til deg sånn: Ruborg, kan vi vise deg noe? Bli med bort her!

Får ikke du litt lyst til å si det? Nei.

Så gleder jeg meg, og så gidder jeg ikke. Har du ikke litt sånn?

Kanskje da jeg var syv år. Og jeg var sånn trass ...

Du har mistet syvåringen i deg. Du skal ha respekt for din indre syvåring, Bård.

Det er mye verdifullt i ham.

Hva skulle de ha sagt for at dere skulle ha blitt med på den demonstrasjonen?

De burde heller ha sagt: De som ikke blir med på demonstrasjonen, er noen hunder.

De som ikke er med, da er du mora di. Men den som blir med ...

Masse respekt, og for hundre jomfruer i himmelen er respekt å få. Bli med meg!

Og så spiller du på fløyta di og danser nede der alle følger etter som en rottefanger.

Noe sånt. Noe sånt.

Det er råd til neste år, det, da. Det får det være.

Men det har vært litt uklart for meg. Dere var ikke med,

men oppfordret dere til boikott av denne demonstrasjonen?

Nei, nei, nei. Vi oppfordret ikke til boikott.

Hva sa dere, da? Vi ... Nei, vi bare sa sånn ...

Dere andre muslimer må gjerne gå i demonstrasjonstog hvis dere vil!

Men det er klart at ...

Nå sa du noe ... Nå sier du det etterpå der igjen.

Men ... Men nå angrer dere i hvert fall ...

Nå angrer dere i muslimsk råd litt på at dette har kommet så dårlig ut.

Du må ha mer pause mellom ordene når du sier muslimsk råd.

Du må si muslimsk, og så må du la respekten synke inn. Så: Råd!

Og så skal du bøye deg i noe støv. Du kan godt ha noe støv, noe fra støvsugeren.

Eller finn noe støv oppå hodet til mora di hvis hun ikke har børsta seg på en stund.

Si det sakte nå! Pause. Råd. Fint. Bøy deg. Ned.

Ja, flott. Du bøyer deg. Flott, min venn. Det var deg.

Bøy deg ned. Nå er mine respektreserver fulle.

Det var deilig, men jeg må ikke ha mer respekt nå.

Da får jeg for mye. Da blir jeg fnisete og kvalm.

Og hvis det skjer, hvis jeg får for mye, da må du faktisk si mora di til meg.

For jeg er en sånn diabetiker som har fått for mye innslir.

Dette er fryktelig komplisert. Men hva er det dere har bestemt nå?

Over respekt og fredsvilje og over avstand fra all terror så ...

Jeg mente da ikke selvfølgelig ...

Så arrangerer vi en juletrefest hvor vi inviterer alle nordmenn.

Kan jeg lese fra innbydelsen? Gjør det.

Kjære alle vantro ...

Vent litt. Er det så lurt å starte innbydelsen med: Kjære alle vantro?

Kanskje ikke det. Jeg forandrer på det. Kjære dere, vantro. Nå skal vi ...

Vi, de rettroende, inviterer dere til å feire fødselen til den falske profeten Jesus.

Det blir koselige arrangement hvor vi skal stå rundt juletreet.

Stopp litt. Dere skal stå rundt juletreet? Det er jo koselig å gå rundt juletreet.

Min venn, et tre. Et tre er lavere ned på respektstigen enn en hund.

Vi kan ikke gå rundt et tre og ære treet. Kjære grønne glittertre, god dag!

Aldri i verden. Aldri i verden. Ok, stå rundt treet.

Nissen. Da deler du ut presanger til barna, da.

Barn ikke tillatt. Det er så nederst på innbydelsen.

Er det ikke barn med? Ikke barn, ikke kvinner.

Ikke kvinner heller, bare menn.

Bare menn. Så! Høres ikke det koselig ut?

Hvorfor er dere så redd for å være nær kvinner?

Du vet like godt som meg, Bård, hvorfor muslimsk ikke kan være nær inntil andre kvinner.

Du har glemt en dag, du visste det en gang, min venn, da du var sju år.

Da jeg var syv år, var jeg vel litt ... ikke det, da.

Nettopp. Og hvorfor vil du ikke det, min venn? Hør på din indre sjuåring nå.

Nettopp! Jentelus, der har vi det flott, min venn, flott!

Så du er faktisk redd for jentelus?

Jeg har ikke akkurat vært redd for jentelus, men det er bare det at jentelusen kan ha menstruasjon.

Er det noe du har lyst til å si etter slutt, for nå har vi holdt på i tolv minutter?

Jeg ønsker alle dere som hører på, en riktig god jul og et godt nyttår!

Dere skal merke hevnen for ... Han sa det største. Takk for at du kom. Lykke til.

Det er snart jul, og hvert eneste år oppunder jul får samtlige norske husstander

tilsendt julekort fra Munn- og Fotmalerne, som man selv kan velge

om man vil betale for eller ikke.

På link fra NRK Tromsø har vi lederen for de norske munn- og fotmalerne,

Gert Bøhleberg. Hallo. Veldig hyggelig å være her på link fra Tromsø.

Mitt navn er Gert Bøhleberg. Veldig hyggelig å være her.

Du sitter altså da på link. Det betyr at du sitter i et studio i Tromsø.

Så jeg kan ikke se deg. Men lyden er like bra, så dere lyttere kan ikke høre noen forskjell.

Men du har altså munn- og fotmaler. Kan du forklare hva det er?

For å forklare hva det er, så kan man nesten videre fortelle en historie.

En historie som kommer til å få deg til å lese mye at du kanskje sikler,

og du kommer umuligens til å fortelle den til over 100 mennesker. Bare nå i jula.

For det var en dame, en god bekjent. Hva hun het, og hvor hun kom fra,

det forteller historien ingenting om. Og det er litt dumt, fordi historien

ikke forteller noe om det. Damen hadde en sønn.

De hadde fått disse julekortene fra munn- og fotmalerne.

Og de gjorde som alle andre, selvfølgelig. De bare brukte kortene uten å betale for dem.

For det gjør jo alle. Det ligger jo en sånn bankgiro oppi der.

Men det er kanskje ikke så mange som husker å betale den giroen alltid.

Vi tror at folk kanskje tror at vi har malt fakturaen også. At det er sånn pop-art.

Hyperrealisme. Det er det vi tror. Jeg vet ikke. Men OK.

Den historien din. Fortsett med den. Jo da, så var det denne damen.

Hvor hun kom fra, hva hun arbeidet med, hvilken grunnutdanning hun hadde ...

Hvilken næringssektor hun jobber i ... Om det forteller historien ingenting om.

Og det er kanskje like greit, for da sparer vi tid, istedenfor at det ramses opp

hvem hun var, hvilket yrke, hvilken grunnutdanning og næring.

Det hadde tatt tid. Og da hadde man pratet seg bort fra selve historien.

Så derfor er det kanskje ikke så ille at historien ikke sier noe om det.

Det er vel litt sånn at det som ikke er nødvendig, det kan ...

Men fortell nå historien om munn- og fotmalerne.

Jeg skal gå rett på sak og fortelle historien.

Det var en dame. Hun het Siri Vagsvåg. Hun bodde i Steinsvik.

Hun jobba i tertiærsektoren, service- og ytelsessektoren,

nærmere bestemt ved hotellfagskolen, en sektor med gode fremtidsutsikter.

Så du tok med deg allikevel det du sa du ikke skulle ha med deg.

Ja, jeg gjorde det. Hvorfor gjorde du det?

Vår følelse er at mye av den rundt grøten-praten ofte blir borte på veien

fra Link-studioet i Tromsø til studioet i Oslo.

Noen sier at 70-80 % av det som sies på Link her borte, blir borte på veien i lufta.

Det blir ikke borte, men kanskje ikke folk husker det så godt fordi det er litt utenomprat.

Det er vanskelig å huske. Steinsvik og Voldsnes og ytelses- og tertiærnæring ...

Det forsvinner ofte ut igjen.

Denne damen fikk altså disse julekortene og viste dem fram til sønnen sin på seks år.

Hvilken næring han var i, det sier historien ingenting om.

Man kan jobbe på filetfabrikken fra man er fire. Så det sier historien ingenting om ...

Hva sa den lille gutten da han fikk se julekortene til dere munn- og fotmalere?

Vent litt, jeg skal bare stumpe røyken og enda en gang se på kontoskriftene.

Mamma, mamma! Nei, nå holder du kjeften din, Rubben!

Du stresser meg opp! Så jeg varmrøyker.

Varmrøyker? Hva er det for noe?

Når du røyker så fort, blir det sånn kjempeglo, og røyken blir varm og så vond.

Nå må du fortelle historien. Vi kommer liksom ikke noen vei her. Hva sa gutten?

Munn- og fotmalerne, mamma! Har vi fått julekort igjen?

Ikke flanke faen om jeg skal betale for det! Mamma, mamma, munn- og fotmalerne.

Er det noen som maler med munnen ... Unnskyld.

Er det noen som maler munnen og foten sin, det?

Så moren lo godt, tenker jeg, av det han sa. Mor er vel sint.

Ble hun sint? Ja, hun ble sint for noe annet.

Men hva, det forteller historien ingenting om.

Så det var historien. Men munn- og fotmalere, det er også folk som ...

Fordi de av ulike grunner ikke kan bruke armene, lager malerier med munnen eller foten.

Vi fotmalerne, vi har da f.eks. mista armene. Eller noen kan ikke røre armene.

Noen har sånn rar, sånn liten arm, eller kanskje noen fingre

som kommer så vidt ut av skulderen. Og andre er kanskje bare noen albuer

og noen rester av noen fingre. Så når du rister på det, blir det sånn flappelyd.

Så det går det nok ikke an å gjøre noe med. Er du som nå rister på ...

Med de fingrene i albuen, eller? Er det siste deg der som ...

Det er en privatsak. Jeg skal bare vinke til noen i vinduet her.

OK. Du sier hele tiden 'vi fotmalere', men det er altså både de som maler

med munnen, og de som maler med foten. Dere er to grupper.

Ja, det er det. Altså, disse ... Disse munnmalerne ...

Det er ikke så mye kontakt mellom oss fotmalere og munnmalere.

De munnmalerne de sier at de sier om oss fotmalere ...

Å? Hva er det for noe? Er det vanskelig ...

Hallo, hva er det munnmalerne sier om dere fotmalere?

De sier at det lukter tåfis av maleriene våre.

Sier de det? Det var jo slemt sagt, syns jeg. Tja. Problemet er at det er sant.

Å ja. Det lukter litt tåfis av maleriene.

Selvfølgelig. Vi tar jo i pensel og maleriene med beina våre,

og da kommer det jo tåfis. Selvfølgelig på maleriet.

Men sluttproduktet, disse julekortene, de lukter vel ikke tåfis,

for tåfisen kommer jo ikke mer videre fra maleriet, det går ikke an, så det ...

Jo, på en måte, for på maleriet så er det jo tåfis.

Og så tar trykkerisjefen på maleriet, så tar han på trykketingene

med tåfishendene sine på kortet, og så stemples tåfisen ned, og så ...

Kan ikke stemple kortene med at: Garantert 100 % tåfisfritt. Det er en illusjon.

Det er en drøm, det er en umulig drøm med tåfisfrie malerier.

Så munnmalerne rakker ned på dere fotmalere, rett og slett?

Ja, ja. Men det var vi som begynte. Jeg drev og sa sånn at det var sikkel på munnmalernes malerier.

Jeg sto på torget og ropte sånn: Hallo, alle sammen! Munnmalerne har sikkel på maleriene sine!

Sa du det at det er sikkel på?

Nei, jeg var jo ikke det. Jeg måtte liksom rope det ut!

Men dere gir fortsatt ut disse postkortene sammen?

Eller går det an å se hva som er malt med munnen og hva som er malt med foten?

Det er mye vanskeligere for alle med foten.

Og det er så vanskelig at det blir ikke noe særlig fint.

Så det blir ikke så fint for alle med foten? Nei, så klart foten skjelver, foten roter, foten sparker.

Så det blir ufrivillig abstrakt. Abstrakt uten mål og mening! Abstrakt uten baktanke, hvis du skjønner.

Jeg skjønner. Men så forskjellen på de to er at ...

Det holder ikke mål, det fotmalerne gjør!

Hvem var det som snakket der? Det er en munnmaler som sitter her.

Sitter det en munnmaler i studioet ved siden av deg?

Han har ikke sagt noe fordi du ikke har stilt ham noe spørsmål.

Jeg har ikke fått beskjed om det. Dere sitter jo i Tromsø.

Hallo? Du er også munnmaler.

Ja, jeg kan male med munnen, garantert 100 % offisfritt.

Nei, men det er en drøm vi sykler etter.

Det sitter forresten enda flere malere her.

Nå var det fotmalerne som snakket igjen. Du må jo si fra at det er flere malere der.

Men programleder, jeg er ikke programleder. Så jeg kan ikke begynne å si

velkommen til deg også, mann uten armer, som nå jobber som stumpmaler.

Tusen takk, veldig hyggelig å være her.

Du siste deg ut. Du er stumpmaler. Hva er det for noe?

OK, så du har ikke armer, du heller. Kan du garantere

at deres stumpmalere, deres julekort, er det 100 % ekskrementfritt, eller?

Nei. Men det er heller ikke noen drøm. At det skal vite.

Nå er det veldig mange i studio her, syns jeg. Er det tre stykker: munn, fot og dump ...

Nei, vent, du har ikke spurt Trude. Hvem er det?

Fittemaleren vår. Hun selger som bare det, hun. Det er urettferdig.

Vi har ikke tid til å snakke med Trude som vanlig.

Er det en åpen ganemaler som stikker penselen inn i den åpne ganen sin nå?

Jeg skal gjerne snakke med deg òg. Det blir for mye.

Alle dere fem malerne som sitter oppe i Tromsø-studio, god jul til dere fra Oslo.

Og vi oppfordrer alle til å ... Go, kjør! Skarp vei.

Og for alle til å kjøpe kortene deres. Og betale for dem, da.

Og den siste konkurransen vi noen gang kommer til å ha i Tazte Priv.

For det er siste programmet av Tazte Priv. Oppgaven lød som følger:

Med underpresisering: Det er ikke lov å svare Kristoffer Schau,

og det er ikke lov å blande inn pedoting.

Og nå ser du fra barneperspektiv òg.

Og man må se det fra barneperspektiv

Ja

Det vil si ikke vurdere

Dette ut fra om noen er attraktive

Eller tiltrekkende sett med voksne øyne

Det vil si: Ikke vurder dette ut fra om noen er attraktiv eller tiltrekkende sett med voksne øyne.

Så nok en gang: Vi er imponert over svarene. Og det har ikke vært lett å kåre en vinner, Bård?

Nei, det har ikke vært lett å drikke på den kaffen jeg har her heller. Ting er vanskelig.

Du spiller vel her på den uvanen/trikset vi i radio ofte har, eller benytter oss av,

med å prøve å gi inntrykk av at det har vært kjempevanskelig å finne en vinner.

Det har vært en veldig tidkrevende prosess med masse diskusjoner og debatter fram og tilbake i juryene.

Alle jurymedlemmene har hatt inne babyer, så det har vært krangling.

Jeg har selv angret på at de har meldt seg på hele jurytjenesten.

For noen har blitt bitre fiendebård som ikke snakker sammen lenger.

Juryformannen har sagt sånn:

Så vi overdriver kanskje litt den der at det har vært så veldig vanskelig og sånn.

Bare for at dere skal få inntrykk av at det har vært mange gode forslag, da.

Men jeg har kanskje gått litt langt i hvor vanskelig det har vært å velge en vinner.

Så jeg trekker tilbake det. Det har vært helt vanlig.

Vi har fått inn mange svar. Det er det vi skulle sagt.

Den verste faren har hatt, faren å ha hatt, må være Børge Ousland.

Kan dere tenke dere de knallharde påsketurene på ski?

Den verste moren må være Erna Solberg. Hun er generelt veldig streng,

og du får ikke ta med deg noen venner med fremmedkulturell bakgrunn hjem.

Det kan virke som en veldig streng oppvekst. Mange turer med far.

Uten nåde, uten sympati. Og når du kommer hjem sliten fra tur,

så får du ikke lov å ha med venner med en annen hudfarge engang.

Jeg er enig, men jeg tror nok det ville blitt slitsomt med Erna-mor,

som hele tiden, når du tok med Fremkulturhjem da,

så ville hun hele tiden sitte i stua og sånn: Skal jeg tenke på at jeg skal hjem igjen?

Det er planen. Og nå er det ikke vår oppgave videre å ha penger eller noe mat her i huset.

Men nå må jeg gå hjem og spise litt mat. Det gjør jeg hele tiden. Selv vil jeg ha mat.

Men det er viktige poengene du håndterer, Harald, med at hun er glad i mat.

Og den kommentasjonen ... Fordi Erna gir deg masse mat og digg,

masse kalorier, som du trenger den dagen neste dag

du skal ut på tur med Børge Ousland, som er faren din.

Mat og trening. Masse fett, masse sukker.

Både karbidrater, potetgull, alt mulig, og så trener du med Børge. Knallhardt!

Du ligger an til å bli et supermenneske. Du ligger an til å bli en sånn arisk,

sånn superstaut fyr med politisk kanskje litt mørkebrune sympati.

Eller 38, kanskje enda verre. Så hadde du vært livsfarlig.

Du hadde den mest sannsynlig vervet av døde på østfronten. I Armée Viking eller noe sånt.

Du har helt rett. Waffen Viking. Så du vinner ikke pga. det, men det var bra svar likevel.

Det er en eller annen grunn mest gutter som sender inn til oss. Jeg sier gutter,

for vi savner flere mail fra menn. Altså ordentlige mannfolk!

Men vi har litt lite fra jenter og kvinner. Men vi har her fra Anne Margritt:

Esben Esther Pirelli Benestad: Jeg tror jeg hadde da ikke bare brukt

halve livet mitt på å gruble over min egen kjønnsidentitet, men også min fars ... mors.

Kjønnsidentitet. Forferdelig slitsom. Det hadde også vært vanskelig å stille far og mor

opp imot hverandre, noe som jeg vet er et privilegium for barn med to foreldre.

Vi hadde sikkert også blitt fattige pga. arbeidsledighet, som følge av depresjon,

full forvirring og store utgifter pga. forbruk av skjelettprodukter og barberskung osv.

Det er ikke noen drømmesituasjon for et følsomt barn å vokse opp med foreldre som ...

Kjører tosporsløp hva gjelder kjønn. Og det kommer vel ganske fint fram i filmen Alt om min far.

Men hele resonnementet her forutsetter at Esben Esther Pirelli er tvekjønnet.

Mors/far. Og at han eller hun kan befrukte seg selv. Sånn som en meitemark.

Nettopp, ja. Ikke sant, meitemarken befrukter seg selv, og det ...

Nå har jo ikke Esben Esther Pirelli to sett kjønnsorganer. Han har bryster!

Medisinsk hjelp. Noe råmelk som han kunne presset ut. Det vet jeg ikke noe om.

Nei, men la oss si, da, at han hadde to sett kjønnsorganer.

Da blir problemet: Hvordan skulle han befrukte seg selv?

Hvordan kunne han få sin egen erigerte penis inn i sin egen skjede?

Som jo går innover kroppen. Det ville jo ikke gå. Så det går jo ikke an.

Men kjære brille, han kunne bare tatt sæden sin og putta den inn i skjeden med sprøyte.

Det kunne han gjort. Nei, du vinner ikke. Det blir ...

Anders Taraldsen skriver:

Anders, du vet hvilke knapper vi skal trykke på.

Vi liker menn som føler seg eldre enn det de er, men bare bitte lite grann.

Anders skriver: Jeg ville nok ikke hatt Are Kalvø som foresatt.

Han er jo veldig, veldig flink, men er nok samtidig tvers igjennom ond.

Jeg tror ikke han helst vil bedrive varm satire, men det tror jeg ikke noe på.

Det er så kaldt, så isende kaldt. Og han hadde sikkert bare snakket

med valgærstemmen sin ved kveldsmaten og bedt en ironisk aftendømbønn

som hadde gjort meg til et veldig forvirret barn.

Ellers hadde han nok snakket med den nynorske satirekriststemmen sin hele tiden,

slik at jeg raskt hadde rømt hjemmefra på jakt etter litt naturlighet, varme, kjærlighet

og noen foresatte som snakker som vanlig rett utenfor oslodialekt.

Og når jeg ønsket meg f.eks. en stressless stol til konfirmasjon, ville han garantert flirt ironisk

meg Best of DDE også.

Og på gymnaset hadde han sikkert gjort narr av meg i konferansetime med læreren.

Dette er vinneren.

En sånn ung satirikersønn ...

Jeg ser veldig for meg at han kommer med en bitter selvbiografisk bok etterpå.

Han hater dobbeltmening og lengter etter setninger som betyr akkurat det de sier.

Han begynner å hate ironi så mye at han henger sammen med tilbakestående og dyr.

Da han finner ro og fred. Fred fra all den knirkete sarkasmen.

Jeg får litt dårlig samvittighet nå. Are Kalvø privat er en hyggelig og varm

og i forhold til oss svært beskjeden fyr. Det er litt urettferdig,

men vi baserer oss på det offentlige bildet her.

For komikere kan rakke ned på alle mulige folk, men ikke andre komikere.

Så det er vi veldig nøye på. Såpass moral har vi. Men en vinner er det.

Og han har også ... Jo, det var vinner i forhold til pappaen. Far er vinneren.

Vinneren til ukas verste mor ... Denne er enda smalere.

Du bør i hvert fall ha sett på Norsk Rocks historie.

Bjørn By, Oslo skriver

Jeg ville aldri i verden hatt meg

Irene Aasen fra Jokke Valentinernes mor

Jeg tror en fødsel

Gjennom hennes smale rokkehofter

Ville påført meg store skader i hodet

Jeg ville blitt en liten skrin knert

Hennes livsførsel med konserter, øl og rullings

Ville hemmet hennes melkeproduksjon

Og dermed også min videre vekst

På sengekanten ville hun småfull lalle jokkesangen

Veldig fint folkelig avslutningssetning der også.

Ja ... Morsrollen og den skitne rockegreia ...

Jeg klarer ikke å få det helt til å gå sammen.

Og det har ikke noe med at jeg ikke ville hatt en sånn rockemor.

Jeg kunne gjerne hatt Susanna Hoffs i Bangles.

Nå kommer det sexelementet eller attraktivitetselementet inn i bildet igjen.

Men jeg kunne hatt Vibeke Saugestad som mor, selv om hun er rocker.

Så det er den skitne rockegreia. Det er ikke rockeprinsippet.

Men jeg føler at det å ha Mai Irene Aasen som mor ville vært spesielt trist nå i jula.

For de hadde jo alltid som tradisjon å spille på lille julaften.

Så da ville han sønnen våknet opp om morgenen med noen krøllete ølbonger oppi julestrømpa si.

Nå får jeg litt dårlig samvittighet nå, for Mai Irene Aasen privat er veldig hyggelig varm

og i forhold til oss svært beskjeden jente. Jeg måtte bare si det.

Du er rocke, skitten rockebransje selv.

Så i dag har vi to vinnere: Bjørn og Anders. Men hvordan skal vi ordne det?

Hvordan skal vi dele premien? Premien er jo ingenting.

Null. Så blir det null delt på to. Så stryker vi opp og nede.

Få låne viskelære her. Skal vi se. Der kommer det stått null.

Bra. Så der. Null delt på to blir null!

Si mer 'give me five'? For det er veldig barnslig å si 'give me five'!

Akkurat den holdninga der. Derfor liker jeg å si 'give me five'.

Gratulerer, alle vinnere! Gratulerer til alle som har sendt inn velbegrunnete svar.

Takk for at dere har gjort det. Og vi er spesielt glad i dere.

Her kommer Keane med 'This Is The Last Time'.

Siste gang: kringkastingssjef John Bernander.

Hyggelig og også vemodig for meg,

her har jeg frilansmedarbeider

i den bimediale moderne medieberiften NRK.

For julen er jo, og skal jo være,

ifølge NRKs interne strategidokument

en ettertankeorientert

tid.

Det er viktig for bedriftene

at de ansatte samler krefter.

Og julen er jo,

og det burde du vite, Harald, en del

av strategien til NRK.

Er julen en del av strategien til NRK? Det har vel ...

Altså, NRK fant vel ikke på julen, akkurat? Det er vel ...

Hva som er høna og egget her, Harald, det skal ikke jeg uttale meg om.

Det som er viktig, er at om NRK skal overleve

som lisensfinansiert allmennkringkasting, så må NRK respektere julen.

Men da må vi også kunne kreve at julen respekterer NRK.

Såpass må vi kunne ...

Har du jobba mye i det siste? Du virker litt trøtt. Du ser litt trøtt ut.

Det er stor holdbarhet i påstandene du fremmer der. Det er kårettighetsbaserte påstander.

Hvorfor har du sovet så dårlig i det siste?

Fordi jeg gleder meg så veldig til å åpne kalenderen min hver morgen.

Å ja, du har julekalender! Så koselig. Hva slags kalender har du?

Det er veldig gøy. Det er en verdikalender, Harald. En verdibasert kalender.

Hva er en verdibasert kalender?

Det er en kalender hvor jeg hver morgen åpner opp en lukebasert klaff,

og inni den lukebaserte klaffen så er det en kjerneverdi,

en målsetting og en visjon for dagen.

OK, tre ting i hver luke ...

Ja, og er tre ting, og er det noe rarhetsbasert at jeg våkner tidlig?

At det er veldig spensthetsorientert når jeg legger meg,

og veldig gledesorientert når jeg våkner klokka fire om morgenen,

Formelt sett så kan du vel åpne rett etter midnatt òg, på en måte, men ...

Hva fikk du kalenderen i dag? Hvilken kjerneverdi, målsetting og visjon

har du fått i kalenderen i dag?

I dag, den 11.12.2004, så var jeg så heldig at jeg fikk som kjerneverdi: veldrevet.

OK, hvordan ... Hva ... Hvordan får du til det, liksom?

Det er jo derfor jeg ikke fikk sove igjen, for jeg lå og grunnet rublete baserte ...

Hvordan jeg kunne komme meg gjennom denne dagen

hvor jeg hele tiden har det veldrevet som kjerneverdi.

Du må ha den kjerneverdien i løpet av dagen.

Se hvordan jeg går nå. Du går fram og tilbake i studio.

Nå går jeg på en veldrevet måte. Jeg går effektivt og rasjonelt.

Uten sløsing. Og dermed går jeg på en veldrevet måte.

Armene dine henger sånn slapt ned. Det er veldig korrekthetsbasert.

Det ser litt rart ut. Det er mulig.

Men nå er ikke velrenommert dagens kjerneverdi?

Du mener at det at armene går rett ned, er et tegn på veldrevethet?

Hvis velrenommert at det ser rart ut, det har med velrenommert å gjøre.

Da var velrenommert kjerneverdi, og da prøvde jeg å gå på en trygg og fin måte.

I forgår gikk jeg sånn, se. Oi. Du veiver med arvene, går veldig rart.

Går høyt og lavt med armene, og hva er det som skjer?

Kjerneverdien uforutsigbar. Samme kjerneverdi som NRK2.

OK, så da går du ... Jeg skjønner, du har kjerneverdien uforutsigbar.

Du går hit og dit og veiver og ... Helt riktig. Men i dag veldrevet.

Så da er armene slapt ned mens du går på en mekaniker...

Det var dagens kjerneverdi. Hvilken visjon fikk du i kalenderen din i dag?

Jeg har lyst til å spørre deg: Hva er forskjellen på verdi og visjon, Harald?

Visjon er ... Harald, kom igjen.

Du må ikke spørre meg om det, jeg er ikke noe god på sånn.

En visjon, det er vel kanskje hva man håper å få til? Et ideal man kanskje aldri når?

La meg spørre: Hvorfor er det så viktig å ha en visjon, Harald?

Hvorfor er det så viktig? Det er vel viktig å ha et mål å strekke seg til?

Nei, helt orientert. Jeg kjenner jeg blir både skuffa basert og irritert.

I mine grunnverdier, i min relasjon til deg.

Et mål er jo målsettingen, derfor ble det feil, det du sa nå.

Ja vel, ja, det er det jo selvfølgelig. Mål og visjon er ikke det samme.

Vet du hva mitt største ønske til julen er, Harald Eia, medarbeider i mediebedriften NRK?

Nei. Det er at du lærer deg forskjellen på kjerneverdi, visjon og målsetting.

Og at alle der ute også gjør det.

At alle gjør det, hadde verden blitt et bedre sted, og Norge blitt et bedre basert land å bo i.

Det er ditt høyeste ønske da, men da skal jeg love ...

Da skal jeg prøve å lære meg det.

Da hadde jeg vært stolt som en hane basert.

Du skal huske på at du har en enorm påvirkningskraft for unge Harald.

Jeg tror at hvis du hadde stått opp og sagt:

Jeg, Harald Eia, syns at kjerneverdier, strategier, visjoner og målsettinger er kult,

så ville tusen av ungdom i det ganske land syntes det er in og trendy

med kjerneverdi, strategi, visjoner. Og at de vil skrive kjerneverdi og visjon på penna.

Istedenfor det de skriver i dag.

Det er vel Bobbysocks og 'Dance with a Stranger'.

Det som er så langt: 'Dance with a Stranger'. Du får ikke plass på pennal engang.

Og så selvfølgelig kanskje noen skriver Rolf Løvland og Fionnuala Sherry i Secret Garden.

Mer Rolf Løvland i spissen, Harald. Det er musikk for alle aldre

og for alle som er glad i musikk, og vakker musikk.

For det som liker Secret Garden, er helt uforståelig. Hvorfor ikke alle. Det forstår jeg.

Det er akkurat som en nesten skjønner hva visjon er, og så glipper det igjen.

Og så kanskje jeg tenker litt sånn, da, Bernander.

Det går greit uten å ha noen verdier og visjoner og ...

Hva er det du sier nå? Dette blir det siste programmet?

Jeg tar det av lufta, akkurat som jeg gjorde det med Kristoffer Schau og Norge i krig.

Ja, for det har vært en sak den uken hvor Kristoffer mener at du ikke ville

at han skulle være med i Team Antonsen. Stemmer det?

Ikke noe med at jeg ikke likte Kristoffer, jeg syns han er fleip,

men det hadde noe med at jeg hadde en kandidat som jeg syntes var bedre.

En fjerdemann i teamet som kunne være mer veldrevet, mer rundbøyelig

og mer budsjettorientert enn en Viskhaug.

Hvem var det du heller ville ha med i Team Antonsen enn Kristoffer?

Fra Høyre stortingsgruppe: Jan Tore Sanner.

Ja, men altså, Jan Tore Sanner, han er sikkert innmari flink,

men han er jo veldig forskjellig fra Kristoffer Schau.

Og han er ikke så god til å stole på og kjenne.

Så kan han være utrolig fleipete. Så fleipete at Satan på et tidspunkt

på kvelden på Høyres julebord sa til ham at han skal få jobb i den bimediale mediebransjen NRK.

Sa du det? Ja. Og jeg sa det skulle hete Team Jan Tore Sanner.

Det ville jo blitt et veldig annerledes program enn det vi lagde i vår.

Nei, det ville ikke det, Harald.

Uten Kristoffer ville det blitt noe helt annet.

Team Antonsen med Sanner hadde blitt akkurat det samme programmet

hvis dere hadde hatt samme visjon, målsettingsplattform og strategi.

Da blir programmet likt uansett hvem som er med.

Da kan du bytte ut hvem som vil. Hvis du har samme strategi, visjon og målsettingsplattform,

så blir det uansett nøyaktig like populært.

Harald Eia, kan du ikke være så snill ...

For i julekalenderen min i dag, vet du hva visjonen min var?

Dagens visjon er å få Harald Eia til å forstå viktigheten av målsetting, kjerneverdi og visjon.

Var det dagens visjon? Hvem lager den julekalenderen?

Det er laget av en som heter John G. Bernander, som arbeider som leder i den bimediale mediebransjen NRK.

Din løs i snippen basert på formel 1 fungerer greit.

Eller er du kjempespent på hvilke visjoner og målsettinger det er i kalenderen,

selv om du har laget den selv? Det kan jeg bekrefte. Så nå spør jeg deg, Harald:

Lover du Harald Eia ære å elske tanken om betydningen av visjoner,

målsettingen og strategidokumentet? Lover du Harald Eia å hedre å lese det dokumentet her?

Dette her: NRKs strategiområde og verdiplattformer inngir årtusen, under tittel:

Tanken om veien videre for den bimediale mediebransjen NRK. Kan du love meg det, Harald?

Jeg vil jo gjerne glede deg, det er jo ikke ...

Men det er ikke noe annet jeg kan gjøre feil steden enn å lese den.

Du forstår tydelig og sikkert hvor mye det her betyr for meg, du, Harald.

Det er jo jul, og da hender det at innpakningspapiret revner,

slik at den usminkede tingen kommer fram, da, på en måte.

OK, men det er greit. Jeg lover. Jeg skal prøve å lese det dokumentet.

Jeg er veldig tårebasert akkurat nå. Jeg beklager ...

Jeg blir pipestemmer, egentlig.

Da er altså dagens visjon oppfylt for deg.

Da er visjonen nådd. Da er det bare dagens målsetning igjen.

Å drikke så mye at jeg oppfører meg som apen Julius. Skål.

Jeg har vært sparsommelighetsorientert og tatt vare på miniflasker hver gang

jeg har flydd den med SAS fra Kristiansand.

Nå skal jeg finne meg en heis som spiller Secret Garden,

og så skal jeg kjøre opp og ned heisen.

Nå er det skikkelig god stemning.

Det er alltid skummelt når dere sjefer blir fulle.

Du blir veldig fort full, Bernander.

Jeg er så sliten at jeg blir fort full. Det er Jan Tore Sanner også.

Han blir fort full av den. Ok, ha det bra. Og god jul, Bernander.

Det var midt i julen å ta seg varm på fluejakt. Det er et fleiebasert program, dette her.

Det er for så vidt det. Men god jul, da, min gode jul.

Da er det tid for faste spalte: Hvem har du på mobilen?

Og vi ser på kjentfolks telefonlister.

Det kan jo virke som nok en kjendisfokusert spalte, men for oss

så er dette mer en kommunikasjonssosiologisk undersøkelse

som sier noe om nettverk og makt. Og vi mener dette er noe

som er i offentlighetens interesse, som kjentfolk må finne seg i.

Altså viser de seg fram på TV. Så må det også finne seg at vi grafser i telefonlista deres.

Det er den logikken vi kjører på her i denne spalten.

Vår gjest i dag er på telefonlista mi. Jeg har laget ham bare som Arne.

Jeg har fire barn, jeg. Men det er bare du som er Arne. De andre er Arne og må etter ham.

Og velkommen, ved komplisert innledning i dette her, velkommen i radiostudioet.

Nettopp da, Arne Scheie. Tusen takk.

For de som ikke vet hvem du er: Du har jobbet i en årrekke med sport i NRK,

med fotball og hopp som spesiale, men er også levende opptatt av billedkunst? Eller?

Ja ... Nei, det er ikke det. Jeg har faktisk det.

Jeg syns det er koselig å ha pene ting på veggene.

Du syns ikke det er fint med stygge ting ... Nei, OK.

La oss legge billedkunsten i skuffen. Låse igjen.

La oss se nærmere på den telefonlista di. Vi begynner rett på. La oss se på ...

Hvem har du først på lista di? Ambulanse.

Oi! Du har ambulanse som ...? Hvor? Er det lurt?

Hvis du kjører på jobb hver skapte dag, vinter, sommer, vår, dårlig, godt vær,

så kan det være greit. Kjører man på noen, faller man av sykkelen ...

Så har man mobilen der og kan ...

Men Arne, hvis du ser på telefonlista mi her, så har jeg AAA som første, og et tullenummer.

For det er ofte ... Du lommeringer ofte til den første på lista di, og det er da ambulanse?

Vet du hva lommering er for noe? Ja.

Du tror ikke du har ringt ambulanse mange ganger, og så har de bare hørt ...?

Nei, for jeg låser den, skjønner du, så det er ikke mulig.

Husker du låsen? Har du automatisk lås, eller låser du den manuelt?

Og du husker det hver gang? Ja.

Skulle gjerne ha rassert deg på det hjørnet, men det er greit.

OK, la oss gå videre på lista di, da.

Ja, da er det jo sånn at jeg har ... Jeg har jo ikke de nærmeste i familien,

fordi de har jeg i hodet. Men så har jeg ...

Det er gamle generasjonen. Da bruker du ikke telefonlista? Da ringer du vanlig?

Det er et annet syn på ... For vi har alle, uansett. Du bare de du ikke husker.

På et møte mellom generasjoner. Så spennende!

Så spennende å snakke med gamle folk. Jeg trodde det var kjedelig.

Men jeg har jo ellers ... Venner her. Ja, ja, ja.

Skal vi høre. Det er en som heter Dan Børge, er her. Han er i lunsj.

Og så har jeg noen hoppvenner. Tidligere verdensrekordholder Geir Ove Berg, ser jeg her.

Og så har jeg en tidligere langrennstrener, Inge Bråten,

som for øvrig er fetteren min. Og så har jeg ...

Samlere, samlere. Ja, så har jeg da selvfølgelig på B: Brann.

Du har Brann? Både fotballklubben og ...

Supporterklubben. Og 112.

Hva var det for noe? Hvis det skulle begynne å brenne, ringer jeg 112.

Det er ufarlig, da! Når du skal ringe Brann og takke for i går.

Men du vet, Brann begynner på 5 Bergen. Så du ser det med en gang?

Men du, det virker som ... Er det noen kjente kvinner på den lista?

Er du en av de i Norge med flest menn på lista di, Arne? Og færrest kvinner?

Det tror jeg. Her ser jeg en ny ...

Når jeg går nedover, så har vi en ny olympisk mester her, Bredesen.

Få noen damer, da, Arne. Har du bare menn på lista di?

Her står tannlegen min. Tidligere hopper devoer.

Har du sett tannlegen her? Ja, ja.

Og så De Drillo er her. Og så kusinen min Elisabeth.

Du har kusina di! Det er ikke en kjent person.

Jo, her har jeg en kjent person på E: Ellefsen Karen-Marie.

Du har jo selvfølgelig kva! Det er den eneste kjente kvinnen jeg har.

Er du fra andre ting enn sportsbransjen? Modeller, skuespillere, politikere?

Billedkunstnere? Forfattere?

eh ... det går vel inn ... Ja, jeg har jo selvfølgelig min gode venn Hallvard Flatland.

Ja, det er bra. Har du kontakt med ham nå? Støtter du ham?

Han vil alltid være en venn. Uansett. Sånn er det med mine venner.

De er for alltid mine venner. Det er den gamle generasjonen motsatt Osbord.

Det første jeg gjorde, var å stryke Hallvard fra lista mi.

Men har du en fra næringslivet, kanskje?

Nei ... Jeg har en venn, da, fra Romerike, som jeg ikke vil nevne, som står her.

Tom Lund. Tom Lund står ... Ja, så står jo dagsrevysjefen Grethe Johnsen her.

Ja, ja, ja ... Men du, Arne, du bruker litt lengre tid enn oss på dette her.

Det må vi bare innrømme. Og jeg får jo tekstmeldinger fra deg av og til.

Nei. Leats bra. Leats dårlig. Er du litt dårlig på tekstmelding?

Ja, jeg er litt dårlig.

Bruker du den ordgjettingsfunksjonen, altså den stavekontrollen, som gjetter for deg?

Nettopp. Niks. For jeg husker nemlig at jeg får je istedenfor ja. Jeg minner nå.

Når fikk du mobil, Arne? Jeg fikk den i forbindelse med

verdensmesterskapet på ski i Lahti, i 2001.

Så 3-3 år siden, bare. Da skjønner jeg. Men du sier at du fikk den forbindelsen med VM. Er det sånn ... Du?

Du er litt heldig med å huske ting, for du husker så mange mesterskap.

For i det hele tatt å kunne huske, så må jeg hekte deg på visse ting.

Han ble født da Norge tapte 4-1 mot Sovjet i 75.

Han gjorde det, ja. Samme dagen.

Jeg kom til Ullevål stadion i pausen og spurte om resultatet.

Det var det ingen som forsto. Ja, ja, det er sovjetleder. Unnskyld, jeg har vært på Aker.

Så rakk du pausen. Ja, jeg rakk pausen, da.

Når gifta du deg, da? Mesterskaps...

Nei, det var faktisk rundt treenseieren til Skeid over Viking i cupen.

Ikke nøyaktig fastsatt på en kampdato? Det fins mellomhull her, liksom?

Den gangen vår generasjon giftet oss på lørdager.

Ja, nettopp da var det den gamle Lørs-generasjonen. Dagen før Skeid vant 3-1 over Viking.

Det var i hvert fall en uke etter det, og det var før vi hadde begynt med tippekampene.

Vi begynte ikke med tippekamper før i november.

Nei. Overhodet ikke.

Selvfølgelig. Du, dette var en fin samtale. Jeg har lært veldig mye.

Jeg har lært nesten veldig mye.

Ja, skal vi bare ... Er det noe mer vi skal spørre om her?

Jeg tror vi skal ønske deg god helg.

Og som vanlig så gir vi et nummer til deg. Du skal få Celina Midelfart av oss.

Som nummer etterpå. Det fortjener du, det kan friske litt opp på den telefonlista di.

Altså, da vil jeg gjerne ha Terje Kojedal, så har han ... Har du han?

Ja, greit. Da ordner vi dette. God helg, Arne!

Takk for det! I like måte.

Nordmenn er opptatt av språk, og i den lille Oslo-avisa Gamle Aker Bra, Blad, mener jeg,

som er en lokalavis for Oslo øst, så har du en egen språkspalte, Levi Sakariassen. Velkommen.

Ja, takk skal du ha. Det er hyggelig å få komme hit midt i julestria. Det er ei velsigna tid.

Men det er klart, det er ei tøff og ensom tid for mange å få jula.

Det er jo kontrastenes tid sånn sett, og de som har det bra,

de får det enda bedre, men de som ikke har det så lett, ja, de sliter, men ...

Sånn skal det jo være, tydeligvis, og hvis Vårherre fortsatt følger med på Oslo øst,

så får vi himmelens navn, håpa at vi får oppleve 2005 også, så sånn er det med den saken, ja.

Du har altså en spalte i avisa Gamle Aker Blad.

Ja, det stemmer, jeg påviser på en måte av språklig slurv og unøyaktigheter, men litt hva jeg skal...

Munter tone i bånn, litt pedagogisk innstilt, men alltid med et humør.

Det skal Vårherre sjøl kunne garantere for, så sånn er det med den saken.

Så godt humør hele veien. Det er det viktige.

Kan du ta noen eksempler på noen språklige ting du har tatt tak i og skrevet om?

Ja, det kan jeg, for å ta setninga, for eksempel, kolon:

Hvis jeg skulle ha gjort noen ting innom igjen

Så skulle det ha vært at jeg hadde sett mer til sønnen min

Tatt meg med vare på den

Siste jeg så den, så sto den ned på plata med knekkende knær

Jeg er ikke lagt som en flis

Jeg har ikke vært noe god. Farfar, når han trengte meg, sa ...

Ja, man høster som man sår, er det ikke det man sier? Legg merke til den setninga der.

Jeg sier da: Hvis jeg skulle ha gjort noen-tingen om igjen.

Men det blir riv, ruskende gærent, for at noen-tingen, det heter jo ikke,

for det er jo ikke noe substantiv, så riktigere blir det å si:

Hvis jeg skulle ha gjort noe om igjen her i livet, så skulle det vært at jeg hadde hatt med Mari på sønnen min, hans Ståle.

Vesle krabbehylle, smilte bestandig, var ikke noe vondt en, men jeg så den jo faen ikke, skulle passe spalta.

Språkspalta i Oslo Aker Blad. Jeg ber Vårherre for at jeg får tilgivelse for dette her.

Sånn er det med den saken, da blir det riktigere, hvis jeg sier det sånn.

De setningene du bruker, er det ...? De virker veldig private?

Altså ... I Oslo indre øst så kan vi ikke finne på setninger

og konstruere dem opp og late som du er noe annet enn du er.

Nei, da skal du drive med sånt noe, så må du på andre sida av byen, på vestsida der.

Jeg har sagt setninger sjøl. Som jeg sier hver eneste dag, så er det ekte og genuint.

Da blir det privat uansett. Det er ekte.

Har du flere eksempler på språklig slurv? Det skal jeg love deg, du!

F.eks. hvis du sier følgende setning:

Jeg har fått dette blodet som jeg driver og hoster opp om morgenen

Kona maser, sier jeg må gå til doktoren

Pøts, han sier

Nå smelter jeg meg døra, tør ikke fortelle noe om det andre fanskapen

Jeg går og sliter med klumpen i magen

Så er føleflekken av armen som har vokst så jævlig

Jeg klarer ikke å få armen inn til kroppen lenger

Jeg kan ikke si noe. Vil ikke klage.

Avisa Oslo, Aker Blad, må gå rundt, sier de.

Er jeg så redd for å høre sanninga fra doktoren? Da veit du faen også.

Legg merke til her hva jeg gjør for noe. Jeg sier noe gærent. Jeg sier:

Tør ikke fortelle om klumpen i magen. Riktigere blir det her å si:

Tør ikke fortelle henne om at klumpen gjør at jeg ikke lenger klarer å holde på maten.

At jeg faen ikke har spist på flere uker. Da blir det riktig.

Men dette er vel ikke språklig slurv nå? Nå sa du noe helt annet da du nettopp sa det.

Det er en helt annen setning. Det jeg vil kalle for maten.

Nå skal jeg ikke være kritisk her.

Det er jo slurvinga som gjør at det blir gærent. Det er jo språklig slurv hockeysom.

Jeg veit ikke åssen du definerer språket. Men for oss i indre Oslo øst

så går det ikke an å gjøre det så komplisert at du skiller mellom innhold og det du sier.

Det er språket. Som det snakkes. Jeg forholder meg ikke til akademiske, teoretiske holdninger.

Så du bruker setninger som du selv har sagt, og du mener er slurv? Fra din side?

Ja, der traff du spikeren på huet, sa kjerringa.

Da mannen hennes ned på snekkeren spikra en spiker tvers gjennom penishuet.

Stakkar, han blødde jo nesten halvt i hjel.

For oss i indre Oslo øst så er jo manndomskrafta det viktigste.

Penisen for oss er jo fallossymbolet i indre Oslo øst. Det er litt spesielt.

Altså, i indre Oslo øst så er penis fallossymbolet, på en måte.

Du kan få sagt det presist, du.

Du er leder, veit du! Mye ansvar, men etter at du ble programleder,

så har du også mista kontakten med gutta på gulvet i dette programmet.

Det har de sagt til meg sjøl. Det er ikke noen på gulvet i dette programmet.

Jeg er programleder, og så er det noen gjester. Ja vel, ja.

Jeg har feist noe i så inni granskavet mye

at folk trodde cellulosefabrikken hadde startet opp igjen

inni Oslo, men det hadde ikke det, sier de.

Å nei, fabrikka de har stillet.

Liden av møllegjulet som kverner og gnisser i fra tidlig morgesol

til at kveldskauken går til sin hjemme til knallen.

For at alsken gass skal lyde til hjerteskorna, så skal du få på takken.

For at lasten kan ikke spises til skjellenfresken. Jo da, sa de! Fiskar i børsa, ass!

Å herregud, som har vært en walla som eks.

Da skjønte jeg ingenting av det du sa på slutten.

Nei, der ser du, dere fra vestsida kommuniskeriserer ikke oss østkantfolk.

Og det er en tragedie. Jeg veit da faen. Jeg mista alle illusjoner nok, programleder.

Jeg trudde en gang på arbeidsfolkets framtid en gang i tida, og vi organiserte oss.

Men så gikk vi for langt da, vet du. Blei for kraftstore i,

og fagforeninga blei en klamp på foten for et levedyktig næringsliv, og ...

Har vi lært noe av alt dette? spør jeg. Jeg veit da faen. Kamerat, skål for svingende.

La skålen ligge flat i handa, og drikk din vrange ut som sjøl har laga den. Og søren ...

For det første så skjønner jeg ikke helt hva du sier.

Og for det andre så snakker du veldig skuespilleraktig. Jeg må få lov å påpeke det.

Du veit at disse skuespillerne kommer til oss folk i Indre Øst av og til for å lære folkemål, ass.

Og så hermer de etter oss, da, veit du, og så begynner kanskje vi å herme litt etter dem.

Men hva som er høna, hva som er egget, det må du ikke spørre meg om.

Jeg kan mine ti bud, som jeg pleier å si til medister Lovisa nede på stakteriet der.

Jeg kan mine mossebøker. Og Johannes' åpenbaring har jeg fått ganske snørring på.

Så har jeg kikka litt på disse dødehavsrullene. Lært meg gammalgresk med det samme.

Som jeg sa til medister Lovisa: Det står mangt om ydmyken hellig skrift, men si meg, det skal ikke være sånn

Glemmer man å si at jeg elsker deg, guttungen min.

Selv om pappa kanskje har tatt seg noen øl og drikker bort hele lønningsposen.

Og selve pasen også, jeg bytta bort denne posen med en øl.

Det var veldig trist.

Du ... men du mener at din språkspalte er en språkspalte for indre Oslo øst?

Hvor du har et annet forhold til språk? Ja. Hva ...

Det er ikke så teoretisk, da. Vi rettesetter hverandre på innhold også på ...

Ja, da skal du se, den der Ben Skarskvedtom skal ikke være valsken som han hender.

Nå skjedde ingenting igjen.

Så skal du finne på det som æres.

Jeg vil bare takke for at du kom i studio. Takk er reven, det var ikke så gry.

Ta meg Hanna som er bevisst på at snakkinga klenger, sa du.

Nå kan jeg ikke snakke om muslima, det er det som er selve hjertesaka mi.

Jeg syns det er jævla vanskelige saker. Jeg driver og leser meg opp på det nå.

Jeg jobba litt sammen med det før, før de begynte med disse tennene.

Da drev de og hogga. Takk for at du kom.

Det satses mye på kultur for barn og unge her i landet.

Og nå har Riksteatret sendt deg ut på turné. Bjørn Ivar Dahl, velkommen.

Du kan kalle meg for Bjørni. Ok, Bjørni.

Bare gjør det. Alle kaller meg Bjørni. Hallo, Bjørni! Åssen går det, Bjørni?

Jeg hørte mora di forferdelig trist. Jeg får stikke hjem til dama, skal på kino.

Ring meg da når du har tid, så kanskje du kan finne på noe. Vi får se Bjørni!

Tidsklemma, vet du, Bjørni. Hva skal du på fredag?

Jeg vet ikke. Vi får se Bjørni. Lørdag kan du på lørdag.

Sånn er det. De kaller meg Bjørni.

Du kalles altså derfor for Bjørni.

Men folk som ikke kjenner meg så godt, de kaller meg ikke Bjørni.

For eksempel i banken, når de sender brev, så kaller vi ham Bjørn Ivar Henriksen Dahl.

Og så de der i den foreningen for senskader for FN-soldater i Libanon.

De skriver også Bjørn Ivar Henriksen Dahl.

Men de som kjenner meg, de jeg liker, og de jeg stoler på, de kaller meg for Bjørni.

Alle i kompaniet Libanon kalte meg for Bjørni.

Derfor oppleves det litt kjølig når foreningen for senskader for FN-soldater i Libanon skal skrive.

Så skriver de ikke sånn: Kjære Bjørni, klart vi skal hjelpe deg, gamle kamerat.

Skulle bare mangle etter alt du har vært gjennom i Libanon. De skriver:

Kjære Bjørn Ivar Henriksen Dahl. Vi kan forstå at du har en vanskelig situasjon,

men du kan dessverre ikke gjøre noe mer for deg i din situasjon, bla, bla, bla. Sånn skriver du.

Ok, men dette er litt annet enn det med riksdatterne. Du er altså veteran som FN-soldat i Libanon?

Ja. Treårs fredsvarende styrker. Takk, jeg kjørte rundt i den.

Alltid rett. Alltid pissredd. Redd for Amas og redd for kristen forlangesen.

Så fant man ikke på det hele året.

Da var det helgeperioder at det festa og drakk over Kongerødet i Jerusalem!

Bakhjulet rett ut i patrulje. Der ute på huden: pisser, pisseredd!

Bilstrøm på full guffe for å psyke ut guksa!

Sykere murt med 10 000 tommelstotter på full guffe på høyttaleren på tanksen ...

Uff, dette virker jo sånn veldig tøff opplevelse, men ...

Men det er jo ikke det du har kommet for å snakke om, tross alt.

Det er ikke det. Nei, det er ikke det jeg skal snakke om.

Jeg klarer ikke å få det ut. Plutselig kjørte vi på mine.

Og lufta ble full av sånn maskinkarkul ... Jævla kaos! Bjørni! Bjørni!

Og så er Tobbe liggende der. Hold rundt meg, Bjørni. Jeg fryser, Bjørni.

Det var ikke det, for ... Ja, for du reiser jo for tiden rundt

i regi av Riksteatret med noe helt nytt i Norge. Fortell hva det er.

Jeg driver med standup for barn.

Du har utviklet standup for målgruppen 9-11 år?

Det stemmer. Jeg har en standupforestilling, skreddsyn, for barn mellom 9 og 11 år.

De faller ofte gjennom to stoler. De er for gamle for barne-TV

og så er de for unge for ungdomsunderholdning.

Akkurat som vi gjorde i Libanon. Vi var hardta av israelerne og araberne.

Vi var uønska, derfor har jeg pisserett. Kunne aldri stole på noen.

Hva tror du du gjør med en 19-åring? Du drar din beste venn bort fra kampsonen.

Du drar ham bort, så merker du at han er så lett. Drar ham bort fra kulene.

Og så merker du at han er lett fordi bena hans er sprengt bort! Skjønner du det?

Uff, det er jo helt ... Men tilbake til den standupen du har for barn og unge.

Du har et materiale tilpasset 9- til 11-åringers referanser.

Forestillingen din heter da:

Ja, friminutt varer jo ikke ett minutt, det varer fem eller ti.

Så de spiller jo på det de har opptrådt av. De 4.-, 5.-, 6.-klassingene skal le.

Så må de snakke om ting de kjenner igjen. Kjenner igjen i sitt eget liv. Ferdig med det.

Så har du noen eksempler til et lite uttrakt fra standup-showet ditt for 4.- til 6.-klassinger.

Atter en konge er den siste Ringenes herre-filmen.

Den fikk elleveårsgrense på kino. Er du elleve år nøyaktig kan du se filmen?

Er du en dag under? Nei, da kan du ikke se filmen. Unnskyld meg.

Er det sånn at den dagen du fyller elleve år, så er det sånn ...

Nei, i går kunne du ta skade av deg, men nå i dag er du nøyaktig elleve år.

Og da er du mye mer moden. Her har du billett til atter en konge.

Aldersgang, altså. Merkelige saker, i grunn.

Da drikker jeg litt vann. Går litt rundt på scenen.

Dette må jo være midt i blinken for de unge folka. Midt i blinken for de de er opptatt av, liksom.

Ikke bruk uttrykket midt i blinken.

Noe som var midt i blinken

Som ikke skulle vært der, faen, jeg så ingenting

Jeg var stresset, så hos noen som hadde gevær i hånden

Så trykket jeg, jeg så bare blodfruden

På veggen der

Hjernemassen

Heldigvis så fant vi et gevær og la i hånden

Så ble jeg ikke tatt for det

Jeg vil ikke snakke mer om ... blinken. Men dette med aldersgrense ...

Det må jo falle i veldig god jord hos de unge som sikkert irriterer seg over ...

Fins ikke noe god jord i Libanon. Den lille jorda som er der,

er igjen trukket av blod fra 19 år gamle gutter

som hadde en naiv drøm om at de skulle få et stabilt Midtøsten for jøder og arabere.

Kjenner fortsatt smaken av jord da jeg ble slått i baggen av kranatsjokk!

Det er følelsen av å ligge ansiktet inntil operaen og se folk skrike til deg!

Så hører du ingenting, du ser bare munnebevegelse.

Men den standupen du gjør, altså ... Barna må jo le masse av det.

Tror du ikke det?

Ja, de gjør det. De ler ganske godt, i grunnen.

Så gjør jeg sånn standup-routine når jeg spør dem hva de heter og hvor gamle de er.

Så sier de åtte, for eksempel. Det var en som sa åtte til meg.

Da fikk han flashback. Da begynte jeg å snakke om at jeg drepte en åtteåring av ham.

Det var en bil. Jeg trodde det var en selvmordsbomber som kom mot oss.

Så ropte jeg: Stopp! Han stoppa ikke.

Så jeg tok ut bilen med en rakett. Der satt en far og sønn.

Sønnen var åtte år, akkurat som han hadde ramla, helt forbrent, munnen hans var helt åpen.

Han skrek. Du fortalte dette til ...

Hva skjedde i klasserommet? Da ble det litt stille.

Det var noen som begynte å grine, og da begynner jo jeg å grine av tullen nok.

Og så falt jeg ned på gymsalen der. Akkurat som jeg gjorde den gangen, da jeg så bilen stå i brann.

Unnskyld! Skreik jeg sånn opp.

Dette var jo helt forferdelig. Men så ...

Så snakker jeg litt om aldersgrensen, og hvor komisk det er at man er etter 10.-klasse.

Plutselig begynner du i 1.-klasse igjen. Ja, nå er det koselig. Vi får høre det.

OK, jeg mener du er ferdig med 10.-klasse, folkens. Så har det gått ti år på skole,

kreker du gjennom 9., kommer til 10., og så begynner du på videregående.

Så begynner du i 1.-klasse! Hvor flaut er det, folkens?

Bare treffe kompiser som går i 10.: Halla, åssen går det, Bjørni?

Jeg går i første klasse. Det er veldig slitsomt i første klasse.

Så stopper jeg og går og drikker litt vann. Tar en pause.

Disse observasjonene må jo barna kjenne seg veldig igjen i.

De kjenner seg helt sikkert igjen i det at man begynner i første og ...

Altså ... Jeg kjente dem plutselig. Det var det som skjedde.

Vi røyka litt hasj bare for å få kontroll over skjelvinga.

Plutselig så jeg noen skygger. Jeg bare skjøt vilt rundt meg.

Jeg kjente det blusse igjen kameratene mine.

Det var akkurat som ansiktet deres ikke var der. Så drepte jeg to stykker og såra en.

Kjente det ikke igjen før vi skreik: Bjørni, Bjørni, hva er det du gjør?! Det er meg!

Så ble jeg sendt igjen på perm. Uff.

Det var da jeg begynte å finne på disse tinga da jeg satt der hjemme med underholdning.

For barn, da. Mellom to stoler.

Da fikk jeg tid til å jobbe med det materialet.

Hva er det de unge ler mest av, da?

Da jeg snakker om kjærestegreiene. Det syns de er flaut.

Det kan tenke meg i den alderen det er skikkelig flaut, ja. Få høre.

Jeg sier sånn: Når man liksom får kjæreste, så skal de liksom stikke tunga inn i hverandre, folkens.

Jeg mener, du tørker brusflasker, du gjør det der, ikke sant? Så nikker de, ikke sant.

Når du skal gi en slurk til en annen. Men når det blir kjæreste, da er det sånn ...

Har det vært deilig å smake på litt av spyttet ditt?

Nettopp. Og da går jeg over til å snakke om den smaken av spytt blanda i blod.

Gjør du det?

Jeg prøvde i munnen til en som heter Tobbe, i kompaniet mitt.

Ikke dø fra meg, skreik jeg. Jeg pusta inn igjen, så kjente jeg mummelen bli fullt av blod,

leppene hans var kalde. Det ga meg ikke, jeg var fortsatt dårlig i live.

Jeg måtte bære meg bort fra meg som skreik. Masse blod i munnen.

Hvordan reagerer lærerne og elevene på opplevelsene

fra at Libanon blandes inn i barnesteindupen din, egentlig?

Det varierer litt, da. Det skjedde at det var en jente som hadde en ballong.

Så var det en gutt som tråkka på den, og så sprakk den. Da skvatt jeg av smellet.

Og da frika jeg ut. Alle ned på gulvet!

Så ville ikke rektoren legge seg ned. Så jeg la den i bakken og heiv over den.

Det var bare reint instinkt, så brakk jeg armen på den. Vned, din jævla gok!

Han må ha blitt litt problemer når du brakk armen på rektoren.

Da var det brev, og da var det ikke mye som Bjørni.

Da var det Bjørn Ivar Henriksen Dahl, siktet for vold og alt det der.

Og så det brevet av Foreningen for senskadere for FN-soldater.

Kjære Bjørn Ivar Henriksen Dahl, det var ikke noe Bjørni der heller.

Denne saken kan vi dessverre ikke hjelpe deg noe mer med.

Så jeg ber deg kalle meg Bjørni. Jeg skal gjøre det. Takk for at du kom, Bjørni.

Lykke til med showet ditt videre, og rettssaken og livet ditt generelt.

Jeg ønsker meg til jul å få en hel halvt søvn uten å våkne opp dypt mens jeg svetter og skriker.

Du må holde opp, dette blir så innmari trist.

Har det ikke vært for den selvinga, skulle jeg tatt deg i hånda. Takker for at vi fikk komme.

Har du lyst til å ønske deg en låt? Hva som helst, bare så du får meg til å glemme.

Det kommer Dolly Parton med Jolene. Er den ålreit, eller?

Den spilte vi ut på tanksen når vi sagte den for å skape sånn taiko-stemning!

Og så skjøt vi dem!

Så skjøt vi dem så skreik ut til O'Neill: Gooks!

Den er ganske fin egentlig

Jeg liker den, for jeg har den på den der iPoden min

Som jeg kjøpte i Jerusalem da jeg var på paren

Så da lastet vi den fra nytt

Så den er fin

Men jeg får måtte tenke tilbake likevel

Det hjelper ikke

Det er en stor glede

å ønske velkommen i studio

en som har vært med oss i hele høst

og dette er nå siste programmet

siste gang vi har det her

Hyggelig å ha deg her, Lena, fra Døden på Oslo S.

Hyggelig å være her. Føler meg så trygg her.

Føler ikke noe press til å ligge i skje, bare preike.

Bare dø så langsomt at jeg tror jeg lever. Bare være. Faen. Sorry.

Du leser Bertram BCG, men du er litt nøffel i dag, Lena?

Jeg blir alltid deppa når jula nærmer seg.

De første julekveldene vi hadde hjemme ...

Masse pynt og presanger, mat og gård. Rundt treet, jo da. Klemmer og God jul og fy faen.

Men det du skisserte der med presanger og tre og God jul ...

Det hørtes ut som en veldig hyggelig jul? Gjorde det ikke?

Helt vanlig. Veldig midt på treet. Mora mi: God jul, det er Lena!

Prøvde å smiske med meg og gi meg presanger og akkurat det jeg ønska meg ...

Dagen etter ... Jeg er så glad i deg, jenta mi ... Faen.

Hvorfor er dette så ille, da?

Dagen etter første juledag var det tilbake til akkurat det samme.

Takk for i går, mange fine presanger. Skal vi gå en tur og plutselig bare ...

Så det var det at det bare var på julaften? At det bare var én dag?

Å behandle meg som en prinsesse én dag er i himmelen!

Faen. Jula er som heroin. Først er alt bare digg, kan ikke ha det bedre ...

Alt er bare fryd. Og så er det ganske gammen. Egentlig aller mest gammen.

Nesten ikke noe fryd når jeg tenker meg om. Det er bare gammen.

Hvorfor er det bare gammen? Er det akkurat det med gammen jeg hater med jula?

Gammen, gammen, gammen, jeg hører ikke annet enn gammen.

Så jula er for deg gammen og litt sånn narkotika?

Du blir vant til å få presanger, og så er det nedtur dagen etter

Får du det, er du s... Fy faen, du er så flink med ord!

For sagt det så presist, samtidig så elegant. Du er en skikkelig ordekviblerist.

Faen, hvorfor får ikke du riksmålsprisen vår, Tufte Johansen?

Ja vel, så roter du litt med da og når og hengte og hang og sånn, men hva faen spiller det for rolle?

Når folk dør av overdose hver eneste jævla dag. Faen. Alle vennene mine er borte.

Er det ... De har overdose? Nei, det har ikke noe med overdosedødsfall å gjøre.

Noen venner mine har begynt å studere i utlandet. Noen har flytta tilbake til Larvik.

Du får mye mer for kvadraten der nede enn her i byen. Selv om prisene har gått opp i Larvik.

Men du får anstendige steder for 1,2 mil i Larvik.

Litt avsporing. Er du fra Larvik? Du har veldig kjennskap til Larvik?

Det viser jeg nå. Jeg kommer fra Tjølling, 4 km utafor Larvik.

Tjølling er bare det sjuke stedet. Det eneste man kunne drive med, er idrett, korps, band, politisk ungdomsarbeid.

Teater, kunstverksted, fritidsklubb, dans, kunsthåndverk, rallybane, bowling.

En naturvitenskapelig klubb med tilgang til eget planetarium.

Hvis du ikke ville drive med noe av det, så falt du helt utafor. Fy faen, Tjølling kommune!

Men det virka med et ganske bra tilbud? Jo da, det tilbudet. Alt i orden.

Men fy faen, folka der. Enten så var ressurs med penger, eller så var du frik

med masse radikale meninger, eller så var du nerd med data, eller så var du kristen, eller så var du vanlig.

Men det var ikke plass til sånne som meg, Lena, som var opptatt av andre ting.

Hva var du mest opptatt av? Av meg, Lena.

Så du syns andre var for opptatt av seg selv?

Ja, av seg selv og sine hobbys. Mine jevnaldrende så ikke meg.

Lena ... Så ikke alle de sprø tingene som skjedde med meg.

Jeg var sånn 14 år. Begynte å blø fra underlivet. Helt jævlig.

Det hadde roa seg ned igjen, plutselig. En måned. Men så begynte det igjen å blø.

Akkurat like jævlig. Så ble det bedre igjen. Jeg ble glad som faen. Feira med å suge rektor.

Men så kom det faen meg tilbake igjen, det blodet. Det var helt jævlig.

Er ikke det menstruasjon du snakker om nå? Kall det hva du vil. Blod var og blod blei det.

Kunne stille klokka etter det. Hvis du tar inn jævlig unøyaktig klokke som bare viser datoene.

Du kunne stille kalender da, kanskje, hvis du kan si det mer riktig.

Faens kalendere som går feil. Det er blitt så mye kalendere overalt i det siste.

Samfunnet bare flommer over kalendere.

Mens det er for lite heroin til de stakkarene som står og skjelver ned på Oslo S.

Det er et paradoks, det der.

At det er mye kalender og lite heroin.

Det er ikke urettferdig, jeg har ikke noen løsning på problemet.

Jeg bare påpeker at det er et paradoks, rett og slett.

Men når du nevner kalender, her kommer dagens spørsmål, innsendt av Stine Greaker, Bodø.

Og jeg lurer på hvilke nyttårsforsetter du har for 2005.

Fy faen i helvete, for en frekk megge! Hvorfor var det frekt?

Jeg bare følger nyttårsforsettene mine fra fjor og kaller andre jenter for frekke megger.

Fy faen, det kaller du en søstersolidaritet! Herregud, det er feministene, kan du få billig av meg?

Jeg er så jævlig opptatt av å få flest mulig kvinnelige representanter i bedriftenes styre og ...

Fy faen, for noen jævla horer! Hvorfor sier du det?

Jeg kaller feministene for noen jævla horer.

Så du er flink til å holde nyttårsforsetten din, da.

Og der sprekker jeg ikke, du. Der sprekker jeg aldri.

Tar av bukse, stillongs og truser, så skal jeg suge deg.

Er det nyttårsforsettet ditt også?

Ja. Alle jeg prater med mer enn fem minutter, skal i hvert fall få et tilbud om å bli sugd.

Så hvis jeg glemmer å spørre deg, så har du rett til å få gratis kaffe.

Det er en slags omvendt kaffeavtale, altså? Faen, den sugeavtalen har forvandla seg.

Jævla kjip kaffeavtale. Faen. 2005, faen, jeg gruer meg, faen.

Du frykter det nye året? Jeg frykter framtida, Bård.

Verden går til helvete på første klasse. Hvorfor gjør du det?

Du er så jævla naiv, Bård. Ifølge Statistisk sentralbyrå blir det om 30 år

1,3 arbeidstakere per alderstrygda. Og det er et optimistisk anslag, Bård, faen.

For ei suppe. For ei jævla suppe vi har havna i, Bård.

Kom ikke trekkende med oljefondet, det gjør du faen ikke!

Men oljefondet er jo bra. Jo, er vel og bra penger på bo.

Ja vel, så kan det være uheldig å bruke oljefondet.

Priser og lønninger skyter i hver en inflasjonsspiral. Og så må du devaluere.

Skjønner dere ikke at det å devaluere er som å pisse i buksa for å holde varmen?

Deilig først, jo da, varmt og digg, men så hoffa ...

Så blir det kaldere igjen med en gang.

La meg fortelle hva som skjer. Tisser i buksa. Deilig først, jo da, varmt og digg.

Så faen, så begynner du å kjenne. Litt kjøligere. Fortsatt ikke ubehagelig.

Men så ... Jo, det blir vått, og så kjenner du: Faen, det blir kaldere!

Hva faen er det som skjer? Hva faen i helvete?!

Jeg trodde jeg kunne bli varm av å pisse i buksa!

Der har den samme temperaturen som jeg hadde før.

Og plutselig så begynner det å klø oppå din ... Sånn er det å devaluere.

Er du interessert i økonomi? Er du interessert i økonomi?!

Du er så jævla naiv! Hvorfor er jeg det?

Jeg vet da faen. Jeg bare sier det. Jeg får svare på spørsmålet ditt.

Jeg har alltid likt økonomi og tall. Jeg kunne godt vært økonomisjef i et større firma.

Regnskapssjef eller investeringsrådgiver og så en større grossist og gått i de stilige draktene.

Blitt seksuelt trakassert, så klart. Da var jeg jævla der. Så begynner jeg å knaske beroligende piller.

Men så kommer jeg i butikken og tar et oppgjør med arbeidsmiljøet.

Og jeg får utmerkelsen: Årets miljøskaper går til Eva!

Har det jævlig gøy på julebordet ... Så blir jeg selvfølgelig voldtatt av sjefen, da.

Du må svare på spørsmålet: Hva er ditt nyttårsforsett?

Du hadde ikke svart på det.

Mitt nyttårsforsett for 2005 er å finne g-punktet og fjerne det.

Det er det ikke? Fleip litt mer.

Er du redd for å bli forelska eller kristen gutt?

Redd for den jævla fasaden du har bygd opp med innsamlingsaksjoner,

kristen dobbeltmoral som bare kollapser i sånne jævla billedkorthuset der?

Du er forelska i Lena! Du har lyst til å flytte sammen med Lena til Tjølling!

Hva? Du får meg til å le.

Hva er nyttårsforsettet ditt?

Mitt nyttårsforsett er å ta ut tampongen min og starte et tampongmuseum.

Kom og se tampongen som var inni Lena i ett år og tre måneder!

Kjendistampongmuseum? Kom og se den siste tampongen til Rosenborg i køen!

Den tørre, gamle flisa ... Hva er det for noe, da?

Jeg skulle smugle noe hasj for elg i Dance with a Stranger.

Pakka inn noe prevensjonsmiddel. I noen kondomer, da?

Jeg rota med hva slags prevensjonsmiddel jeg skulle pakke det inn i.

Så jeg tok masse angrepiller og limte det rundt hasjklumpen.

Nå kjenner jeg dette fra hverandre. Nå blir jeg stein og høy med alle angrepillene.

Så kommer jeg ikke til å beholde det. Det lille frøet jeg har inni meg.

Er du gravid? Nei, jeg bare spiste noen solsikkefrø i stad.

Så de små frøa kommer til å spy opp pga. hasjen.

Hva er nyttårsforsettet ditt? Få meg en liten ...

Skjemme den bort, lage kopi av meg sjøl, flytte til Tjølling, bygge hus i haga til mora mi.

Gifte meg med gamlekjæresten min, begynne å tro på Jesus og Gud.

Så går det for langt å bli bondefanga i en sånn karismatisk kristen menighet.

De begynner å utnytte meg, faen! Blir hjernevaska.

Men jeg kommer ut av det evig igjen, så har jeg lært dødsmyadrap halvt i alt.

Hvem er gamlekjæresten din? Muffi og Gacky fra Larvik.

De er to stykker psykiske feier fra 80-tallet.

Folk tror det, men jeg lovte å ikke si det, men de er ikke det.

Faen, nå røpa jeg deg! Nå går hele popdynastiet til helvete!

Unnskyld, Gukki. Unnskyld, Maffi. Unnskyld, Fukki. Sorry, Gnukki. Backy, Zacky.

Hva er det som skjer nå? Jævla hasjen.

Som slår inn så klart Fanders i jævla naivbål.

Det vil ikke bli sugd likevel, så jeg bare sier: God gå, godt knytt og kristenvål!

Det er morsomt. Jeg får en klem, da. Det var koselig, faen.

Vi må bryte inn her for Midt i Terror Squads Lean Back.

For de taster priva over.

Jeg ønsker alle lytterne, eller seerne, som vi liker å kalle dere, veldig god jul.

Det har vært veldig hyggelig å være sammen med dere nå i høst. Vi skal tilbake til TV.

Vi må takke Synnøve Øvrebø, som satt bak spakene i dag,

og Mats Borch Bugge, som plukket musikken. Ellers har masse andre vært med oss i hele høst.

Takk til alle sammen. Og takk til dere som har sendt i mail. Og takk til deg, Harald.

Takk til deg, Bård. God jul, da. Vi ses jo ikke før jul.

Nei, nå. Vi er aldri sammen på fritiden. Vi begynner ikke på 4.9.10.

Nei, vi tar fri de første dagene over nyttår.

Ha det bra. Jeg blir veldig glad i deg.

Transkript